Forumfjas

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har iallfall tatt et valg om å ikke komme med denne idiotiske håndsopprekningen når folk skriker om at bloggen skal stenges. Ei heller bryr jeg meg om folk er interesserte i min, de som får adgang får adgang uavhengig av prikking og juhuing.

Jeg setter min fot der omtrent en gang i uka, så jeg gir beng nå. Men syntes likevel det er merkelig å "forlange" at folk skal kommentere for å kunne ha tilgang til den. Hvorfor det liksom? Må man mene noe om det som står da? Eller har man blogg for å få feedback?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Angående å være en silent reader. Det forplikter tydeligvis å få tilgang til blogger da? Jeg har ikke nok tid til å kommentere alle blogger, og ikke alle interesserer meg voldtsomt heller, på tross av at jeg skummer igjennom noe i ny og ne.

Bør man ta et valg om å ikke være en del av bloggorama da eller?

Jammen i svarte, det er snakk om en helt frivillig del av Internettet, altså. Jeg har en personlig blogg, og er ikke keen på å ha halve forumet der inne uten at jeg vet at de faktisk får noe ut av det, og at ikke folk bare kan lese for å , eh, i mangel av bedre ord, stalke.

Hvorfor folk blir så snurte av det, skjønner jeg virkelig ikke.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg setter min fot der omtrent en gang i uka, så jeg gir beng nå. Men syntes likevel det er merkelig å "forlange" at folk skal kommentere for å kunne ha tilgang til den. Hvorfor det liksom? Må man mene noe om det som står da? Eller har man blogg for å få feedback?

...og ja, bloggen er i stor grad for feedback, mental støtte og hjelp med ting som er kompliserte. I ny og ne (titt og ofte, faktisk!) generell gaah-ing over ting i mitt personlige liv, jobbrelatert og så videre. For ikke å snakke om alle mine utallige nedlegginger av staselige mannebein, og det er jo ikke noe jeg vil spre utover hele Internettet.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Eller har man blogg for å få feedback?

Ja, det kan jo være en del av motivasjonen. Jeg krever ikke at folk skal skrive noe for å kunne lese min blogg - 85 % av de som har tilgang, hører jeg aldri noe fra.

Jeg har bloggen min for at de som leser den skal bære meg gjennom kjipe dager med heiarop og støtte. Og le med meg når noe er morsomt. Jeg tror ikke jeg gidder å late som noe annet engang jeg. Jeg legger ikke ned nok ulike mannebein til det.

:ser snurt/lengselsfullt på pulten i andre enden av rommet:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

...og ja, bloggen er i stor grad for feedback, mental støtte og hjelp med ting som er kompliserte. I ny og ne (titt og ofte, faktisk!) generell gaah-ing over ting i mitt personlige liv, jobbrelatert og så videre. For ikke å snakke om alle mine utallige nedlegginger av staselige mannebein, og det er jo ikke noe jeg vil spre utover hele Internettet.

Pornoblogg? Her på FP?!

[Ru]

Hvorfor tror du bloggene er lukket, Milfrid?




Spøk til side:
Jeg har en personlig blogg. Der deler jeg veldig mye privat og personlige greier, som jeg ikke er interessert i at hvem som helst vet. Derfor består tilgangslisten stort sett av folk jeg har møtt IRL eller kjent på nett i årevis. Listen er høyst dynamisk og endres gjerne etter dagsformen, det er MIN blogg, om MITT liv, MIN jobb, MIN familie og MITT barn, og jeg forbeholder meg en hver rett til å kaste ut folk om de bare leser i bakgrunnen. Og har full forståelse for at folk gjør det samme med meg.
Jeg krever ikke at alle skal kommenter enhvert innlegg, men en gang i blant er det greit med et par ord.

:hvemsomhelst:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg setter min fot der omtrent en gang i uka, så jeg gir beng nå. Men syntes likevel det er merkelig å "forlange" at folk skal kommentere for å kunne ha tilgang til den. Hvorfor det liksom? Må man mene noe om det som står da? Eller har man blogg for å få feedback?

Siden blogger er personlige så er det jo helt forskjellige behov som dekkes gjennom dem. Noen skriver så godt som aldri noe privat og har den veldig åpen, andre skriver kun om svært private ting og ønsker da naturlig nok kun få og aktive lesere.

Poenget er at en blogg er noens og det er bloggeren selv som bestemmer kriteriene.

Jeg synes f.eks det er rart med den "Får jeg se din blogg får du se min"-greia. Noen strever kanskje med alvorlig sykdom og private ting, og da synes jeg det er rart at man må åpne opp for noen som bare legger ut strikkeoppskrifter f.eks Ikke at det er noe galt i å forlange det, jeg synes bare det er merkelig å ikke kunne se at bloggene dekker svært forskjellige behov.

Jeg ønsker meg først og fremst at man kan sette forskjellige tilganger på forskjellige blogginnlegg. Som oftest skriver jeg bare små greier som jeg synes er morsomme og alle som har samme humor som meg er hjertelig velkommen å lese. Samtidig har jeg hatt behov for å skrive mer private blogginnlegg for mer private ting hvor kun de jeg kjenner får lese. Men det blir vel etter hvert.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Hvorfor tror du bloggene er lukket, Milfrid?




.

Min er også lukket...

Jeg forstår behovet for å ha lukket blogg. Jeg har en RL-blogg som kun er tilgjengelig for venner og familie. Jeg krever forøvrig ikke at folk skal kommentere i min blogg, selv om det jo er hyggelig med en kommentar i ny og ne. Jeg er ikke så restriktiv mht hvem som får tilgang, men det bør helst være et nick jeg "kjenner" (altså som er aktiv), og hvis de har blogg selv så er det et lite "krav" at jeg får tilgang i bytte. Bryr meg ikke om jeg er eller ikke er enig med alt denne personen mener på FP. Jeg synes ofte uenighet er mer fruktbart enn enighet i diskusjonssammenheng

[Sitron]

Hvor mange av de som har tilgang til bloggene deres føler dere at dere virkelig kjenner da?

Nå har jeg vært her i åresvis, men jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg kjenner noen her.

Det er kanskje slik at den "harde kjerne" er de som eksisterer på tvers i de lukkede bloggene?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvor mange av de som har tilgang til bloggene deres føler dere at dere virkelig kjenner da?

Nå har jeg vært her i åresvis, men jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg kjenner noen her.

Det er kanskje slik at den "harde kjerne" er de som eksisterer på tvers i de lukkede bloggene?

Mange. Veldig mange, faktisk. Noen av mine kontakter er blant mine aller beste venner IRL også.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mange. Veldig mange, faktisk. Noen av mine kontakter er blant mine aller beste venner IRL også.

Men du er jo med i kjernen.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men du er jo med i kjernen.

Tja, det er et definisjonsspørsmål, men jeg har også kontakter som er bestevenner IRL, og ikke FP-interessert utenom bloggen min i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvor mange av de som har tilgang til bloggene deres føler dere at dere virkelig kjenner da?

Nå har jeg vært her i åresvis, men jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg kjenner noen her.

Det er kanskje slik at den "harde kjerne" er de som eksisterer på tvers i de lukkede bloggene?

Atte jeg føler for eksempel at jeg kjenner deg. Men jeg er litt rar. Jeg mente jo at bildet av datteren din lignet innmari på deg helt til det gikk opp for meg at jeg aldri har sett deg. :sprø:

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mange. Veldig mange, faktisk. Noen av mine kontakter er blant mine aller beste venner IRL også.

Og eneste for min del egentlig.

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Er det nå man innrømmer at man har blitt så nysgjerrig at en må teste alle blogger for å se hvor man har tilgang, selv om man egentlig ikke er interessert?

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men du er jo med i kjernen.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Tja, det er et definisjonsspørsmål, men jeg har også kontakter som er bestevenner IRL, og ikke FP-interessert utenom bloggen min i det hele tatt.

Er du ikke med i kjernen bare fordi du har et liv utenom fp nåh?

[Sitron]

Altså, jeg anser ikke en kjerne i dette tilfellet som noe negativt, sånn for ordens skyld. Det er jo en naturlig ting når folk treffes og bruker tid på hverandre.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg tenker helt motsatt. Jeg liker å lese om livet til Smilefjes og Kaprifol (og mange andre), selv om jeg aldri har møtt dem. Det de deler fra livet sitt har fått meg til å tenke og se ting i nye perspektiver og jeg føler meg ydmyk som får lov til å lese. Andres historie utvider horisonten min og jeg lærer utrolig mye av andre menneskers liv og leven.

Mulig det. At man kan lære noe av det andre skriver i bloggene sine altså. Jeg føler uansett at jeg ikke har tid til å spørre om tilgang til ørtn blogger, lese gjennom de for å se om det er noe der av interesserfor meg, og så, har jeg lært i denne tråden, bør jeg helst kommentere noe også. Litt for stressende for meg. Det er jo rimelig mye å lese her inne også, noe av det er jo også lærerikt.

Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor folk velger å legge ut rimelig private ting på M2, for så å si "Jeg kan ikke si alt her altså, resten står jo i bloggen."
Hvorfor i huleste holdes ikke hele saken inne i bloggen da?

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Pornoblogg? Her på FP?!

Pornoblogg!! Her på FP?!

Korrektur av smilefjesbruk.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mulig det. At man kan lære noe av det andre skriver i bloggene sine altså. Jeg føler uansett at jeg ikke har tid til å spørre om tilgang til ørtn blogger, lese gjennom de for å se om det er noe der av interesserfor meg, og så, har jeg lært i denne tråden, bør jeg helst kommentere noe også. Litt for stressende for meg. Det er jo rimelig mye å lese her inne også, noe av det er jo også lærerikt.

Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor folk velger å legge ut rimelig private ting på M2, for så å si "Jeg kan ikke si alt her altså, resten står jo i bloggen."
Hvorfor i huleste holdes ikke hele saken inne i bloggen da?

For eksempel fordi man vil spørre om et råd til flere enn de som er i bloggen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For eksempel fordi man vil spørre om et råd til flere enn de som er i bloggen?

Vel, jeg vil jo anta at man får bedre råd av de som kjenner 100% av historien, enn de man får av de som bare kjenner 50% ?