"Kresne" unger og usunn mat

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive.

Er det uvanlig altså?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Er det uvanlig altså?

Det er jo motbydelig, da. Jeg vil ikke heller ha smulesmør på brødskiva.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det er jo motbydelig, da. Jeg vil ikke heller ha smulesmør på brødskiva.

Godt å høre. (Det samme med "smørsmuler" i syltetøyet. )

[Filifjonka]

Æsj, ja det er jo enda verre.

[Filifjonka]

Jeg vil ikke ha andres gamle brødsmuler eller påleggsrester i maten min, selvfølgelig.

[turi]

[quote=Desembermamma;810900 (Det samme med "smørsmuler" i syltetøyet. )[/quote]

det er ekkelt!!

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg vil ikke ha andres gamle brødsmuler eller påleggsrester i maten min, selvfølgelig.

Nettopp.
Man har egen skje til syltetøyet, den plukker man opp syltetøyet med, og legger det på skiven uten å være borti, og så smører man syltetøyet utover med sin egen smørekniv.

Smørkniven tar man ikke mer smør enn man spiser på kniven, og smører på skiven og skraper av kniven på skivekanten slik at den er ren og klar til å brukes igjen. Man skraper ikke overskuds-smulesmør tilbake i smørpakken.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Er det uvanlig altså?

Neida, det er jo ikke noe delikat akkurat, det var bare et eksempel på små ting som kunne ødelegge den bittelille matlysten han hadde.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Bokormen; prematur eller?

Nei. Men jeg har faktisk en kompis som ble født i uke 30 eller noe, og han var litt lik på noen områder. Er det vanlig for premature?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er synd dersom det skal være helt tabu å komme med råd bare fordi noen flinke mennesker tar det ille opp (uten grunn).

Jeg kan ikke uttale meg på andres vegne, så jeg tar et eksempel fra eget liv.

Jeg fikk jo en del "gode råd" i årene før sønnen fikk en diagnose. Ikke om matvegring, men om andre ting.

Det var i grunnen ikke de gode rådene som plaget meg. Det var holdningen og den konstante undervurderingen jeg følte at jeg ble møtt med. Antagelser om at jeg var mindre oppegående enn det jeg var fordi problemet vedvarte.

Og rådene ble gjerne presentert både en og to og tretten ganger fra de samme. Det å ikke bli trodd når man takket for rådet og sa at man virkelig hadde prøvd, var heller ikke en grei følelse.

Gode råd fra folk som ønsket oss og barna vel satte jeg pris på. Selv når de allerede var utprøvd. Det er fordomsfull tankegang om at man ikke engang evnet å ta til deg de rådene etc. som var problemet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er sant, men på slike sårbare tema er det også lett å ta alt i verste mening selv om det ikke er ment sånn. Den der "kaller du meg dårlig mor?" er jo velkjent og jeg kjenner at det er lett å havne der hvis det er tema jeg er sårbar i forhold til.

Hvis du 10 ganger på rad får samme rådet fra samme person som ser ut til å ikke tro deg når du sier at du har prøvd, så vil man kanskje ha grunn til lure på om vedkommende tror du er dum eller en dårlig mor?

"Hadde du fulgt rådet, så hadde problemet vært løst. Altså har du ikke prøvd" ser ut til å være logikken.

[daffy]

Signerer Kie og Glitterchick.

Det er kjempefint at kunnskapsrike mennesker deler av sin erfaring og kommer med gode råd, men det må gjøres med fintfølelse og forsiktighet, spesielt hvis rådene ikke er spurt etter.

For min del hadde jeg en særs trøblete ammehistorie med første barnet. Jeg hadde lest Nylander fra perm til perm, konsulterte ammepoliklinikk, ammehjelpen, 10 ulike helsesøstre (nei, overdriver ikke) diverse småbarnsfora etc, så problemene skyldtes definitivt ikke mangel på kunnskap. Jeg ble derfor etterhvert ganske irritabel når folk jeg var i kontakt med uspurt ramset opp det ene "gode" rådet etter det andre. Helt innlysende ting som "har du prøvd å legge til litt oftere" for eksempel. Eh, ja! Men det var slett ikke alltid jeg kjente for å utbrodere hvorfor vi måtte bruke flaske innimellom, ei heller kjente jeg at jeg hadde en slags forklaringsplikt for folk på nabobordet på cafe på dette.

[Ariel]

Har en sånn venninne selv, men det er lite jeg kan gjøre annet enn å tenke mitt. Eplejuice til alle måltider så de får i seg noe næring i løpet av dagen? Ny , og ønsket, mat rett etter urørt middag? Det hadde ikke skjedd hos meg, men det er nå hennes valg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det er jo motbydelig, da. Jeg vil ikke heller ha smulesmør på brødskiva.

Jeg kan være med på at det er ekkelt (så fremt det er snakk om fremmedes brødsmuler), men det er vel stor forskjell mellom det å mene noe er ekkelt og å brekke seg av synet? Du brukte riktignok ordet "motbydelig", men dog.

Når det er sagt er eldstemannen min ekspert i å etterlate brødsmuler i smøret, så når det er min tur å bruke smøret, "rensker" jeg kantene med kniven til bruk på egen brødskive.

[kris]

Jeg skjønner ikke helt dette med hvorfor det er så "motbydelig" med brødsmuler i smøret, jeg. Det er jo bare smuler rett fra brødskiven - som kommer tilbake på brødskiven igjen? Og smøret i syltetøyet skal jo på skiven med smør? Det er jo ingen som har hatt dette i munnen eller noe, så det har vært i kontakt med spytt og dermed bakterier?

(Jeg rensker ut sånt selv, men det er bare for at det skal se litt mer "ryddig" ut, egentlig. Og jeg tar det på skiven, jeg kaster det ikke.)

[LilleRosin]

Jeg ønsker selvsagt et sunt og variert kosthold for ungene mine. Nå er ikke de av de mest kresne, men en del glir vanskelig ned. Jeg stresser ikke med det, og tenker som Kirsebær at det glir over. De får tilbudet, de får ikke spesialmat, og de får ikke mer mat før neste måltid (bortsett fra frukt som alltid er tilgjengelig).

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake?

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Det skal smakes. Enkelt og greit.

Enkelt og greit.
Jeg ber mine pent om å smake. Av og til prøver jeg med litt triksing og ordning. En ert er en fjert, lapskaus er apehjerne, rømmesaus er gjørme. Her kommer toget inn i tunellen, en for pappa og en for mamma.
Men av og til fortsetter de å nekte, og da lar jeg det ligge. Og av og til gidder ikke jeg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt.

Når du putter smokken med sukkervann i munnen på skrikerungen, ja da fniser hele FP.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av kris, her.

Jeg skjønner ikke helt dette med hvorfor det er så "motbydelig" med brødsmuler i smøret, jeg. Det er jo bare smuler rett fra brødskiven - som kommer tilbake på brødskiven igjen? Og smøret i syltetøyet skal jo på skiven med smør? Det er jo ingen som har hatt dette i munnen eller noe, så det har vært i kontakt med spytt og dermed bakterier?

(Jeg rensker ut sånt selv, men det er bare for at det skal se litt mer "ryddig" ut, egentlig. Og jeg tar det på skiven, jeg kaster det ikke.)

Det kommer jo litt an på hvem sine smuler det er også da. Det er lettere å takle mannens smuler enn svigerfar sine feks.


Pluss, jeg brekker meg av smør, så er det smørbiter i syltetøyet, så mister jeg helt apetitten. Det finnes ingen god grunn for å ha smør i syltetøyskålen.

[Sokk]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Pluss, jeg brekker meg av smør, så er det smørbiter i syltetøyet, så mister jeg helt apetitten. Det finnes ingen god grunn for å ha smør i syltetøyskålen.

Denne tråden burde omdøpes til "kresne voksne" i overskriften, altså!

[DM]

Alle har vi våre særheter. Så det så. Kom igjen Sokk, fortell meg dine.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kris, her.

(Jeg rensker ut sånt selv, men det er bare for at det skal se litt mer "ryddig" ut, egentlig. Og jeg tar det på skiven, jeg kaster det ikke.)

Jeg også. Jeg synes smøret ikke ser særlig innbydende ut med masse brødsmuler rundt kanten, men bryr meg ikke hvis det er mannen eller ungenes rester.