"Kresne" unger og usunn mat

[bina]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

Og det samtidig med at måltidet skal være hygge, kos og slett ikke tvang?

Vi har vektlagt at måltidet skal være hyggelig. For alle sammen. Det betyr at vi ikke tvinger mat i noen, vi tvinger heller ingen til å smake på noe som helst. På lang sikt er jeg overbevist om at regelmessige måltider og et godt forhold til mat er MYE viktigere enn akkurat om man greide å tvinge ungen til å spise sprengt torsk når han var 2 1/2.

[Kaprifol]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Så du har en teori om at disse finnes? De foreldrene som er så "uopplyste" så de bare serverer pølser til barna? Og du går ut i fra at mange av disse i tillegg vil hevde at barnet er kresent, mens de altså gir dem pølser fordi de er så uopplyste?

Er ikke det å rakke ned på andre, altså?

Jeg vet at det finnes foreldre som serverer svært ensidig mat til barna sine, for eksempel pølser. Jeg kjenner to foreldrepar som har hatt langvarige problemer med kresne barn, og jeg har forstått at det har vært en kjempejobb. Jeg vil ikke rakke ned på dem, men det slår meg at noen foreldre faktisk er uopplyste når det kommer til kosthold. De parene jeg kjenner er begge absolutt oppegående og sosiale, men de virker ikke spesielt godt opplyste på kost. Vi har snakket sammen om kost uten at jeg har forstått dem og deres valg noe særlig bedre for det.

barna jeg kjenner har fått servert medbragte pølser, kjøttboller, pasta og eplejuice hver gang vi har møttes i ulike sammenhenger. Ingen av delene spesielt usunt for så vidt, men jeg synes det er rart at foreldrene gjør dette med store barn over 3-4 år. Tar med mat bort på besøk og serverer egne "retter" som pasta naturell.

[Tallulah]

Gode poeng, Kasia!
Jeg syns det er litt "skummelt" i perioder hvor Glitterbrnet spiser lite. Han er lang og tynn, og har ikke mye ekstra å gå på. Til tider spiser han så lite at han lukter aceton.

Og det er ikke mest skummelt i forhold til om han kommer til å bli underernært, men i forhold til hvordan vi håndterer det. Mat er problematisk for mange,og man vil veldig gjerne at barnet skal utvikle sunne vaner. Men det gjelder både sunne matvarer, og sunt forhold til måltider. Måltider skal ikke huskes med tvang, med gråt, med stadig krangling. Det skal være hyggelig for familien å samles. Også må man veie disse tingene opp mot hverandre. Hvor mye kan jeg pushe, før det oppfattes som ubehagelig for barnet? Liker han virkelig ikke, eller er det bare nykker? Bør han få bestemme dette selv? Tar jeg fra ham viktig integritet hvis jeg sier at han må smake?

Jeg tror det er naturlig for foreldre å bli litt på tuppa i forhold til dette fordi mat er så viktig i vår kultur. Det er ikke bare overlevelse, det er også kos og sosialisering. Og det er vanskelig å vite hvordan man skal sørge for at måltidet blir "sunt" på alle disse arenaene.

Syns jeg i allefall.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dere som foreslår rent kjøtt i stedet for farseprodukter - ærlig talt, dere aner tydeligvis ikke hva dere snakker om her! Det er nettopp konsistensen på farseproduktene som gjør det helt annerledes enn ren kjøtt og fisk, og MYE mer lettspist for barn med trangt halsehull eller som lett brekker seg, for eksempel. Å være kresen handler sikkert for noen om at foreldrene bare har kapitulert og gitt bortskjemte unger akkurat det de vil ha. Men det finnes barn som ikke liker mat. Og barn som har problemer med svelgning. Og barn som har uoppdagede intoleranser.

Når man først har et sånt barn så finnes det mange feil som er utrolig lett å gjøre. Man blir temmelig desperat når barnet ikke spiser. Det apellerer til dype instinkter og er veldig tøft. En feil jeg har sett er at man begynner å stappe på med småspising mellom måltidene: Kjeks og saft, for eksempel. Eller at man ser gjennom fingrene med for mye godteri, fordi det i hvert fall er noe "næring" i det. Dette gjør selvsagt problemet mye verre.

Men at man velger å la middagene ofte være noe barnet liker, det har jeg stor forståelse for. Pølser er ikke kjempesunt, men SÅ ille er det da ikke! Det blir ofte mast om at fiskeboller bare inneholder 50% fisk. So what, om barnet på den måten får i seg 50-100 gram med fisk, med en del vann og mel på kjøpet.

Spiseproblemer er innviklede greier, og det er ikke alle som er så heldige å ha fagfolk rundt seg til å hjelpe.

Jeg tror nok jeg ville gjort mye for å finne sunnest mulig farsemat, pølser fra slakteren, laget kjøttboller selv og fryst ned, etc, men at man ønsker at barnet skal ha i seg litt "solid" mat, det forstår jeg godt.


(Jeg har ikke selv småspiste barn, men jenta mi var veldig småspist så lenge hun ble nattammet, og hadde også problemer med rent kjøtt en god stund. Så de månedene ble det farsemat. Mye hjemmelaget, noe ikke. Sånn var det.)

Hjertens enig. I sin helhet.

[Donald]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hun skrev da at barnet var småspist. Og jeg forsto det sånn at du uttalte deg generelt om foreldre som tok denne enkle utveien.

Men noen barn er småspiste og klarer seg fint på det. Dersom de vokser og trives er jo ikke småspiste barn et problem. Er man småspist fra naturen sin side så er vel variasjon i kosten enda viktigre.

[Harriet Vane]

Jeg er enig med Kaprifol, Kasia og bina og synes Polyanna har et poeng når det gjelder at den eldre garde mener man 1) MÅ spise opp alt 2) MÅ spise mest brød og poteter og at å bare spise det andre er på en måte sløsete, uprotestantisk og vulgært og at 3) den hysteriske fattigdomsbaserte etterkrigstidsmiddagstradisjonen i Norge med at man skal spise opp alt, uansett og at alt annet er uoppdragent, utakknemlig og slemt har skapt mye vondt.

Jeg har vært i kontakt med mange mange voksne som er oppvokst på barnehjem og tvang rundt mat var dessverre ganske vanlig. Og veldig skadelig og krenkende. Min mor vokste opp i tvangsregime og måtte spise opp også etter at hun hadde fått ben i halsen og brakk seg og kanskje til og med kastet opp. Hvorfor? Fordi man hadde dårlig råd og når halvparten av husholdningsbudsjettet gikk til mat så skulle ingenting kastes eller gå til spille, alle skulle spise opp og man husket tider med NØD. Kålrotbiff stekt i tran, liksom.

Jeg kaster MYE mat fra Lilles tallerken, men det er nå bare slik det er, og unger har magesekk så stor som en knytteneve, det skal ikke mye til før den er full. Vi bruker forresten middagstallerner til de voksne og frokosttallerkner til de små. Da blir ikke de voksne fristet til å lesse opp for mye til de små.

[Milfrid]

Jeg tror det er forskjell på kresne og kresne barn. Selv har jeg en som er veldig selektivt kresen, og vi lager ikke spesialmåltider til henne. Hun får det som blir servert, men får lov til å spise mindre. Hun får da ikke annen mat før neste måltid, så får hun heller bare være sulten den tiden. Hvis hun overhode ikke vil spise middag har det hendt at jeg sier at det er ok, og så serverer jeg middagen til henne til kvelds i stedet. Hun får ikke leve på brød og favorittmaten.

Men hadde jeg hatt en unge som knapt spiste og var konsekvent i hva h*n ikke likte/likte (noe datteren vår ikke er), så hadde jeg nok strukket meg noen hakk lengre. Jeg har sett hvordan noen strever med unger som ikke vil ha mat, og jeg kan godt forstå at man blir desperat.

Og SÅ usunt er ikke pølser og fiskepudding. Det er jo ikke akkurat som om man forgifter ungene .

Men om man bare har en unge som trasser litt i matveien, slik vi har, så tror jeg at man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man gir etter og lar dem velge menyen.

[Røverdatter]

Jeg var ekstremt kresen (og tynn) da jeg var liten, og jeg husker veldig godt at det føltes som et overgrep en gang jeg ble tvunget av en barnevakt til å spise lungemos. Jeg var kanskje 4-5 og jeg husker det enda. Hvis hun hadde vært moren min, så tror jeg barndommen min hadde vært traumatisk.

Foreldrene mine brukte mild tvang på matvarer de visste jeg kunne spise uten å grøsse eller brekke meg, men jeg måtte aldri spise noe jeg tydelig mislikte. Og de laget spesialløsninger til meg som eget kjøtt uten saus, tørre kjøttkaker, rå kålrot fremfor kålrabistappe osv. I dag har jeg et helt normalt og greit forhold til mat (bortsett fra at jeg er litt for glad i den).

Vesla er ikke veldig glad i middag og jeg lar henne spise det hun selv vil. Hun blir aldri tvunget til å spise opp alt på tallerken og jeg foretrekker som flere andre i tråden at vi har matro og hyggelige måltider, fremfor å tvinge mat i ungen. Måltider skal være hyggelige og positive for alle, og jeg tror det er det viktigste for å fremme gode matvaner. Med mitt eget forhold til mat som barn i minne, så vil jeg aldri tvinge noen til å spise noe som helst.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Jeg vet at det finnes foreldre som serverer svært ensidig mat til barna sine, for eksempel pølser. Jeg kjenner to foreldrepar som har hatt langvarige problemer med kresne barn, og jeg har forstått at det har vært en kjempejobb. Jeg vil ikke rakke ned på dem, men det slår meg at noen foreldre faktisk er uopplyste når det kommer til kosthold. De parene jeg kjenner er begge absolutt oppegående og sosiale, men de virker ikke spesielt godt opplyste på kost. Vi har snakket sammen om kost uten at jeg har forstått dem og deres valg noe særlig bedre for det.

barna jeg kjenner har fått servert medbragte pølser, kjøttboller, pasta og eplejuice hver gang vi har møttes i ulike sammenhenger. Ingen av delene spesielt usunt for så vidt, men jeg synes det er rart at foreldrene gjør dette med store barn over 3-4 år. Tar med mat bort på besøk og serverer egne "retter" som pasta naturell.

Og dette er problemets kjerne. Du syns det er rart. Skal jeg ta det med farget skrift? Du syns det er rart.

Foreldrene til de fleste barn ønsker barna sine alt godt. Jeg vil også påstå at de fleste foreldre i Norge er godt opplyste om både kosthold, amming og bilsikring. At noen likevel velger på tvers av anbefalinger betyr ikke nødvendigvis at de er uopplyste. Men de har valgt - og kanskje uten å begrunne det for gud-og-hvermann.

Spiseproblemer er veldig sensitivt. Bare tenk på hvordan de fleste mødre i dag reagerer som små vill-dyr hvis besteforeldrene skryter av at barnet er "flink" som spiser mye, eller ber barnet spise "en bit til, for da blir bestemor glad". For ikke å snakke om min favoritt: når bestemor lover gullungen is i premie hvis han spiser opp alt på tallerkenen.

I de perioder hvor vi har hatt "problemer" med mat så har jeg hatt ett intenst ønske til alle andre: HOLD KJEFT! Ikke bland deg borti! Jeg blir så inderlig lei av alle som tror at de skal mirakuløst fjerne alskens "tull" i matveien, enten det er med tvang, med lokkemidler eller sin hjemmelagde økologiske vissvass. Det som LAGDE problemer for oss var først og fremst at "alle" følte de hadde rett til å mene noe, og kommentere, og blande seg borti, og forsøke å overkjøre oss.

Du kan kanskje SE at folk serverer pølser til ungene. Men det betyr ikke at du vet hvor ofte, og slett ikke at du vet HVORFOR. Mange avfeier lett med at "jeg får ikke i han noe annet" - og så sitter sånne som du og mener at de er uopplyste. Bare fordi folk ikke ønsker å utlevere barna sine i plenum, oftest med det stakkars barnet selv til stede.

[safran]

Enig, Kasia. Mat skal ikke være tvang. Man er ikke flink om man spiser maten sin. Man skal ikke tvinges til å spise opp alt, da lærer man jo ikke å lytte til kroppens signaler. Man spiser til man er mett. Her i huset må de smake på alt, men de trenger ikke spise opp alt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

barna jeg kjenner har fått servert medbragte pølser, kjøttboller, pasta og eplejuice hver gang vi har møttes i ulike sammenhenger. Ingen av delene spesielt usunt for så vidt, men jeg synes det er rart at foreldrene gjør dette med store barn over 3-4 år. Tar med mat bort på besøk og serverer egne "retter" som pasta naturell.

Hvorfor er det så ille? Hvis kanskje alternativet er barn som slår seg fullstendig vrange, nekter å spise, hyler, får lavt blodsukker fordi de ikke har spist og går ennå mer i vranglås. Kanskje foreldrene ønsker å ha en hyggelig tid sammen med barnet og dem de besøker og bruker ikke akkurat den anledningen til å være prinsippfast?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvorfor er det så ille? Hvis kanskje alternativet er barn som slår seg fullstendig vrange, nekter å spise, hyler, får lavt blodsukker fordi de ikke har spist og går ennå mer i vranglås. Kanskje foreldrene ønsker å ha en hyggelig tid sammen med barnet og dem de besøker og bruker ikke akkurat den anledningen til å være prinsippfast?

Ja, det tenkte jeg også. Jeg syns faktisk det var ganske lurt å tone ned mat-issues når man er på besøk, og heller la barnet kose seg på linje med de andre.

[Filifjonka]

Jeg syns egentlig ikke det virker som å tone ned mat-issues å ta med egen mat til barna når man skal på besøk. Da skulle jeg hatt et barn med veldig store spiseproblemer, før jeg gikk til sånne skritt.

[Maverick]

Jeg tror det er noe man kan gjøre for å sikre seg at barnet slipper stress i forbindelse med matsituasjoner, og at man skal kunne kose seg sammen.

Det er ikke noe kult for unger heller når det blir masse drama over at de ikke "liker" maten som blir servert, og da er det greit å la de slippe det fra tid til annen.

[Maz]

Sitter og mimrer jeg nå, over en jente jeg kjente når jeg var ca 20. Stedatteren til min storesøster. Hun var ca 6-7 år og spiste kun to ting. Stekt/ grillet grillpølse og loff med nugatti.

Jeg husker hvor sjokkert jeg var over at hun fikk dette. Jenta endte opp som kokk og glad i mat. Kanskje fordi ingen tvang henne.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns egentlig ikke det virker som å tone ned mat-issues å ta med egen mat til barna når man skal på besøk. Da skulle jeg hatt et barn med veldig store spiseproblemer, før jeg gikk til sånne skritt.

Signerer. Herregud, snakk om å lage en "issue" ut av mat ja ....

[Tallulah]

Forresten så var det først når Glitterbarnet fyllte tre at det virkelig satte inn. Før det var han mye mer villig til å prøve ny mat.

Jeg selv ville helst bare spise kokt ris eller spaghetti med ost, smør og salt til jeg var ganske gammel.

[Donald]

Mine barn har tydelig blitt mer farget av andre barn i både skole og barnehage når det gjelder mat. Liker ikke Per så liker ikke Pål, desto større grunn til å skulle smake mener jeg.

[Maverick]

Jeg lurer fortsatt på hvordan man gjennomfører "skulle smake". På en ikke-voldelig måte, både psykisk og fysisk, that is.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg lurer fortsatt på hvordan man gjennomfører "skulle smake". På en ikke-voldelig måte, både psykisk og fysisk, that is.

Det lurer jeg på også.