"Cubus-barn"

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det sitatet fra artikkelen?

Jeg lurer også om det er et sitat i VG-artikkelen.

[Primrose]

Jeg hørte dette på nyhetene i dag tidlig og tenkte at det må være unntaket heller enn regelen. De fleste er vel oppegående nok til ikke å plante slike holdninger og ord hos barna. Vi bor i en kulturell og etnisk miks på østkanten i Oslo og det eneste jeg har merket til at ungene i barnehagen bryr seg om klær er et par av jentene som kun vil gå i prinsessekjoler og hello kitty.

[trøtt]

Vi merker ikke stort til merkepress her. Jeg har barn i alder bhg til vgs. Det var en liten periode eldste nevnte at hun ønsker seg noen merkeklær, tror hun gikk i 7. klasse. Det gikk raskt over og hun gleder seg stort over kupp hun gjør på HM, Cubus, Bik bok osv. På vgs hun går på er det ungdom fra alle deler av byen.

[Polyanna]

Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)

[mkj]

Heldigvis ikke vært borti sånne kommentarer.

Det eneste merket som er litt 'in' her hos oss er WOW, det tror jeg går på 'kulhet' mer enn pris. HM står også høyt i kurs, og det er jo rimelig da.

De blir nok mer og mer bevisste på hvilke klær de ønsker seg. Men for meg går det en grense der hvor det rakkes ned på de som ikke følger trenden.

BM. bor på øvre Romerike, altså et godt stykke nedover på snobbeskalaen, under midten tror jeg.

[Røverdatter]

Jeg tror nesten det er sånt man må ta høyde for når man har barn over en viss alder. Klart det ikke er kult at noen klær har fattig-stempel, men det er jo strengt tatt verken nytt eller spesielt tidstypisk at folk hevder seg med rikdom og fine ting.

Det eneste man kan styre over er seg selv og sine egne barn. Det viktigste for meg å formidle til mine barn er at folk er forskjellige, og at selv om noen sier eller mener noe så trenger ikke det å være riktig for oss. Vi må tåle at andre familier gjør ting på andre måter enn vi gjør. Toleranse rett og slett, og evnen til å tåle at andre har ting og til og med at de brisker seg med det. Utenom dette er det fint små sjanser for å endre kjøpepress blant barn som et generelt problem så lenge vi en gang lever i et forbrukersamfunn uten like.

[Polyanna]

En ting jeg tror vi foreldre ofte glemmer er hvor svart-hvitt unger tenker. Det er utrolig lett at "Her i huset digger vi Liverpool!" hjemme blir til "Man.U. er et bæsjelag!" ute, eller et "la oss gå på Tante Pose og se om de har noe fint. Jeg syns ofte Cubus-klærne ser litt kjipe og billige ut" blir til "Cubus er en skikkelig fattigbutikk!". "Dere skal sitte i beltestol fordi det er viktig for meg at dere sitter trygt og ikke skader dere om dere kræsjer" blir til "foreldrene dine bryr seg ikke om om du DØØR!".

Verdt å huske på når vi automatisk tillegger foreldre skrekkelige holdinger...

[Polyanna]

Kasia skrev mens jeg postet.

Helt enig - man må jobbe masse for å få dem til å se at andres valg også er ok, og det kommer ikke av seg selv.

[lilium3]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)

Veldig enig med Polyanna her - det går på holdninger hos foreldrene, som dessverre barna arver. Som ex. en av gutta på svømmekurset som åpenlyst ler av de andre når de gjør noe "feil"... "jammen pappan min ler også"... - hvor strenge læreren sier med HØY stemme (så drittpappan også MÅ høre) at "her på kursene ler vi IKKE av hverandre, det er ikke hyggelig gjort"

Vi bor i et ganske blandet område, men merker det er noen her som har litt bedre råd enn andre ja. Heldigvis har ikke mine unger blitt smittet av den bølgen. Sliter litt med et nært vennepar som etter vår mening gir barna altfor mye til enhver anledning. Aldri en lørdag uten å handle noe til barna ex. barna trenger aldri ønske seg noe for de får jo alt de peker på. Tenker det blir synd på de barna når de skal begynne å klare seg selv... Og jeg har måttet gå noen runder med våre barn på hvorfor de ikke kan få alt det de andre barna får...

[rine]

Det forundrer meg egentlig ikke at unger snapper opp sånne ting. Det er da f.eks ikke mange som legger ut bilder av klær de har kjøpt på Cubus i shoppingtråden for barn her inne, ikke som jeg har fått med meg iallfall. Synes det går veldig mye i dyrere og mer fancy merker. Jeg tror de færreste foreldre går rundt og sier "stakkars Ole som bare har Cubus-klær" til ungene sine, men jeg tror også de snapper opp mer enn vi er klar over.
Mine unger har ikke så mye klær fra Cubus, men mye fra H&M, og det er vel i samme gata, iallfall hva pris angår? Synes så smått jeg begynner å merke mer krav til merkeklær, spesielt hos elste, og jeg liker det ikke. Samtidig kjøper jeg jo f.eks Bergansjakke til han. Ikke fordi det er et dyrt merke, men fordi det er kvalitet.

[Joika]

Merker ikke noe til sånt her, og jeg tror dette stedet er relativt høyt på raten for hvor det er dyrest å bo i Oslo. Jeg er også alene med barnet og alt det der, men han har ikke noe mindre pene eller dyre klær enn de andre barna, det jeg kan se.

[Mjau]

Syns ikke det er så rart jeg. Se bare hvor opptatt vi er av mote her inne. Det er klart barn blir påvirket av det, på måter vi kanskje ikke helt ser selv.
Samtidig handler det mye om holdninger selvfølgelig. Det er jo langt fra alle med dyre klær som dømmer de i billige klær.

[emm]

Ikke noe tvil om at det brukes mye penger på klær og utstyr til barn i Norge i dag, men å dra inn en enkeltkommentar fra en femåring til en barnehageannsatt i artikkelen? Nesten så jeg må kjøpe VG. Nesten.

Han kan jo ha hørt noe slikt tull fra broren sin på 15 for alt vi vet, jeg har aldri hørt om slikt i så lav alder før, men det betyr jo ikke at det ikke er et voksende problem dette med med barn og klær. Klær og fokus rundt det har jeg forresten opplevd flust av selv i oppveksten, men da som litt eldre. Enten var man en av de som fikk eller så fikk man ikke. Det er en av de tingene man må lære seg å takle, samtidig som man lærer barna å oppføre seg som Polyanna fint beskrev.

Kanskje dette henger sammen med at ungdom får høy kredittkortgjeld, fordi de måtte ha gadgets, kule klær og være med på aktiviteter som alle andre gjorde, hvis ikke fremstod de som fattige? Det skrives jo hist og her i pressen rundt temaet med forskjellige innfallsvinkler, så jeg kan godt tro det er et økende problem at barna våre tenker de skal stupe inn i samme standard eller enda bedre enn det de kommer fra uten å måtte jobbe så mye for det. :avsporer:

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Syns ikke det er så rart jeg. Se bare hvor opptatt vi er av mote her inne. Det er klart barn blir påvirket av det, på måter vi kanskje ikke helt ser selv.
Samtidig handler det mye om holdninger selvfølgelig. Det er jo langt fra alle med dyre klær som dømmer de i billige klær.

på Mjau. At ungar oppfatte dette er hverken nytt eller rart.

Eg prøve på min måte å begrense det så langt som råd, rett og slett fordi eg ikkje gidd bruke mykje pengar på dyre klær til ungane.

[Floksa]

Ok, nå kjenner jeg litt på at bøgda er et ganske fint sted å bo

I garderoben i barnehagen henger Reima og Europris dressene om hverandre og på skolen finnes et godt utvalg av cherrox i alle pris grupper.
Ingen av mine kjenner til at klær er av et bestemt merke. Klær er klær liksom.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ok, nå kjenner jeg litt på at bøgda er et ganske fint sted å bo

I garderoben i barnehagen henger Reima og Europris dressene om hverandre og på skolen finnes et godt utvalg av cherrox i alle pris grupper.
Ingen av mine kjenner til at klær er av et bestemt merke. Klær er klær liksom.

De fleste barn i byen er også sånn altså. Det er mitt inntrykk i alle fall. Det er ikke snakk om merker her hvor vi bor, og det er i Oslo.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Syns ikke det er så rart jeg. Se bare hvor opptatt vi er av mote her inne. Det er klart barn blir påvirket av det, på måter vi kanskje ikke helt ser selv.
Samtidig handler det mye om holdninger selvfølgelig. Det er jo langt fra alle med dyre klær som dømmer de i billige klær.

Poden her vet ingenting om hvilke merke klærne hans har, tror aldri vi har sagt noe som helst om merkene på klærne å han bryr seg ikke.
Så at jeg velger dyre ytterklær til poden er det vel bare jeg som vet, han har null peiling på pris.

Jeg vokste opp på bygda, der var det mye snakk om merkeklær fra 5.klasse

[Dronningen]

Vi bor også i et område der det er er mange kjøpesterke foreldre. Men har enda ikke opplevd (som jeg vet) kommentarer på klær. Det jeg ser av hva barna i klassen går i er helt vanlige klær, og "stilen" i 3.klasse f.eks. er ikke spesielt typisk hos noen. Vi prioriterer vinterdresser og vintersko, men ellers går det mye i både brukt, billig og arv og ebay.

[Miromurr]

Men er det virkelig et nytt fenomen, som det blir fremstilt som i hovedinnlegget (og VG-artikkelen?)? På klassebildet til en venninne på barneskolen var det 14 av elevene som hadde BALL-genser. 14 av noenogtjue. Det er mulig genserne ikke var dyre, men det er klart det var et avsindig merkepress som gjorde at så mange hadde dem. Er det det at merkepresset var så veldig mye tyngre her i byen enn andre steder i landet som gjør at ikke andre har eller har hatt lignende opplevelser? Eller tolker vi det veldig ulikt?

[LittLemen]

Bor på Oslos beste østkant, og har/har hatt barn i barnehage/barneskole/ungdomsskole i bydelen, og har aldri opplevd noe merkepress her. Her er ungene vant til at folk går i sari, hijab, hjemmelaget, klær fra loppemarked, Fretex, billigkjeder og sikkert noe fra dyre butikker også. Mitt inntrykk er at både barn og ungdom her synes alt er greit. Herlig avslappet

Bortsett fra at de minste har hatt hver sin kjoleperiode har mine alltid vært mer opptatt av at klærne er "gode å ha på" enn noe annet. Merker har de aldri hørt om (bortsett fra største, da, som helt sikkert har snappet opp at det finnes navn på klær uten at hun er særlig opptatt av merke, og jeg har aldri hørt hun har snakket om det).