Er du en klemmer?

[Pasta]

Jeg tenkte på saken i går da jeg hadde noen venninner her på besøk. Noen personer er så naturlige i forhold til å klemme, mens andre utstråler "ikke rør meg".

Er du en person som deler ut klemmer i øst og vest, eller er det forbeholdt mann og barn ? Føler du at du har antenner for når det bør klemmes, eller klemmer du alle du kjenner godt ?

[turi]

Mann, barn og barna jeg jobber med, og i sosiale steder, når noen blir glade eller er lei seg.

[Kirsebær]

Jeg er nok en klemmer
Jeg kan godt klemme alle i hele verden, men jeg forsøker å lese den andre personen litt da. Jeg vet at ikke alle er like bekvem med klemming.

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg er nok en klemmer
Jeg kan godt klemme alle i hele verden, men jeg forsøker å lese den andre personen litt da. Jeg vet at ikke alle er like bekvem med klemming.

Samme her. Jeg liker godt å dele ut klemmer og å få dem.
Jeg er derimot ikke like komfortabel med å ta på folk eller bli tatt på.

[Tallulah]

Jeg er en klemmer. Det er ikke alltid jeg rekker å lese den andre personen før det er for sent, men jeg gjør mitt beste. Jeg klemmer kanskje ikke første gang jeg møter noen, men garantert andre gang.

[Fluke]

Jeg er egentlig ikke en klemmer, men prøver å bli det for klemmerne blir så skuffet når jeg trekker meg unna ...

[safran]

Jeg er ingen klemmer. Stort sett. Jeg har overrasket meg selv med å gi klem når jeg egentlig ikke hadde tenkt til det, men stort sett er jeg godt fornøyd med et hei og et smil.

[Gremli Skremli]

Jeg har blitt en klemmer i det siste. Tidligere var det forbeholdt familie og svært nære venner, nå deler jeg ut klemmer til kollegaer og elever også. Men jeg er ikke en sånn som klemmer i hytt og pine (annet enn mamma og min sønn), det er stort sett til spesielle anledninger, når noen virker som de trenger det for eksempel.

[Toffskij]

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

[Benzo]

Jeg er en klemmer og tar ofte på mennesker, men har laaange antenner. Intimsonen, eller hva det nå heter, ble nok flyttet en del da jeg jobbet som frisør. Ble jo vant til å krafse på folk da.

[Susse]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

Signerer

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

Eg og Toffen har vel signert kvarandre på dette spørsmålet før, så kvifor endre på det

[tiddelibom]

Njei. Klemmer gode venner, men håper og tror jeg har antenner til å la være å klemme de som ikke ønsker det.
Klemmer særlig mye på barna mine, og litt på mannen min. Jada, prioriteringene er i orden.

[jane]

Tja, jeg er vel egentlig ingen storklemmer, men jeg deler ut en del klemmer på jobben. Ja, bare til de jeg veit setter pris på det da, og det er egentlig ganske mange. (Jeg jobber på et helsetun/sykehjem.)

Sånn ellers i hverdagen klemmer vel ikke så veldig mye egentlig, det blir for det meste bare til de her hjemme.

Ellers har jeg jo ikke noe i mot at noen vil gi meg en klem da altså, men jeg må innrømme jeg er litt skeptisk til sånne som virkelig roper ut: "Heeeeei!!!!", mens de kommer mot deg med et enormt smil, og åpne armer. Det er nesten litt for mye av det gode for meg altså.

[Doxa]

Ingen storklemmer, men jeg klemmer dem det føles naturlig å gjøre det med.
De som utstråler at de ikke ønsker en klem, får det heller ikke.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Sånn ellers i hverdagen klemmer vel ikke så veldig mye egentlig, det blir for det meste bare til de her hjemme.

Ellers har jeg jo ikke noe i mot at noen vil gi meg en klem da altså, men jeg må innrømme jeg er litt skeptisk til sånne som virkelig roper ut: "Heeeeei!!!!", mens de kommer mot deg med et enormt smil, og åpne armer. Det er nesten litt for mye av det gode for meg altså.

[Aminta]

Jeg er nok en klemmer, men bare på de jeg vil klemme på selvsagt. Jeg klemmer ikke fremmede, og blir nok litt perpleks hvis jeg får en klem første gang jeg møter noen foreks.
Men gode venner, de nærmeste og slikt klemmer jeg støtt, og tar i mot fra da.
Jeg ser også ann personen når jeg blir kjent med nye mennesker, påtvinger ingen klem, for det liker ikke jeg heller.

Avkommet får selvsagt klem og kos hele tiden, hun er kosete av seg også da.
Og jeg er nå en veldig kosete kjæreste, så det er flaks at min også er det.

[Imma]

Jeg er ikke en klemmer.
Prøvde å være det en periode,men nei, det ble for ukomfortabelt.
Er til gjengjeld veldig kosete og sjenerøs med klemmer til de få innvidde

[Hasselnøtt]

Overhodet ikke. Bortsett fra mann og barn.

[livit]

Jeg og hele slekta er klemmere av første klasse