Er du eventyrlysten?

[Pepper Lemon]

Jeg har tenkt en del på dette det siste halve året, om jeg setter pris på eventyr eller ikke. Så nå tenkte jeg å høre hva dere andre tenker om det. Liker du å reise og se nye steder og severdigheter, oppleve rare og kanskje også skumle ting? Eller å smake på ny mat? Prøve nye sporter? Blir du begeistret med tanke på å ankomme et nytt sted uten å vite hva du drar til? Er det gøy å bli kjent med nye mennesker? Å være eventyrlysten innebærer ikke å like alt dette, og det kan også være andre ting jeg ikke har nevnt. Men tenker du på deg som eventyrlysten? Eller er du mer av den trygghetssøkende typen, som helst liker å gjøre det du har gjort før, eller som virker ukomplisert og greit?

Og hva slags type du nå enn er - tar du hensyn til det?

Poll på vei!

[Maverick]

Jah! Alt nytt er gøy. Jeg prøver å lære meg å tøyle en ekstrem rastløshet, men en vakker dag...

[Karamell]

Jeg kan svare nei på det meste av det du spør om, bortsett fra smake på ny mat. Det elsker jeg!

[Pingis]

Jeg er veldig lite eventyrlysten, og vil helst bare ha hverdag hele tida. Triste greier.

[Retz]

Jeg tenker vel aldri på meg selv som eventyrlysten, men innser at jeg er det i forhold til de tingene du nevner. Jeg tenker i retning av mer ekstrem utfoldelse når jeg tenker eventyrlysten, mine egne aktiviteter ser jeg på som ganske normale og nesten mainstream. Hadde jeg klatret K2 eller Ama Dablam så hadde jeg kanskje tenkt på meg selv som eventyrlysten, men mulig min oppfatning av begrepet er noe snever.

[Gaia]

Annet. På noen områder, absolutt. På andre er jeg en skikkelig trygghetsjunkie.

På noen områder utfordrer jeg meg selv, på andre tillater jeg meg selv å bli i komfortsonen.

[Tåtti]

Jeg er det kjedeligste mennesket jeg kjenner i så måte, jeg liker hverdager og det vante. Jeg kan gjerne tenne på en spennende idé, men etter hvert som den synker inn, finner jeg på alt av unnskyldninger for å slippe. Jeg får dekket eventyrlysten gjennom bøker og film.

[007]

Jeg er litt både og.
Jeg liker å reise nye steder og se nye ting, men trives også veldig godt med å reise tilbake til kjente steder, noe som ofte er enkelt når ungene er med. Jeg liker å smake på ny sammensetning av mat jeg liker (kjøttretter/kyllingretter), men jeg liker ikke å smake på ny mat. (Som div. sjømat, gåselever, frosk og snegler.) Jeg liker å treffe nye mennesker, men bare de jeg har interesse av å bli kjent med. Jeg liker noen nye sporter, jeg kunne tenkt meg å lære å danse, men ikke å kaste kule. Jeg liker ikke farlige ting (som å være usikret i store høyder eller sove der det er farlige småkryp), men jeg liker spenning.

[Rose]

Jeg har lyst til å være eventyrlysten men tør ikke Er litt for pysete av meg. Jeg har lyst å reise rundt, å oppleve nye steder men jeg liker ikke for mye spenning

Jeg kan godt smake på nye matretter og slikt, det gjør meg ikke noe.

Er ikke sånn at jeg liker meg best hjemme, jeg er litt rastløs av meg og liker å oppleve nye ting. Men kan nok være en liten bremser også hvis det er noe som virker skummelt.

Så det er vel både og. Drømmer mer kanskje om ting men tør ikke prøve

[Pasta]

Ja til alt, men ønsker å få praktisert mer enn jeg gjør nå.

[Tjorven]

Jeg føler at jeg er eventyrlysten, men på vent for tiden.

Definitivt veldig eventyrlysten pre-barn, og har tro på at jeg skal bli det igjen når ungene bare blir litt større. Både jeg og mannen gleder oss veldig til safari i Afrika, men venter til minstemann er .... 8-10 år kanskje?

Jeg ble oppriktig lei meg da jeg ikke kunne møte på den "idrettsdagen" på jobb da inderne våre skulle lære oss crikett. Og jeg spiste snegler for første gang i forrigårs ( det var alldeles nydelig ... hvis noen lurte).

[Ru]

Ja!

Jeg har riktignok ikke planer om å ete snegler eller hoppe i fallskjerm, men eventyrlysten er jeg. Rastløsheten gir seg visst aldri, men den lar seg stogge.

[him]

Nja? Nei? Jeg vil karakterisere meg selv som nysgjerrig, men ikke eventyrlysten. Og det innebærer for meg at jeg selvfølgelig vil smake på froskelår, men ikke hoppe i strikk. Eventyrlysten, da tenker jeg at det må være et element av (reell eller følt) fare, mens nysgjerrig er å prøve nye ting uten det elementet.

[Guttemammis]

Ja, veldig!
Elsker å reise, nye smaker, nye opplevelser, annerledes mennesker(enn meg selv) osv.,
synd mannen min ikke er der, er vel det som er en del av vår forskjell....

[Appelsin]

Sammenlignet med de fleste andre er jeg nok trygghetssøkende i større grad enn eventyrlysten.

Jeg har en del ting jeg drømmer om å gjøre, men det blir ofte litt etterfulgt av ...når jeg blir eldre/barna blir større.
Jeg er ikke særlig redd og engstelig av meg, så det har ingenting med saken å gjøre.

Jeg har gjort ting som enkelte blir overrasket over, men det er i veldig liten skala og kanskje blir folk overrasket fordi de vet hvor .. kjedelig/trygghetssøkende jeg er.
Foreldrene mine ble f.eks. overrasket over yrkesvalget mitt, og over at jeg dro alene på backpackertur for noen år siden.

Jeg drømmer om å reise mer. Jeg liker å bli kjent med flere mennesker, se nye steder, observere kulturer jeg ikke kjenner. Mat er jeg kanskje litt redd for - mest av redsel for å møte noe jeg ikke klarer å spise, og dermed framstå som uhøflig/utakknemlig. Det er ganske mange sportsgreier jeg kunne ha tenkt meg å prøve - stort sett av friluftskarakter som klatring, brevandring, rafting, padling, og paragliding.

[silje]

Definitivt trygghetssøkende. Og etter barn i enda sterkere grad enn tidligere.
Jeg har vert både i østen og i USA og opplevd å bli redd og utrygg. De opplevelsene gjør at jeg ikke har det minste lyst å reise tilbake med barna.

[Katta]

Jeg er ganske eventyrlysten ja. Opplever gjerne nye ting. Men ikke så eventyrlysten at jeg oppsøker fare.

[Milfrid]

Tja? Jeg var trygghetsjunkie før i alle fall. Men jeg merker at det gjorde noe å flytte til USA. Jeg kuttet på mange måter navlestrengen og har ikke samme behovet for å ha røtter i nabolaget der jeg vokste opp. Jeg liker spennende mat, jeg liker å reise, og jeg tar berg- og dalbaner jeg aldri hadde våget å ta før. Så i praksis er jeg mye er eventyrlysten nå enn før, selv om jeg ikke er den som står aller først i køen for absolutt alt som er nytt og spennende.

[Tallulah]

Nja. Det kommer helt an på hva man mener som eventyrlysten. Jeg reiser gjerne verden rundt til nye steder, men krever en viss grad av komfort og sikkerhet. Sikkert en god del mindre enn mange andre, men definitivt mer enn den jevne backpacker. Jeg smaker på det meste av mat, men har liten interesse av mat man bare serverer til turister som vil skryte av det hjemme; som slangebloddrinker og levende mus. Snegler har jeg spist siden jeg var liten, og har smakt på sprøstekte gresshopper.

Jeg kommer aldri til å kaste meg ut i strikk eller fallskjerm, men er mer eventyrlysten enn de som foretrekker hotell. Så midt på treet.

Mannen min mener for øvrig at jeg er for high maintenance for campinghytter i Sverige, og han hadde rett. Selv om jeg har sovet på harde misjonssenger trukket i plast i et rom fyllt av edderkopper i Afrika.

[Pepper Lemon]

De tingene jeg nevnte i første innlegg var egentlig ment som et forslag til hva eventyrlyst kan være. Jeg antar at folk har en formening selv, om de er av den eventyrlystne sorten eller ei, om det så gjelder helt andre ting. Det kan jo være eventyrlyst bare det å måtte flytte innimellom, fordi det må skje noe.

Selv har jeg funnet ut at jeg ikke er eventyrlysten. Og sliter med at jeg ikke tar hensyn til det, jeg synes støtt jeg havner i situasjoner hvor jeg gjør ting som skremmer vettet av meg, eller er bare slitsomt selv om det er ment å være gøy. Jeg tar meg i å drømme om fred og ro og en støvklut eller en bok. Jeg trodde jeg syntes det var gøy å få oppleve litt av hvert, men egentlig er det altså bare slitsomt.