Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

[Høst]

og starte på nytt igjen, ville du gjort det?

Jeg har med interesse lest at det er i tyveårene man er mest lykkelig. Videre skal småbarnsforeldre være mindre lykkelig enn de uten barn.

http://www.nordlys.no/nyheter/article5711622.ece

Nuvel, jeg har ikke tenkt å ta stilling til akkurat det, alle har vi vel dager hvor vi er mer eller mindre lykkelig, litt avhengig også av andre faktorer enn barn eller ikke barn.

Men dersom du kunne valgt å gå tilbake i tid, til før du fikk mannen og/eller barna, og valgt annerledes - ville du gjort det da?

Jeg spurte noen venninner av meg i går, og alle svarte av typen "selvfølgelig ikke, kan da ikke velge bort barna osv". Jeg har ikke svart meg selv enda, jeg. Misforstå meg rett, jeg elsker ungene mine høyt. Men om jeg kunne valgt livet mitt på nytt, hadde det ikke da fristet å prøve noe annet enn nattevåk og bleieskift? Eller byttet ut mannen med han der spennende og totalt uansvarlige som man overhodet ikke burde ha noen alvorlige forhåpninger om?

Jeg noterte meg forøvrig at ingen av venninnene mine nødvendigvis var svært sjokkert over scenarioet å skulle bytte ut mannen.

[Anne C]

Det eneste jeg angrer på av viktige valg er at jeg skulle ha tatt noe av utdannelsen min i utlandet. Jeg ville på ingen måte ha valgt bort mannen, men hadde vel ønsket meg et noe roligere forhold enn det vi hadde de første 8 årene. For meg har 30-årene vært de beste i mitt liv, og det tror jeg gjelder for mannen også. (Vi ble sammen når jeg var 17 og han 20)

[Nessie]

Dette blir i grunn håpløst å tenke på, for uten mannen og barna jeg har, ville jo livet og erfaringene vært så annerledes. Men jeg har noen ganger tenkt at det i grunn hadde holdt med ett barn. Men det blir jo helt å tenke at man ikke skulle hatt en av de nå.

[Nelly Nickers]

Nei, absolutt ikke.

Men i pessimistiske øyeblikk har det slått meg at jeg ikke burde fått barn, for verden kommer til å gå til helvete uansett og da skulle jeg gjerne sett at de menneskene jeg elsket mest slapp å oppleve det. Men uten barna ville jeg vært mindre lykkelig enn jeg er nå.

Om jeg skulle gjort noe annerledes, ville jeg fått barna tidligere i 20-åra.

[Esme]

Jeg er ekstremt glad i barna mine og gjør virkelig mye for at de skal være trygge og glade og ha en god barndom.

Men jeg synes det koster mye. Det er bare fordi jeg er så glad i dem at jeg gidder alt det her. Jeg hadde et mer tilfredstillende og interessant liv før jeg fikk dem. Ikke at det er noe synd på meg, det går jo over, det er jo sånn noen år mens de er små. Men jeg må si jeg gleder meg til at de blir eldre og litt mer selvgående altså.

Mannen min ville jeg ha beholdt, han steller seg stort sett selv.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ekstremt glad i barna mine og gjør virkelig mye for at de skal være trygge og glade og ha en god barndom.

Men jeg synes det koster mye. Det er bare fordi jeg er så glad i dem at jeg gidder alt det her. Jeg hadde et mer tilfredstillende og interessant liv før jeg fikk dem. Ikke at det er noe synd på meg, det går jo over, det er jo sånn noen år mens de er små. Men jeg må si jeg gleder meg til at de blir eldre og litt mer selvgående altså.

Mannen min ville jeg ha beholdt, han steller seg stort sett selv.

Jeg kunne lett levd et barnløst liv, så fremt jeg fikk velge det selv selvsagt.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ekstremt glad i barna mine og gjør virkelig mye for at de skal være trygge og glade og ha en god barndom.

Men jeg synes det koster mye. Det er bare fordi jeg er så glad i dem at jeg gidder alt det her. Jeg hadde et mer tilfredstillende og interessant liv før jeg fikk dem. Ikke at det er noe synd på meg, det går jo over, det er jo sånn noen år mens de er små. Men jeg må si jeg gleder meg til at de blir eldre og litt mer selvgående altså.

Mannen min ville jeg ha beholdt, han steller seg stort sett selv.

Esme setter så mye bedre ord på det enn jeg gjør selv. Å velge annerledes med hensyn på barn tidlig i livet ville krevd at jeg visste hva det var å ha barn. Hvor omfattende det er både rent praktisk og følelsesmessig. Det blir altså et umulig spørsmål. Hvis jeg, før jeg hadde barn, hadde visst alt jeg nå vet, hadde valget om å få barn eller å la være vært helt umulig, nettopp fordi man ville ha visst hvor mye det koster av innsats og selvutslettelse, men også hvor mye det gir å elske noen så uforbeholdent. Konklusjon: Spørsmålet lar seg ikke besvare.

Ang. mann så har jeg et flott eksemplar. Han har sine bugs, men de fleste andre har flere, tror jeg.

[iben]

Nei jeg hadde ikke valgt noe annerledes der, men kunne av og til tenkt meg å bo en annen plass enn vi gjør..

[Cumulus]

Ville ikke valgt bort mann og barn, men jeg ville valgt rett utdannelse etter gymnaset. Da hadde jeg vært utdannet som det jeg er i dag, men for mange år siden. Dermed hadde jeg sikkert hatt bedre stillingsvern da jeg ble syk....

[Milfrid]

Jeg ville ikke valgt bort verken mann eller barn. Jeg tror det å være lykkeligere uten barn avhenger av at du ikke ønsker deg barn. Jeg ønsket meg barn, ergo tror jeg et liv uten dem ville vært tomt. Dessuten er vi der at småbarnstiden er over, de er mer selvstendige og lette å ha med på ting og tang. Jeg tror det er lettere å ønske seg er barnløst liv når man er midt i den hektiske og altoppslukende småbarnstiden.

Mht mann så kunne jeg ikke funnet et bedre eksemplar, tror jeg.

Men det jeg skulle ønske var at vi ikke traff hverandre så tidlig som vi gjorde, at jeg hadde litt mer erfaring på flere områder, og at vi ikke gikk rett fra studier til hus, barn og jobb. På den andre siden så kommer vi til å være ganske unge og i en god økonomisk situasjon når barna er store nok til å klare seg selv, og kan gjøre alle de spennende tingene da. Vel, med unntak av det med mer erfaring på mannefronten da.

Nei, sånn summa summarum så er jeg fornøyd med der livet har gitt meg.

Men jeg er egentlig litt småskremt over hvor mange av mine venner som synes det er helt ok at mannen er mye borte, "så de kan få fred". Og som synes sex er en litt brysom ting de må ha, mer eller mindre for mannens skyld. Og da snakker vi om par som anser seg som lykkelige.

[Susse]

Jeg skulle beholdt mannen, men ventet minst 5 år med å få barn, reist en masse og jobbet et år eller to i utlandet.

[Bluen]

Jeg burde jo selvfølgelig svare at vi skulle prøvd å få barn tidligere, ettersom det kostet oss såpass mange år og tårer å få det til. På papiret hadde vi muligheten også, ettersom vi hadde vært sammen i nesten 12 år da vi fikk den første ungen. (Eller kanskje vi bare skulle begynt å prøve seinere, så hadde vi muligens ikke trengt å bruke noen av våre beste år på deprimerende forsøk på barnelaging? Bare fått det til på første forsøk som 32-åring i stedet, slik veldig mange rundt oss har gjort.)

[Katta]

Nei, jeg er nok av det fåtallet som er mer lykkelig med barn tror jeg. Jeg liker å ha barn, jeg liker å følge dem opp og jeg har lettere for å ha et sosialt liv med barn på slep enn uten. Tror jeg. Jeg ville ikke byttet ut mannen heller, jeg trives veldig godt sammen med han. Men hvis jeg skulle gjort noe annerledes var det å tenke litt mindre trygghet. At mannen valgte den utrygge, spennende jobben istedenfor den trygge, at jeg valgte arbeidssted ut fra hva jeg ville og ikke hva jeg trodde jeg kunne fikse første gang. Og kanskje et lengre utenlandsopphold eller tre. Og det er ikke sikkert jeg hadde valgt samme utdannelse igjen, men mann og barn hadde jeg ikke byttet ut.

[Bille]

Jeg er definitivt mer lykkelig etter at jeg fikk barn. Jeg har sett lyset og skjønner meningen med livet. Jadda, en klisjé, I know, men sånn er mitt liv. Uten barn var jeg karrierekvinne og dertilhørende utbrent etter hvert. Med barn har jeg prioriteringene i orden oppe i hodet mitt, heldigvis.

Jeg har ingenting jeg tenker at jeg ville gjort annerledes, faktisk.

[Jinx]

Nei jeg ville ikke byttet det bort. Men ventet noen år med å få barn. Jeg tror faktisk jeg ville hatt et veldig meningsløst liv uten barn.

[kokosbolle]

Jeg ville ikke valgt det annerledes mtp mann og barn nei. Men jeg skulle ønske jeg hadde fått studert utenlands. Men, det er fortsatt ikke for sent, jeg bare gjør som regel ikke ting i "riktig" rekkefølge.

[Barbarella]

Nja, jeg skulle nok ønsket at jeg ventet noen år med å få barn og hadde gjort ferdig utdannelsen først i hvert fall.
Ang. mannen min og den retningen forholdet vårt har tatt og ting som har skjedd, så skulle jeg kanskje ønske at jeg valgte en mann som deler flere av mine verdier. Men jeg lider ingen nød, for all del.

[Snippa]

Jeg hadde nok valgt en helt annen utdanning, og ikke gifta meg altfor tidlig med en mann jeg ikke passet sammen med, men jeg ville ikke levd singel eller barnløs, nei,

[Fibi]

Jeg ville aldri valgt det bort, men jeg ville nok valgt annerledes. Jeg ville tatt universitetsutdannelsen tidligere (muligens et annet studie og i utlandet), og vært helt etablert med hus og greier før jeg fikk barn. Det er tøft å være fulltidsstuderende tobarnsmor, og å ikke ha kommet inn på boligmarkedet enda.

[Bomull]

Tror det eneste jeg ville gjort, var å etablere meg litt seinere enn jeg gjorde - dvs. være litt mer på eventyr før jeg slo meg til ro med mannen min. Jeg hadde glatt giftet meg med han på nytt og fått barna mine, men jeg hadde veldig gjerne skullet unngå et par ting underveis og ja ... Lett å være etterpåklok på den måten, men angre på ekteskapet jeg har hatt (har) og barna mine er et ikke-tema!!

På generelt grunnlag ville jeg neppe ha valgt bort verken mann eller barn. Jeg liker å ha en bedre halvdel, og er veldig glad i barn.