Når maten spyttes ut og man sier æsj

[Pelle]

Jeg lurer på hva andre gjør i følgende situasjon med eget barn (man har også en 2-åring som oftest hermer etter alt storebror gjør):

Man har hjemmelagede kjøttboller i vanlig Dolmio pastasaus og pasta. Junior på 5 år er kresen, men spiser både spagetti og lasagne til vanlig, samt kjøttboller. I dag liker han ikke kjøttboller.

Han ønsker at kjøttboller skal tørkes rene for saus, men får beskjed om å isåfall gjøre det selv. Han vil ikke ha kjøttboller, kun pasta. Masse sutring.

Blir oppfordret til å smake, tar en bit, spytter den deretter ut med mye grimaser på tallerknen og sier ææææææææææsj.

Hvordan reagerer andre på slikt?

[Fibi]

Jeg gjør ikke noe vesen utav det, og lar ungen få lov til å spise tørr pasta, eller evt pasta med ketchup. Pleier som regel å la noen av kjøttbollene forbli tørre også, sånn i tilfelle noe slikt skal skje. Mat er ikke noe jeg presser for mye på. Oppfordring til å smake: Ja. La ungen gå sulten fra bordet: Nei.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg gjør ikke noe vesen utav det, og lar ungen få lov til å spise tørr pasta, eller evt pasta med ketchup. Pleier som regel å la noen av kjøttbollene forbli tørre også, sånn i tilfelle noe slikt skal skje. Mat er ikke noe jeg presser for mye på. Oppfordring til å smake: Ja. La ungen gå sulten fra bordet: Nei.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg gjør ikke noe vesen utav det, og lar ungen få lov til å spise tørr pasta, eller evt pasta med ketchup. Pleier som regel å la noen av kjøttbollene forbli tørre også, sånn i tilfelle noe slikt skal skje. Mat er ikke noe jeg presser for mye på. Oppfordring til å smake: Ja. La ungen gå sulten fra bordet: Nei.

Her får de velge, ja, om de bare vil ha spaghetti så får de det, men jeg godtar ikke at de æsjer og sutrer i stor grad.

[Miromurr]

Sier det er fint at han smaker, men at det ikke er lov å si æsj om mat andre liker, og dersom man må spytte ut det man har i munnen skal det gjøres i en serviett. Informerer om at det ikke blir annen mat å få før det er kveldsmat.

[polarjenta]

Her er det helst i forkant at maten ikke likes, men jeg pleier å si at det er greit å ikke like maten, men at man ikke trenger å si æsj og slike ting. De får lov til å si at de ikke liker, sålenge de sier det på en ordentlig måte.

Om det sa fortsetter med æsjing og sutring så sender jeg de fra bordet med beskjed om å komme tilbake når de har bestemt seg for å slutte med en slik oppførsel.

[Arran]

Kjent situasjon. Jeg sier at det er greit å ikke spise det hun ikke vil ha, men at jeg vil ikke høre æsj til mat. Og je goppfordrer til å smake en bit av alt, men tvinger ikke. Spiser hun kun pasta, er det greit, men jeg slår ned på æsjing.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Arran, her.

Kjent situasjon. Jeg sier at det er greit å ikke spise det hun ikke vil ha, men at jeg vil ikke høre æsj til mat. Og je goppfordrer til å smake en bit av alt, men tvinger ikke. Spiser hun kun pasta, er det greit, men jeg slår ned på æsjing.

Men Arran... Det var dine kjøttboller!! DINE! What's not to like?!!!

*dramaqueen*

[Pelle]

Men altså, at man ikke sier æsj til mat har vi jo sagt på en fin måte en million ganger allerede, siden vi stort sett hører det nesten daglig. Og dette var ikke "æsj", men "ææææææssssjjjjjj" *grimaser, sprute med tungen og rynke på nesen meget høylydt*

[Miromurr]

Jeg aner ikke, det er veldig sjelden vi hører æsj her. Så lenge de får velge selv om de spiser eller ikke, og får spytte ut dersom de smaker på noe de ikke liker, så holder det for dem at de kan si at de ikke liker det virker det som.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Jeg aner ikke, det er veldig sjelden vi hører æsj her. Så lenge de får velge selv om de spiser eller ikke, og får spytte ut dersom de smaker på noe de ikke liker, så holder det for dem at de kan si at de ikke liker det virker det som.

Sånn er det her også, ytterst sjelden vi hører æsj med matbordet.Omv i gjør dvt så får han beskjed om at vi ikke sier det.

[Fibi]

Nå er det sjelden vi hører "ææææsj" her, men når det hender sier jeg bare "hysj" og nevner det ikke noe mer. Eventuelt overser.

[Teofelia]

Barn som spytter ut maten og sier æsj, blir bedt om å forlate bordet. Det er 100 % uakseptabel oppførsel her i huset (og har ikke forekommet på mange år nå).

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Barn som spytter ut maten og sier æsj, blir bedt om å forlate bordet. Det er 100 % uakseptabel oppførsel her i huset (og har ikke forekommet på mange år nå).

Vi gir en advarsel før det blir bortvisning. Han har enda ikke måttet forlate bordet, så noe går vel inn

Det er greit å ikke like (etter at man har smakt), han må ha det på fatet sitt når det er tatt på, men han trenger ikke spise noe annet en det han liker. Det er derimot helt fantastisk ugreit å sitte og si "æææææsj", lage grimaser og spytte ut mat og det har vi som sagt gitt tydelig beskjed om. Det er både uhøflig og uappetittelig. :tantesofie:

Tørke av saus og komme med alternativer skjer ikke, jeg lager ikke to middager og jeg tror ikke man kurerer kresenhet med curlingservice og servering av pasta i ketchup hver dag.
Vil han ikke ha noe får han vente til kveldsmat.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Tørke av saus og komme med alternativer skjer ikke, jeg lager ikke to middager og jeg tror ikke man kurerer kresenhet med curlingservice og servering av pasta i ketchup hver dag.
Vil han ikke ha noe får han vente til kveldsmat.

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

Det blir som den gangen jeg skulle lage wok, og tok av endel før jeg hadde på sausen fordi gangen før så hadde ungene klaget på at de ikke likte sausen. Vel, plutselig likte de den likevel og ville slettes ikke ha uten saus.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

Da er vi nok uenige ja.
Vi har også veldig stort fokus på matglede, og mitt barn er heller ikke av den kresne typen. Heller tvert i mot. Men man får ikke utvidet smakssansene sine av å bare spise det samme hele tiden. For å like noe nytt, må man smake noe nytt. Og det må smakes på mer enn en gang. Måltidet blir ett hyggelig samlingspunkt uansett, for det er stort sett noe han liker på bordet og variert blir det når man nettopp ikke lager opp pasta og ketchup som alternativ hver dag, mener jeg
Det at han en sjelden gang får servert middag der han ikke vil ha noe ødelegger neppe hverken matglede eller hyggelig stemning rundt middagsbordet. Jeg tenker at det er fin læring i både å akseptere at man kan bli servert mat man ikke liker og å oppføre seg ved bordet selv om man ikke liker/spiser maten.
Matglede for meg er ikke å produsere barnas favoritter som alternativer til den "ordentlige" middagen. Derimot er jeg helt for at vi alle kan spise hans favorittmat en gang i blandt.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Da er vi nok uenige ja.
Vi har også veldig stort fokus på matglede, og mitt barn er heller ikke av den kresne typen. Heller tvert i mot. Men man får ikke utvidet smakssansene sine av å bare spise det samme hele tiden. For å like noe nytt, må man smake noe nytt. Og det må smakes på mer enn en gang. Måltidet blir ett hyggelig samlingspunkt uansett, for det er stort sett noe han liker på bordet og variert blir det når man nettopp ikke lager opp pasta og ketchup som alternativ hver dag, mener jeg
Det at han en sjelden gang får servert middag der han ikke vil ha noe ødelegger neppe hverken matglede eller hyggelig stemning rundt middagsbordet. Jeg tenker at det er fin læring i både å akseptere at man kan bli servert mat man ikke liker og å oppføre seg ved bordet selv om man ikke liker/spiser maten.
Matglede for meg er ikke å produsere barnas favoritter som alternativer til den "ordentlige" middagen. Derimot er jeg helt for at vi alle kan spise hans favorittmat en gang i blandt.

Jeg synes ikke å gi ungene marsjordre fra matbordet høres spesielt hyggelig ut (sagt av en annen lenger oppe her), men det avhenger jo selvfølgelig av settingen.
Jeg liker bare å legge til rette slik at sånne situasjoner ikke oppstår.
Jeg mener ikke at man skal servere ketchup og pasta hver dag, langt derifra, men dersom det ene barnet virkelig avskyr brunsaus koster det meg lite å koke pølse i vann til henne, og servere de i brunsaus til de andre.
Denne brunsaushateren har heller aldri vært spesielt glad i kokte poteter, så jeg har gjerne hatt andre alternativer til henne.

Dette er eksempler på hva jeg mener med å legge til rette.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Hvordan reagerer andre på slikt?

Jeg hadde tatt barnet passe hardt i armen, fulgt h*n vekk fra bordet og sagt med en stemme som ikke kunne misforståes at ingen(!) omtaler mat som æsj i vårt hus og at h*n kan komme tilbake til matbordet når h*n har lært seg bordskikk. Jeg hadde også gitt bæng i om ungen gikk sulten frem til kvaldsmaten.

:btdt:

[Tjorven]

Hjemme hos oss er det lov til å ikke spise alle deler av maten. Det oppfordres sterkt til å smake, og hvis det er ting vi vet at de egentlig liker så er det ikke full frislipp på pasta/ris.

Det vi er strenge på er at det ikke er lov til å sutre over maten. Det respekterer begge.