Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

[Appelsin]

Jeg har tenkt over dette (også før solhattråden) en stund, for jeg synes det er ganske fortvilende når eldstejenta får sin 8. håndveske eller 4. smykkeskrin (og hun bruker ingen av delene), eller en mengde andre fine søte ting som noen bare måtte kjøpe fordi det var så fint eller søtt. Jeg får dårlig samvittighet av å gjemme det bort, gi det bort eller noe sånt, særlig om det kommer fra besteforeldre som barna mine er så heldige å ha to par av.

Jeg prøver å ønske dem ting som brukes og som det går an å ha relativt ubegrensede mengder av
- som hverdagsklær, perler, tegnesaker, puslespill, bøker, lego og småbiler. Men det funker liksom ikke helt.

[apan]

Jeg er helt enig, og det var jo også jeg som startet den sagnomsuste solhatt-tråden , nettopp av de grunner du nevner. Du er også inne på noe jeg har valgt ikke å trekke inn der (bedre at vi tar det videre her på generell basis), den dårlige samvittigheten over det som bare ligger, det vi ikke får brukt. Det er veldig fremtredende for meg.

Jeg vet faktisk ikke hvordan man skal gjøre det. Selvsagt kan man si fra at man har nok av enkelte ting, og jeg mener jo det egentlig bør respekteres, men man kan ikke nekte noen å gi en gave heller. Mitt beste råd må jo være å fokusere på hvor veldig man ønsker seg disse ANDRE tingene, altså trekke fram andre ønsker veldig sterkt og håpe at det derfor appellerer.

[Toffskij]

Vi har fått besteforeldrene til å spleise på et par reiseprosjekter i bursdagsgave i år, og tidligere har storesøster fått tegnetimer i gave. Sånt synes jeg er fint. Opplevelsesgaver finnes jo i alle størrelsesordener. Teater med besteforeldrene synes ungene er fantastisk, og i Secundas bursdagsselskap i går var den aller mest populære gaven et kinogavekort.

[Røverdatter]

Vi sa ganske enkelt fra da Vesla var baby at vi ikke ønsket at de kjøpte noe særlig til henne utenom jul og bursdag. Det har tatt av for den strømmen av leker og ræl som jeg ser andre sliter med. Selvsagt hender det at noen kommer med noe likevel, men da er det oftest klær eller ting de bruker og trenger. Samtidig er det rom for at de gir ungene noe de selv gjerne vil at ungene skal få.

Jeg syns det er en helt grei beskjed å gi. "Vi vil ikke at ungene skal ha digre berg av leker og unyttige ting som bare blir liggende. Kjøp denslags til jul og bursdag".

Svigers finnes ikke sløsete så de har aldri vært noe problem, mamma kunne fort kommet med Europris-dokker, vesker og plastarmbånd annenhver dag. Så fort hun skjønte at jeg hadde sterke meninger om dette så var det greit for henne å rette seg etter det. Hun spør alltid hva ungene trenger og hva jeg tror er fint at de får. Godt oppdratte besteforeldre er ikke dumt.

[noen]

Vi har gitt beskjed til besteforeldre at ungene har det de trenger av det meste av klær og ting, og at de derfor ikke trenger sånne smågaver. De har hørt ganske godt etter, så det blir lite "dillegaver". Vi har også brukt miljøargumentet - barn kan lære at de ikke trenger overflod av alt, og plastikkræl som går i stykker etter 5 minutter vil vi helst ikke ha. Arveklær og -leker tar vi gjerne imot, og det får vi mye av.

Men det er jammen nok leker og tull hos oss også altså.

[Mariss]

Vi arver masse leker og klær fra venner og familie. Det er fantastisk! Da sorterer mannen og jeg ut masse gamle leker og gir til loppis. På den måten vokser ikke berget sååå mye.... men må innrømme at det kommer nok mer inn enn ut.....

Besteforeldre kjøper ikke leker til barna. Mormor kjøper ikke noenting utenom bursdag/jul. Svigers kjøper endel klær, men det er bare koselig. De liker å shoppe i små, dyre barnebutikker når de er på reise etc.

[Heilo]

Mine foreldre er minste like oppgitte over alle tingene som ungene har som vi er, så de vil helst kjøpe klær eller sportsutstyr til ungene. De trenger jo alltid nye ski, sykler eller lignende. Men det betyr jo ikke at ikke huset flyter over av ting. Barnebursdager er en sikkert kilde til masse rot og ting som er fine først blir ofte til søppel til slutt. Det "verste" likevel er nesten all legoen og playmoen som eldste alltid har ønsket seg, støttet av sine foreldre som synes at det er kjekt med varige leker. For når ting aldri blir ødelagt går det jo heller aldri an å kaste, og nå har vi uendelig mye lego.

[Daisy]

Vi har vel sagt fra til våre foreldre, noe som har medført at de prioriterer å gjøre ting med ungene, f.eks badeland og teater, overnattinger og matlaging. Så dette problemet har vi faktisk ikke. Kan dere ikke snakke med de da?

[Darth]

Jeg tror at de aller fleste barn som har mer enn de trenger har fått de fleste greiene fra foreldrene sine. Den beste måten å hindre at de får for mange ting er kanskje å droppe en del av innkjøpene man gjør selv, heller enn å hindre folk i å gi gaver.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg tror at de aller fleste barn som har mer enn de trenger har fått de fleste greiene fra foreldrene sine. Den beste måten å hindre at de får for mange ting er kanskje å droppe en del av innkjøpene man gjør selv, heller enn å hindre folk i å gi gaver.

Jeg har ubevisst vært en sånn forelder. Jeg har tenkt at de kan få noen få små ting innimellom, og tenkt at da blir det ikke så mye tilsammen. Men jeg har sett at det blir mye uansett. Fordi både jeg og andre gir. Jeg har derfor begynt å heller kjøpe større og færre ting. Men de har uansett mye de ikke bruker. Det er ikke alltid så lett å vite hva som faller i smak når de er små.

Jeg får meg ikke til å pakke bort eller gi bort skikkelige leker selv om de ikke brukes så mye. Plutselig snur trenden og de blir brukt alikevel. Ræl og ødelagte ting kaster jeg. Ofte i smug.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg har ubevisst vært en sånn forelder. Jeg har tenkt at de kan få noen få små ting innimellom, og tenkt at da blir det ikke så mye tilsammen. Men jeg har sett at det blir mye uansett. Fordi både jeg og andre gir. Jeg har derfor begynt å heller kjøpe større og færre ting. Men de har uansett mye de ikke bruker. Det er ikke alltid så lett å vite hva som faller i smak når de er små.

Jeg får meg ikke til å pakke bort eller gi bort skikkelige leker selv om de ikke brukes så mye. Plutselig snur trenden og de blir brukt alikevel. Ræl og ødelagte ting kaster jeg. Ofte i smug.

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks. (Det tok han veldig kort tid å finne ut at mamma heller kjøper blader enn godteri, og det utnytter han maks. Og de bladene har jo utrolig mye ræl i seg, og ikke er det så mye å lese i dem heller.)

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Yeah right.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Kutte ut barnebursdagene, ja. Strålende.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks. (Det tok han veldig kort tid å finne ut at mamma heller kjøper blader enn godteri, og det utnytter han maks. Og de bladene har jo utrolig mye ræl i seg, og ikke er det så mye å lese i dem heller.)

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Jeg synes det kommer mer dritt fra blader enn fra barnebursdager. I barnebursdagene kommer det stort sett ok ting. Det er mye overflødig fjas, men lite som er ubrukelig. Hos min 7-åring er det fjas som slår ann.

Jeg oppfattet deg ikke som moraliserende.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks.

På seg selv kjenner man nødvendigvis ikke andre. At det vanker småting om man blir med på butikken er veldig fjernt fra min verden. Bortsett fra Aftenposten Junior tror jeg barna vår får blader kanskje et par ganger i året. Det er heller ikke andre ekstra småkjøp om de er med og handler, unntatt på lørdager da de får velge lørdagsgodt. (Også da styrer vi stort sett unna godteri pakket inn i diverse plasttull.)

Som barnebursdagsgaver gjør vi som Toffskij - vi kjøper forbruksvarer.

Bøker låner vi på biblioteket. Får de leker til bursdager og jul, er det ting som varer.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

På seg selv kjenner man nødvendigvis ikke andre.

Jeg snakket kun om meg selv, ikke om deg, og ikke om noen andre. Bladene var et eksempel på hva jeg gjør, ikke et eksempel på hva du gjør.

[Carrie]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Min erfaring er at det blir mindre ræl dersom man alltid spør hva bursdagsbarnet ønsker seg, istedenfor å gi egen unge fritt spillerom ifht innkjøp av gave. Og vica verca. Si hva man ønsker seg.

Opplever ofte at noen i nærmeste slekt bare har kjøpt noe til lille, mens vi alltid spør hva de ønsker seg, nettopp for å "treffe" med gaven.

[mkj]

Jeg har akseptert at barnebursdag = mye ræl. Det er en del av pakka. Men jeg prøver å la det stoppe der. Jeg kjøper ikke barbie eller andre plastikkdingser utenom. Jeg har relativt åpen lommebok når det gjelder puslespill og bøker, men leker kjøper jeg aldri uten jul og bursdag. (så godt som - det hender jeg kjøper sesongleker)

[him]

Personlig opplever jeg at dette endrer seg etterhvert som barna blir eldre og mer "spesialiserte". Feks har yngste vært så heldig å få ridesko hos besteforeldrene, og de er såpass dyre at det automatisk blir mindre.

Ellers synes jeg at Darth har et godt poeng i at man kanskje heller bør begrense sine egen innkjøp? (Selv om jeg skjønner at det kan være vanskelig det også, det kommer jo veldig an på når ungene har burdsdag etc. Jeg fatter rett og slett ikke hvordan folk greier å ønske seg vinterklær til jul? For vår del er det for sent på året, våre unger må som regel ha nye klær når sesongen starter. Og vi har ei litt lav jente og ei litt høy. Ikke unormalt høye eller lave, men såpass at de ikke bestandig greier å arve)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg tror at de aller fleste barn som har mer enn de trenger har fått de fleste greiene fra foreldrene sine. Den beste måten å hindre at de får for mange ting er kanskje å droppe en del av innkjøpene man gjør selv, heller enn å hindre folk i å gi gaver.

Det stemmer kanskje for de aller fleste barn, men det stemmer ikke hos oss. Jeg kan si med hånden på hjertet at vi kanskje har kjøpt 10% av de lekene som befinner seg i huset vårt. Jeg ser at vi har mindre enn de fleste andre, men det er likevel altfor mye, og det er svært mye som ikke blir brukt.

Når det gjelder barnebursdager, får vi ikke ræl - men vi får ganske mange ting som er ganske like. Derfor bytter vi ofte en del og kjøper en eller to litt større ting i steden. Dette holder også mengden nede.

Minstemann holder nå på å vokse fra "babylekene" sine, og jeg gleder meg enormt til å få sortert ut, kastet og gitt bort.

Det etiske aspektet i det hele er også en side av saken, men vi prøver å bøte på det med å gi bort ganske mange ting hvert år under Frelsesarmeens juletre. Da vet vi at andre barn får glede av det, og barna våre synes det er veldig stas å være med å pakke inn og reise og legge det under treet.

Bare det at for mye leker er et problem hos mange sier jo litt om kjøpesamfunnet vårt da. Jeg er skeptisk til lekemengder, men jeg er enda mer skeptisk til trender som kommer litt senere i forhold til hva man "må" ha for å være med på skolen. Vi arbeider aktivt for å få barn som ikke måler verdien av andre i materielle goder og som klarer å stå for dette ved å selv ikke ha alt som "kreves". Heldigvis er det mange andre foreldre som er på samme sporet her oppe, og håpet er å unngå "Blærumssosser" om noen år. Og det begynner når de er små - tror jeg.