Kjønnsløs oppdragelse

[C.D]

Hvilke tanker gjør du deg om det?

Trendy med kjønnsløs oppdragelse

[rine]

Jeg liker stort sett ikke trendy ting, så jeg sier Blææh uten å ha lest artikkelen.

[Mauser]

Sjanseløst, spør du meg.

[Madicken]

Som også kjønnsforskeren i artikkelen påpeker: Det å være jente/kvinne er jo en viktig del av min identitet. Dette antar jeg også gjelder mine barn, så da blir det Blææh!

[Chablis]

Tåpelig er min mening.

[SpetakkelRandi]

Ekstremt... ikke trendy...

man trenger bekreftelse på hvilket kjønn man er. Det man heller bør gjøre noe med, er kjønnsrolleproblematikken og mediepresset for jente og gutteleker..

[Mams]

Slik det står i artikkelen blir å dra den aaaalt for langt i mitt hode.
Å ikke skulle fortelle barnet hvilket kjønn det er for at det ikke skal bli en steriotype blir jo teit, det er da mange andre måter å gjøre det på.

[Palmen]

En slik oppdragelse må da fordre en omtrent sektlignende tilværelse uten noen som helst form for interaksjon med uinvidde- for at konseptet ikke skal sprekke? J
Uansett mener jeg dette er tullete.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

En slik oppdragelse må da fordre en omtrent sektlignende tilværelse uten noen som helst form for interaksjon med uinvidde- for at konseptet ikke skal sprekke? J
Uansett mener jeg dette er tullete.

Det samme tenker jeg.

[United]

Skummet gjennom. Det var moderne på 70-tallet også, men da i form av å tilby like leker og sånt. Tøysete. En ting er at det ikke er negativt å ha en identitet, at det er forskjell på folk. Noe annet at når de møter barn i resten av verden, må de tilpasse seg dem eller være utenfor. Da snakker jeg om gutter og biler og jenter og dukker. Jeg var en guttejente, ble oppdratt kjønnsnøytralt (om en kan kalle det det) etter den tidens standard, så jeg vet litt hva jeg snakker om. Nå er jeg voksen, feminin og trives med det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Det var moderne på 70-tallet også, men da i form av å tilby like leker og sånt. Tøysete.

Hæ? Mener du virkelig at dette er tøysete?

Jeg tilbyr sønnen min dukker og bamser, det eneste han bryr seg om er traktorer og fly. Og de to tingene er han til gjengjeld lidenskapelig opptatt av. På den andre siden vil han gjerne ha hårspenne når vi står sammen på badet om morgenen.

Min eldste fikk leker for begge kjønn. Han ignorerte de dukkene hundre prosent. Til slutt bestemte jeg meg for at det er lite miljøvennlig å kjøpe leker de ikke vil ha. Ellers oppdrar jeg ikke barna mine til å bli menn. Jeg blir kjent med dem, ser hva de liker og behandler dem som dem de er uten spesielle hensyn til kjønn.

[nolo]

Som med det meste annet av ekstrem art er jeg skeptisk så det holder. Å gi barna den omsorgen de trenger uavhengig av kjønn er selvsagt. Gutter skal få gråte eller gå i kjole eller lære å brodere eller hva det nå var som var utelukket for guttebarn før i tiden, og jenter må få leke med sverd og gå med slips og hva har du, uten at kjønn kommer i veien, men å holde hemmelig at det finnes ulike kjønn høres bare sløkket ut.

[Inagh]

Altså, en ting er å legge til rette for at barn skal ha like utfordringer og muligheter, uansett om de er jenter eller gutter. Man kan oppmuntre til at gutter velger dukker og jenter velger traktorer, at gutter velger å bli førskolelærere, jenter velger å bli ingeniører - velge fritt ut fra interesser og evner.

Noe helt annet er å innbille seg at de kan viske ut kjønnsidentiteten totalt. Barn vet om de er gutter eller jenter, fra en ganske tidlig alder. Jeg mener og at barn trenger gode rollemodeller for å utvikle sin kjønnsidentitet, og da ikke skulle få kalle pappa for pappa og mamma for mamma, det blir for dumt i mine ører.

Som Smilefjes sine gutter, fikk også Guttungen ei dukke da han var liten - han var vel rundt året. Han så på dukka en gang, han putta den i et hjørne, vendte seg til bilene sine, og så aldri på dukka igjen.

[Puslingen]

Sjarmerande.

Mine tanker er at barn som er oppdratt på den måten, vil få store problemer med å finne sin eigen identitet. Og det er jo den som gjev oss personlighet og byggjer opp det mennesket me er. Små barn er opptatt av å finna sin plass i livet, og med ein kjønnslaus oppdraging må det jo føra til at dei vert forvirra.

[shute]

...

[United]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Om foreldrene evner å gi barna god ballast i form av selvfølelse og trygghet, tror jeg ikke det er noen krise om de er "kjønnsløse" ganske lenge.

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

Da jeg startet var det i hvert fall sånn. Store skoler, om det har noe å si. Og her ser det ut til å være sånn. I barnehagen også, faktisk. De som er 4-6 år.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

Samme her. Førsteklassingen vår, som er gutt, leker nesten mer med jenter enn med gutter. Det er stor overvekt av jenter i klassen.