Nydelig brud med "Pamela"-tatovering

[Carpe Diem]

Var i bryllup i helgen. Fantastisk nydelig brud
Meeeen, hun hadde en tatovering rundt hele overarmen. Noe a la det Pamela Anderson har. Hun tok den for maaaange år siden. Jeg synes den ødela helheten litt.

Hva tenker dere som har tatoveringer?
Tror du at du er like stolt over den/dem, og ønsker å vise dem frem om f. eks 30 år, i penkjolen til litt høytidlige anledninger? Går de alltid av moten? Eller aldri? Har du en som er veldig personlig og har en dypere mening for deg slik at den vil alltid være positiv for deg?

Lurer litt, kom med innspill

[Dixie Diner]

Hver sin smak, noen liker det jo. Jeg husker jeg var på nippet til å ta en sånn på nittitallet for jeg syntes jo det var sååå kuuult!
Veldig glad jeg ikke gjorde det da, det er ikke helt min smak i dag. Nå tok jeg riktignok en tatovering i august 2000, men den kan fint skjules og jeg elsker den fremdeles. Jeg skal ha en til snart og vet hva jeg skal ha, men ikke hvor jeg skal ha den.

[kokosbolle]

Jeg er raus og bryr meg ikke så mye om sånt. Tenker at den tatoveringen forteller noe om historien til bruden (siden det var så lenge siden) og at det kan være vel så fint som å være uten.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Jeg er raus og bryr meg ikke så mye om sånt.

Jeg er også raus, men også forfengelig. Jeg bryr meg ikke om andres tatoveringer, og det er flott om de fremdeles liker dem etter 20 år, men jeg selv er veldig glad for at jeg ikke har latt meg tatovere.

[Acsa]

Tatovering er for meg en svært personlig form for permanent dekorasjon, jeg har selvfølgelig tenkt gjennom plassering og "stil" ifht. hvordan den kommer til å synes til forskjellige antrekk.

Begge de formelle, lange festkjolene mine, som jeg bruker til representasjonsmiddager i forbindelse med et styreverv jeg har, flasher tatoveringa mi. Det er helt gjennomtenkt.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Tatovering er for meg en svært personlig form for permanent dekorasjon, jeg har selvfølgelig tenkt gjennom plassering og "stil" ifht. hvordan den kommer til å synes til forskjellige antrekk.

Samme her. Den jeg har på skulderen kan lett skjules, og flashes sjelden. Den på ankelen synes jeg er nydelig, og jeg flasher den ofte. Den representerer barna, og betyr mye for meg. Den på håndleddet flashes daglig og representerer bachelorgraden min, noe jeg også er veldig stolt av.

Jeg tenker som kokos. Det er en del av henne, og ingen andre behøver egentlig å like det, så lenge hun synes det er helt greit.

[trøtt]

Jeg fikk mange kommentarer på at tatoveringen min ødela inntrykket da jeg prøvde brudekjoler. Jeg syns det er helt greit at andre ikke liker mine tatoveringer, men de er en like naturlig del av meg som resten av kroppen. Jeg hadde ikke behov for å skjule de og heller ikke behov for å fremheve de da jeg giftet meg. Om noen syns det ødela at jeg hadde synlige tatoveringer så er det virkelig ikke mitt problem. Mine er gamle, men jeg velger fortsatt snitt på klær som jeg liker, ikke etter om tatoveringene syns eller ikke.

[rine]

Jeg tenker at tatoveringer er som de fleste andre ting; Noen kler det, andre kler det ikke, uavhengig av hva annet man har på seg sammen med tatoveringen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker at tatoveringer er som de fleste andre ting; Noen kler det, andre kler det ikke, uavhengig av hva annet man har på seg sammen med tatoveringen.

Det Rine sa.

[Carpe Diem]

Bruden er 40 år, og tok tatoveringen når hun var 17 år. Hun er ikke så veldig stolt av den, men det er ikke stort hun kan gjøre med det som hun sier...
Det har hun sagt tidligere.
Den er vel en slags mote tatovering som ble tatt i litt full fart. Kan hende hun hadde tenkt anderledes om den nå, hvis den symboliserte noe spesielt for henne og ikke var en type tatoveringen som "alle "tok på den tiden?

[MammaHeksa]

"Ødelegger helheten"?

Men for å svare; jeg elsker blekk. Alderen kommer ikke til å hindre meg i å skaffe flere tatoveringer. De jeg har er smykker jeg aldri kommer til å miste, jeg blir i godt humør av å se dem i speilet. Koser meg med å farge opp og bygge ut, det er et slags kroppslig evighetsprosjekt.

[Bobbelur]

Nå er min tatovering rimelig fersk, men dersom det blir nødvendig en gang så kan den skjules med en mørk strømpebukse og/eller langt skjørt/kjole. I alle andre anledninger så kommer jeg ikke til å bry meg. Den er valgt med omhu og har mening for meg, og representerer hvem jeg er. Så min går ikke av moten for meg.

[Tallulah]

Jeg liker tatoveringen min, og syns supertatoverte bruder er stilig.

Min er i all hovedsak estetisk, uten dypere mening annet enn at det er en stilart og et motiv jeg liker. Den var allikevel gjennomtenkt, og jeg syns tatoveringer er en del av livet, og syns derfor ikke det er så farlig om de "går av moten".

[Divine]

Personlig liker jeg virkelig ikke tatoveringer, men det er irrelevant. Jeg synes ikke folk skal skjule tatoveringene sine, som de jo mest sannsynlig (og forhåpentligvis) er glade i selv, bare fordi noen andre måtte mene at det ikke "passer seg":

[Tallulah]

Det ligger ho en symbolikk i det også. Tatoveringen representerer en periode i livet hennes.

[Acsa]

Det kan hende, Carpe Diem. Jeg holdt på å tatovere meg som attenåring, det ville i så fall blitt en betraktelig mindre gjennomtenkt og personlig tatovering enn den jeg tok da jeg var trettitre.

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Det kan hende, Carpe Diem. Jeg holdt på å tatovere meg som attenåring, det ville i så fall blitt en betraktelig mindre gjennomtenkt og personlig tatovering enn den jeg tok da jeg var trettitre.

Kan signere det

Holdt på å tatovere meg ganske heftig når jeg var 15 år. Er VELDIG glad for at tilfeldighetene gjorde at jeg ikke fikk gjort det. Smaken/stilen min har endret seg betraktlig siden dengang ...

[OlleVia]

Jeg hadde lyst på en sånn tatovering den gang da, synest de var så kule. Men jeg er jammen glad jeg ikke tok en nå. Hadde nok ikke synest det hadde vært så fint til en vakker brud, men på den annen side, den er en del av henne så sånn er det jo bare.

[Niobe]

Jeg tenkte litt på dette i sommer. Jeg så mange med disse store tribal-tatoveringene i korsryggen, som vel var in for et tiår siden? De så hvertfall påfallende "ute" ut nå. Og det er jo etter ganske kort tid, tatt i betraktning at en tatovering varer livet ut.