Hva slags bordplassering foretrekker du i selskap?

[Timar]

Det er så ulikt hvordan folk tenker rundt bordplassering. Noen tenker at det er en fin måte å mikse folk som ikke kjenner hverandre, men som har mye til felles, andre tenker at man får det hyggeligst mulig med de man kjenner godt fra før.

Hva foretrekker du?

Spesifisier gjerne i tråden om det er noe du absolutt ikke liker, eller setter ekstra pris på!

[kokosbolle]

Et annet kjent fjes er greit, men ikke et must. Litt avhengig av om jeg skal alene eller sammen med mannen. Vi er begge to åpne og glade i å bli kjent med nye folk, men det fordrer jo at de andre rundt bordet er det også.

Jeg kjenner jeg er rimelig glad for at jeg ikke havna på bord med den "rare" fetteren til bruden i det siste bryllupet jeg var i. I andre setning (vi snakket kort sammen før middagen) sa han at min hjemby hadde størst innvandrerandel i Norge. Jeg blir litt paff av folk som er så opptatt av sånt at de forteller det til andre.

Så, bordplassering skal nok ikke være lett, enten det er et hyggelig par eller en gammel tante eller en evig ungkar som skal plasseres.

[Susse]

Greit med noen kjente ikke alt for langt unna, hvor mannen min sitter spiller absolutt ingen rolle.
Det kjipeste jeg vet er når f.eks hver familie blir plassert for seg.

Jeg blir ofte plassert sammen med gamle tanter eller stille snålinger, fordi jeg er så pratsom og blid.

[shute]

Jeg foretrekker å sitte sammen med folk jeg kjenner godt. Inviteres vi til noen som praktiserer utstrakt tvangsmingling og kanskje krydrer det med selskapsleker (gud forby!), vil jeg nok takke pent nei.

Men jeg er hyper-introvert, og har en viss forståelse for at de færreste er som meg - så vi bruker å praktisere en kombo av nye og kjente fjes når vi skal bordsette noen.

[Drømmedama]

Krysset av litt feil, jeg trenger egentlig ikke å sitte ved siden av mannen min selv om det er koselig det også, møter gjerne nye mennesker, men slapper mest av og koser meg med en blanding av kjente og ukjente. Bare kjente er litt kjedelig, bare nye er litt pes. Bare nye kan også være gøy og spennende, men da må jeg være veldig opplagt.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg foretrekker å sitte sammen med folk jeg kjenner godt. Inviteres vi til noen som praktiserer utstrakt tvangsmingling og kanskje krydrer det med selskapsleker (gud forby!), vil jeg nok takke pent nei.

Men jeg er hyper-introvert, og har en viss forståelse for at de færreste er som meg .

Hehe, høres ut som meg jo.

[Drømmedama]

Det viktigste er jo igrunnen at det ikke blir bedrevet selskapsleker.

[Pelen]

Jeg liker å møte nye mennesker, men et eller annet kjent ansikte gjør selvsagt ikke noe.

[Inagh]

Jeg er håpløs på smalltalk og misliker virkelig å sitte til bords med folk jeg ikke kjenner.

[Kirsebær]

Blanding av kjente og ukjente fungerer bra for meg. Men egentlig kan jeg sitte hvor som helst med hvem som helst. Hvor partneren blir plassert er ikke viktig for meg.

[GydaG]

Vingla litt mellom "kjente og ukjente" og "hvem som helst så lenge partneren sitter sammen med meg".
Det verste jeg vet er å komme et sted og så bli plassert sammen med folk jeg ikke kjenner, evt bare vet hvem er. Det går på helsa løs for min del, og ender med tidlig kveld.
Samtidig syns jeg det er litt leit når man i feks bryllup ser at selskapet har delt seg i to leire, og det nærmest er umulig å snakke med noen "fra den andre siden" bortsett fra hvis man møtes på vei ut eller inn på toalettet.

[Magica]

Kjente og ukjente er bra. Da har man alltids noen å snakke med, og store muligheter for å bli kjent med noen nye.

[Input]

Jeg vil sitte sammen med mannen min, utover det er det ikke så viktig. En gang var jeg i et selskap der eks-mannen min ble plassert sammen med en rekke av våre venner, mens jeg (den gangen 23) ble plassert sammen med en haug 60-åringer som kjente hverandre godt fra før. Den bordplasseringen var virkelig dårlig gjort.

[mkj]

I min 30-årsdag hadde jeg trekning av bordkavaler med kortstokkmetoden. Men de fleste var single, og det var en god blanding av ulike 'gjenger' jeg hadde kontakt med, men det ble veldig gøy.

Jeg ville nok ikke gjort det samme nå (snart 12 år senere), nå er vi liksom mer voksen alle sammen. Og de fleste har partner, noe de færreste hadde den gangen. Evt de hadde, men de kom på festen alene.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

En gang var jeg i et selskap der eks-mannen min ble plassert sammen med en rekke av våre venner, mens jeg (den gangen 23) ble plassert sammen med en haug 60-åringer som kjente hverandre godt fra før. Den bordplasseringen var virkelig dårlig gjort.

Noen burde fiskedaskes!

Hvis det er et sted hvor det er jeg som er invitert (altså at jeg kjenner flere gjester relativt godt), så er det ikke så viktig hvor jeg sitter bare det er sammen med hyggelige folk. (Det verste for meg er å havne sammen med folk jeg BURDE kjenne, men som jeg ikke helt husker. )

De gangene jeg har vært i selskap som haleheng til mannen har jeg alltid foretrukket å sitte sammen med ham. Særlig hvis "alle andre" kjenner hverandre godt, og jeg "kjenner ingen".

Hvis veldig få kjenner hverandre er det helt OK å sitte med bare fremmede. Det er noe med å være i samme situasjon som de andre man deler bord med.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Noen burde fiskedaskes!

Hvis det er et sted hvor det er jeg som er invitert (altså at jeg kjenner flere gjester relativt godt), så er det ikke så viktig hvor jeg sitter bare det er sammen med hyggelige folk. (Det verste for meg er å havne sammen med folk jeg BURDE kjenne, men som jeg ikke helt husker. )

De gangene jeg har vært i selskap som haleheng til mannen har jeg alltid foretrukket å sitte sammen med ham. Særlig hvis "alle andre" kjenner hverandre godt, og jeg "kjenner ingen".

Hvis veldig få kjenner hverandre er det helt OK å sitte med bare fremmede. Det er noe med å være i samme situasjon som de andre man deler bord med.

Helt enig med deg, kjenner jeg.

Det er jo en interessant diskusjon det her. Og det er jammen ikke rart at bordplassering er så vanskelig, når ønskene er så utrolig forskjellige. Jeg visste ikke at man egentlig ikke skal sitte sammen med partneren sin i bryllup. Akkurat det tror jeg vi kommer til å gjøre, siden det i mange av de inviterte parene er den ene vi kjenner best, og partneren dermed ikke kjenner så mange. Og så blir det bare halvparten så mange å plassere

[Stine-mor]

Jeg liker å kjenne noen av de rundt meg.

Glemmer ikke et bryllup jeg var i. Der kjente de fleste hverandre, men jeg som ung og forholdsvis nyetablert med mannen (det var hans kusines bryllup), ble plassert på et "sidebord" med brudgommens svenske og danske bekjentskap.. uten et eneste kjent fjes i nærheten.
Jeg kunne se at alle koste seg veldig, men for meg ble dette veldig kjipt.

[vixen]

Kjente, ukjente, ved siden av partner eller ikke. Tema eller ikke. Gi meg selskapsleker og jeg er gledelig ned på det også. :enkel og takknemlig gjest som lett lar seg underholde:

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Kjente, ukjente, ved siden av partner eller ikke. Tema eller ikke. Gi meg selskapsleker og jeg er gledelig ned på det også. :enkel og takknemlig gjest som lett lar seg underholde:

Jeg tror vi får invitere Vixen

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Kjente, ukjente, ved siden av partner eller ikke. Tema eller ikke. Gi meg selskapsleker og jeg er gledelig ned på det også. :enkel og takknemlig gjest som lett lar seg underholde:

Der er jeg også. I en studievenninnes bryllup, der jeg nesten ikke kjente noen, ble jeg plassert sammen med litt ulike folk som jeg kanskje ikke ellers hadde pratet så mye med, men det gikk jo helt greit, og vi pratet fint. Helt til bruden begynte å unnskylde voldsomt for at jeg hadde blitt plassert ved det bordet, først da begynte jeg å tenke på det.