Dikt fra en tid i ditt liv

[apan]

Jeg satt og tittet i en diktsamling av Inger Hagerup akkurat nå, og kom over to dikt som veldig er en tid i mitt liv.

Har du noen slike dikt?

[Ru]

Jeg var fullstendig oppslukt i Jan Erik Vold sine dikt på videregående, og skrev særemne om det.

Akkurat nå er jeg ikke så veldig på dikt egentlig.

[Canisa]

Jeg skrev masse dikt da jeg gikk i 6-9 klasse, og mange av dem ble lest opp i "etter skoletid". Har hatt perioder hvor dikt har betydd mye for meg, og jeg har lest mange diktsamlinger. I min søsters bryllup var jeg toastmaster, og da var det naturlig for meg å bruke endel dikt. Jeg leste blant annet "fattern elsker muttern" av Sven Nyquist. Det er morsomt med masse sannhet!

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Jeg skrev masse dikt da jeg gikk i 6-9 klasse, og mange av dem ble lest opp i "etter skoletid". Har hatt perioder hvor dikt har betydd mye for meg, og jeg har lest mange diktsamlinger. I min søsters bryllup var jeg toastmaster, og da var det naturlig for meg å bruke endel dikt. Jeg leste blant annet "fattern elsker muttern" av Sven Nyquist. Det er morsomt med masse sannhet!

Enig i at det er et godt dikt! Hvis det hadde passet bedre å lese for dattera mi, hadde vi valgt det i bryllupet vårt også. Men det er skrevet av Arild Nyqvist

Jeg har aldri vært veldig opptatt av dikt, men jeg var veldig facinert av "To tunger" på ungdomsskolen (da kjærligheten var trøblete og frustrerende )

[Esme]

Dette diktet minner meg sterkt om NTH-tiden da jeg var svartkledd og bitter 22-åring.

'Resume'

Razors pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp;
Guns aren't lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.

Dorothy Parker

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Dette diktet minner meg sterkt om NTH-tiden da jeg var svartkledd og bitter 22-åring.

Jeg har også vært svartkledd og bitter og i 20-årene på NTH. Det var fra 1986 - 1992.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Men det er skrevet av Arild Nyqvist

Selvsagt!anneklask:

[apan]

Jeg har altså to dikt som minner meg om en tid, begge av Inger Hagerup.

Jeg gav bort dette til ham:

FEM MINUTTER
Lev vel! Nei ikke ennå. - Ser du der?
Vi har jo fem minutter. Sett deg her
i lyset - slik - ditt ansikt må jeg se
og øynene - og kjære du må le!
Jeg vil så gjerne huske nettopp det.

Nå ingen dumme triste ord.
Hysj, kjære, jeg bedrøvet? Ikke spor!
Det var en riktig fin kupe vi fant.
- Hør, vil du tenke litt på meg iblant?
Vi var så lykkelige - ikke sant?

Hvem tror du glemmer først? - Nei, ikke svar!
Se der har konduktøren vinket klar.
Vent litt! Det siste ordet må du si!
Ennå er ingen, ingenting forbi.
Først om et langt minutt er klokken ti.

Å alle ord jeg skulle sagt i kveld!
Går toget alt? Å, bli med likevel!
På gjen - nei, kjæreste, lev vel, lev vel!

Og fikk dette tilbake:

KJÆRLIGHET
De møttes hemmelig. Hvor vondt det gjør
å måtte gjenne seg bak lukket dør,
mens hjertet hugger til hvert øyeblikk:
Skritt i entreen? - Gudskjelov, de gikk!

Han skulle hersket over et palass.
Det skulle ha vært fest og slepne glass
og glade mennesker, musikk og dans.
Og alle skulle visst at hun var hans.

Det blir et fattig hybeleventyr.
De redde, stjålne timene som flyr
og blir til ingenting. Så må hun gå.
I morgen? - Vanskelig å svare på.

Hun bærer jernbyrd for sin kjærlighet
forbi vertinnens fete smil, som vet.
Så smyger hun ned trappen, blek av skam.
Nei, hun vil aldri mere møte ham!

Det var engang en drøm hun hadde drømt
om noe blussende og ungt og ømt.
Nå sitter hun og hutrer på en trikk
og smiler bittert: Kinoromantikk!

...........

Men livet er så jammerlig og kort.
Og helt å skilles -? Det er altfor hårdt!

Det er kanskje unødvendig å si at dette er min "ham det aldri ble" og som alltid vil bevare magien ved at man ikke fikk prøvd en hverdag sammen .

[Canisa]

Inger Hagerup er en av mine favoritter! Jeg er spesielt glad i Aust Vågøy.

Dikt - Aust-vågøy

Av Inger Hagerup
Mars 1941.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La vare hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

[Bluen]

Jeg var en sentimental ungdom med sans for det dramatiske, og mye av Inger Hagerup, André Bjerke og Arnulf Øverland var viktig for meg. Dette er kanskje noe av det mest typiske:

Et gjenlåst rum

Jeg var liten og redd.
Jeg var stygg. Jeg var dårlig kledd.
Jeg var trossig og lukket og sint.
Jeg var ømhetssyk.
Som voks var jeg myk,
og hård som flint.

Jeg blev voksen og nesten stor.
Jeg fikk opfylt hver eneste drøm.
Jeg fikk hugg, jeg fikk hån og berøm.
Det er ikke så slemt som man tror.
Jeg fikk kjærlighet ufortjent.
Jeg blev gammel. Og det blev sent.

Men et rum i mitt hus har vært stengt,
og der er det mørkt og koldt.
Og for døren var slå og bolt;
den var ikke til å få sprengt.
Til slutt fikk jeg hentet en smed;
men da var der intet å se.

Da jeg prøvet å gløtte ind,
var det noe som holdt mig igjen.
Skammen - det var ikke den;
skylden var ikke min.
Da jeg lukket, kom der en låt
som av tilbakeholdt gråt.

Døren er stengt påny.
Det hjalp ikke med noen smed.
Jeg var nødt til å holde meg kry.
I alle fall trodde jeg det.
Slik gikk det: Jeg frøs mig stiv.
Det har ødelagt hele mitt liv.

Arnulf Øverland

[Bluen]

Dette er av nyere dato for meg - jeg var helt opphengt i det da jeg i fjor sommer endelig gikk gravid etter mange års strev. Av en eller annen grunn ga det meg en slags optimisme eller trygghet.

Så stig da i meg, einsemd

Så stig da i meg, einsemd,
storm mitt jordlivs siste skanse
og øyd min tæringsdraum om lykke her.
Du avgrunnssvimre jord,
ver du ei onnor verd,
gjev all din løyndom
i denne gjennomlyste morgonstund,
i denne timen føre dødsens store dag
når einsemdrøyster ropar meg attende
til atterføding or ein annan grunn.

No stormar all mi einsemd mot si grense.
Mitt liv var draum forutan dagklår visse
og difor eig eg ikkje jorda meir -
Men livet skal eg aldri, aldri misse -

Tor Jonsson

[Nabojenta]

Det er vel ikke akkurat noe dikt, men det har betydd masse for meg.

Jeg var 15/16 år, selvtillit som ei lus, og følte meg egentlig ganske rævva.

Så kom min stesøster på den tiden med et vennekort til meg. Der stod det.

"Bare du er du. Derfor er du så verdifull."

Det gav meg et lite spark i baken, og sammen med resten min stesøster gjorde for meg, fikk det meg opp av selvmedlidenhetshullet.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Så stig da i meg, einsemd

Så stig da i meg, einsemd,
storm mitt jordlivs siste skanse
og øyd min tæringsdraum om lykke her.
Du avgrunnssvimre jord,
ver du ei onnor verd,
gjev all din løyndom
i denne gjennomlyste morgonstund,
i denne timen føre dødsens store dag
når einsemdrøyster ropar meg attende
til atterføding or ein annan grunn.

No stormar all mi einsemd mot si grense.
Mitt liv var draum forutan dagklår visse
og difor eig eg ikkje jorda meir -
Men livet skal eg aldri, aldri misse -

Tor Jonsson

Det skulle jo jeg poste! Dette har jeg elsket siden jeg var pretensiøs, dramatisk og pseudo-tungsindig tenåring. (Lite visste jeg at jeg egentlig er den fødte Pollyanna.)

Det må vel for øvrig være verdens beste avskjedsbrev.

[Xian]

Jeg klarer ikke å dy meg, men må poste et Inger Hagerup-dikt til, som minner meg om en forferdelig opprivende avslutning på et kort men svært intenst forhold.

Avskjed

Han sa: Du glemmer meg nok sikkert fort.
Til høsten kjære - bare vent og se.
En måned etter at jeg har reist bort,
så vil du ikke tenke mer på dét.

Men jeg skal huske denne skjønne våren
og at du var så vakker og så god.
Så kjære - om en uke, nei i morgen
vil dette lille hjertesåret gro!

Hun satt og tegnet streker på et bord
og tenkte: Ord og ord og bare ord!
Så glatt og dyktig han er. Så flink.
Til mannen sa hun bare: Få en drink!

Men han, som hadde ventet gråt og bønner
og scener, følte seg forunderlig snytt.
Og halvt i sinne sa han: Ja, jeg skjønner,
for deg er dette ikke noe nytt.

Hun smilte blekt og svarte: Kjære venn,
for deg, for meg - å, la oss ikke trette.
Jeg vet jo at du har rett. Men nettopp dette,
at jeg skal glemme deg så snart igjen,

det er dessverre ikke noen trøst.
Mitt hjerte blomstret slik for deg i våres.
Og at det skal stå bart og tomt mot høst
og ikke lenger banke eller såres

ved noe som er deg - din munn, din stemme,
ja selve mangelen på hjertesår,
og at jeg sikkert kommer til å glemme,
dét er den sorgen jeg drikker for.

[Milfrid]

Jeg har to dikt. Begge er av ukjent forfatter, men begge rører meg veldig sterkt. Det første var en veldig tankevekker for meg da vi ventet barn nr to, og jeg innså at vi ikke kom til å få en baby, slik som første gangen. Jeg gråter fremdeles når jeg leser det

I saw you meet your child today
You kissed your baby joyfully And as you walked away with her I played pretend you'd chosen me.

I'm happy for the baby, yet Inside I'm aching miserably
I want to plead as you go by, "Does no-one want a child of three?"

I saw you meet your child today In love with her before you met
And as I watched you take her out I knew it wasn't my turn yet.

I recognize you from last year! I knew I'd seen your face before!
But you came for a second babe. Does no-one want a child of four?

I saw you meet your child today But this time there was something new
A nurse came in and took MY hand And then she gave my hand to you.

Can this be true? I'm almost six ! And there are infants here, you see?
But then you kissed me and I knew The child you picked this time was me.

...............


Once there were two women who never knew each other.
One you do not remember, the other you call Mother.

Two different lives shaped to make you one.
One became your guiding star, the other became your sun.

The first one gave you life, and the second taught you to live it.
The first gave you a need for love. The second was there to give it.

One gave you a nationality. The other gave you a name.
One gave you a talent. The other gave you aim.

One gave you emotions. The other calmed your fears.
One saw your first sweet smile. The other dried your tears.

One sought for you a home that she could not provide.
The other prayed for a child and her hope was not denied.

And now you ask me, through your tears,
the age-old question unanswered through the years.

Heredity or environment, which are you a product of?
Neither, my darling. Neither. Just two different kinds of Love.

.....

[lil'c]

Noen få dikt som har truffet meg veldig/vært veldig me, bortsett fra de jeg selv har skrevet/skriver;


Amor Fati - elsk din skjebne
(Andrè Bjerke)


Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne.


Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!


Også smerten er din tjener.
Lammet sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.


Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.


Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.


Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.




Ser du stjernene, liten
(Magdalene Langslet)


Ser du stjernene, liten
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her,
for alt det vi aldri skal glemme.





Eg ser
(Bjørn Eidsvåg)

Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl
Men eg ve gå de med deg
Eg ve gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg ve grina med deg
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg ve leva med deg
eg ve leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smake han sjøl
Men eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

[Polkadot]

Jeg også elsker diktene til Inger Hagerup.

Ellers veldig mange flotte dikt her som dere har lagt ut

Jeg sier tusen takk, jeg. For jeg er ikke noe flink til å finne dikt selv (de kommer til meg, jeg er jo sammen med en poet...)

[Gremli Skremli]

Da jeg var tenåring, kunne jeg flere vers av Terje Vigen (!) og Du må ikke sove utenatt...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Da jeg var tenåring, kunne jeg flere vers av Terje Vigen (!) og Du må ikke sove utenatt...

Terje Vigen er flott.
"Din rike lady er lys som en vår, hennes hånd er som silke fin.
Min hustrus hånd den var grov og hård, men hun var nu allikevel min.
Ditt barn har gullhår og øyne blå som en liten Vårherres gjest.
Min datter var intet at akte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest."

Og jeg brukte en gang noen timer jeg egentlig skulle lest på eksamen til å lære meg Poes The Raven utenat. Tror jeg har hatt mer glede av det enn av den eksamenen.

[Eia]

Fra min tenåringstid husker jeg dette (vet ikke hvem som har skrevet det):

Ville jeg
kunne jeg klippe hennes vinger
da ble hun min
men da kunne hun ikke fly
og det er fuglen jeg elsker