Gutt 6 år gjør det motsatte av hva vi sier

[far83]

Tenkte høre om noen har en fiks idé på hvordan få slutt på disse nykkene:

Om vi som foreldre ber han f.eks ta på seg pysj gjør han det ikke. Om vi derimot sier: Du må IKKE ta på deg pysj. Da blir han frustrert og tar på seg pysj i en voldsom fart. Dette funker jeg for å få det gjort men begynner å bli litt lei dette..
Om vi sitter ved matbordet og prøver å si spis litt mer mat, så er det om å gjøre å tømmevannglasset ned i halsen så fort han kan.
Dersom jeg sier drikk litt mer vil han gafle i seg et par tygger i trass...
Dette gjleder også om man skal minne han på å gå på do.
Få på jakke og sko osv osv..

Kanskje morsomt for noen men veldig frustrerende når det aldri tar slutt.

[Tjorven]

Har en 6-åring selv, og ja, selv om det høres morsomt ut å kunne bruke omvendt psykologi så aktivt, så blir man som forelder lei. Kan han ikke bare høre etter på den beskjeden som faktisk gis? Hvorfor må ting gjøres som protest?

Jeg har ikke så mange gode råd egentlig. Jeg forsøker å snakke med ham om hvor vanvittig irriterende det er. Noen ganger går det inn, men det er ofte forbigående.

[Benzo]

Velg dine kamper og gi korte beskjeder. Følges ikke beskjeden, innfør konsekvens dere har fortalt han om på forhånd. Enkelt penkelt.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Velg dine kamper og gi korte beskjeder. Følges ikke beskjeden, innfør konsekvens dere har fortalt han om på forhånd. Enkelt penkelt.

Yeah, sure.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Velg dine kamper og gi korte beskjeder. Følges ikke beskjeden, innfør konsekvens dere har fortalt han om på forhånd. Enkelt penkelt.

For en deilig verden det hadde vært!
Vår 6-åring hører ikke på noe, omvendt psykologi eller ei. Jeg minnes vagt at de eldste hadde en slik fase også, jeg har altså ikke noen andre råd enn å holde ut.

[Appelsin]

Høres kjempefestlig ut.

Men jeg tenker at han er så stor at det går an å snakke med ham om det? Spørre han litt om hva han tenker om å gjøre dette - og fortelle ham hvordan det oppleves for deg. Jeg har en seksåring også, forresten.

[far83]

Konsekvenser bryr han seg lite om.
Sitte i trappen funker ikke.
Trur du med f.eks å kaste en bil el noe annet går han selv og hiver tingen i søppla.
Legge han i sengen bryr han seg heller ikke om.
Er ikke lett og si om du ikke tar på pysjen får du ikke lov å legge deg...

Vi har prøvd mange ganger når vi skal ut av huset å true med at han ikke får være med. Bryr seg ikke helt til man lukker døra når alle andre er ute da knekker han sammen og hylgriner. Da føler man at man vant kampen (NOT)..
Åpner døra og en gråtkvalt gutt tar på seg og kommer med.
Neste gang er alt glemt og samme scenario gjentas.
Årets far premien går ikke til meg i hvert fall

[noen]

Man kan bli ganske sprø innimellom av sånne viljesterke småtroll. All sympati!

Her bunnet mye av sinnet og trassen i at hun synes vi bestemmer for mye, og at hun kommer til kort overfor en veldig fornuftig storesøster. Vi har jevnlig pratet om hva hun kan bestemme selv (påkledning, hårsveis, hva hun skal sove i, små og store ting i hverdagen), og sakte men sikkert har det blitt bedre. Jeg prøver å være veldig bevisst på ikke å sammenligne henne med storesøster: "Se noen jr. er ferdig allerede!" er ikke gøy å høre, men heller rose for ting hun har gjort raskt og greit. Positiv forsterkning synes jeg er det som funker best - men det tar mye tid og tålmodighet.

Opprinnelig lagt inn av far83, her.

Vi har prøvd mange ganger når vi skal ut av huset å true med at han ikke får være med. Bryr seg ikke helt til man lukker døra når alle andre er ute da knekker han sammen og hylgriner. Da føler man at man vant kampen (NOT)..

Dette truer vi aldri med. Jeg har lovet henne mange ganger at uansett hvor sint hun er og hva hun finner på, skal vi aldri dra fra henne. Det blir i stedet heller: "Nå må du velge om du blir med eller blir hjemme. Hvis du blir hjemme blir jeg her sammen med deg. Da sitter vi her og gjør ingenting til de andre kommer hjem. Ingen lek, ingen TV. Bare sitte her." Etter å ha prøv det én gang, fant hun ut at alternativet var bedre.

Om dette funker på din sinnatagg vet jeg ikke. Jeg har to veldig ulike barn, så det som funker på én trenger absolutt ikke å funke på en annen har jeg hørt.

[Polyanna]

Jeg har også en 6-åring, om selv om han kan bestemme seg for slett ikke å høre på meg, så syns jeg ofte at jeg, som med de eldste, kommer veldig langt med en "la oss sette oss ned, bare vi to, og snakke litt om hvordan xx fungerer for tiden"-tilnærming. Da er nøkkelen at jeg lytter masse, spør hva de tenker og selv reflekterer over hva de har å si. De kan bli bemerkelsesverdig konstruktive av det, er min erfaring.

[kokosbolle]

Vi er knallharde og tolerer ikke tullball. Det er to andre barn som skal ha tid og hjelp så vi har rett og slett ikke tid til å forklare og forhandle.

Er det et gode han ikke vil kvitte seg med da? Hos oss gir god oppførsel spilletid på iPaden, dårlig oppførsel resulterer i null spilling. Klare enkle beskjeder og gi så naturlige konsekvenser som det går. Vår 7-åring begynner å forstå det der med tid og det å ikke få tid til noe man vil hvis man bruker opp tiden på tull og tøys og nekting.

Et eksempel er å bruke altfor lang tid til å spise kveldsmat og drøye det = ingen høytlesning før leggetid.

[LilleRosin]

Det kan også være greit å la barnet få kjenne litt på konsekvensen av å få det slik det vil.

Jeg har latt unger som nekter å ta på klær gå i barnehagen i pyjamas. Jeg har også latt dem gå hjem uten sko. Skjer ikke mange ganger.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det kan også være greit å la barnet få kjenne litt på konsekvensen av å få det slik det vil.

Jeg har latt unger som nekter å ta på klær gå i barnehagen i pyjamas. Jeg har også latt dem gå hjem uten sko. Skjer ikke mange ganger.

Det kan også hende at de synes det er helt strålende, og vil gå i pysj/uten sko hver dag. :btdt:

[far83]

Kan jo legge til at han har epilepsi med absanser og konsentrasjonsvansker, derfor er vi vel ikke i noe posisjon å være så veldig mye mer konsekvent på alt enn vi prøver å være nå.
Det er ikke mulig å føre en lenger samtale med han da han går i "lås" og ikke klarer holde øyekontakt/konsetrasjon om samtalen.
Han husker ikke om noe er avtalt på forhånd så om du sier at du ikke får spille på kurio når du kommer hjem fra barnehagen fordi du ikke tar på jakke og sko er det glemt til senere. Han hadde gladelig gått i pysj i barnehagen så det kortet hadde ikke gått her.
Han er tynn så mat må vi ha i han.
Vi har lenge trodd at alt er pga epilepsien men ser mer beviste handlinger som er mere vanlig oppførsel og må derfor klare å få dette på rett kjøl igjen da vi ikke ønsker slik oppførsel.

Lillebror på 4 år er mye lettere å ha med å gjøre da han forstår konsekvenser av egne handlinger.

[Polyanna]

For meg er nesten alltid nøkkelen til suksess å finne ut av hva som skjer inni hodene deres. Og så ta det derfra. Veldig ofte er det noe helt annet enn jeg tror.

Dette høres jo ut som en veldig tydelig "krigserklæring" fra hans side - det virker som om han er veldig sint på dere og prøver å straffe dere. Hvorfor gjør han det, tro? Det ville jeg vært veldig nysgjerrig på.


Og før du tror jeg er helt softie, for det er jeg ikke: Jeg er veldig tydelig på hva jeg finner meg i og ikke, altså. Men jeg syns ikke det er noen motsetning mellom det, og å finne ut hva som foregår oppi hodene deres. Det kan være ganske mye hos en 6-åring... (Er han skolegutt, forresten?

[Benzo]

Jeg anbefaler for øvrig alle foreldre til å kjøpe/låne boka som heter "De utrolige årene".
Omtale av bok:
"Boken er en praktisk veiledning i hvordan du kan takle hverdagslige problemsituasjoner og bekymringer i forhold til barn. Hvordan kommunisere godt? Hvordan bruke ros og belønning? Hva kjennetegner god lek? Hvordan håndtere egen irritasjon? Hvordan møte vanlige problemer som leggerutiner, overdreven TV-titting, stjeling, sengveting, ulydighet og lyving. I boken finner du konkrete forslag til hvordan du trinn for trinn kan møte slike og lignende situasjoner. Ved å lære tilnærminger for å takle disse problemene, kan foreldre begrense barnas atferdsvansker før de kommer ut av kontroll. Boken hendvender seg til foreldre, helse- og sosialarbeidere, pedagoger og andre som forholder seg til barn og deres problemer".

[Polyanna]

Personlig har jeg veldig lite tro på "konsekvensinnføring" i en sånn skyttergravssituasjon som dere har havnet i nå, forresten. Det blir en ren styrkeprøve og veldig lite konstruktivt.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Personlig har jeg veldig lite tro på "konsekvensinnføring" i en sånn skyttergravssituasjon som dere har havnet i nå, forresten. Det blir en ren styrkeprøve og veldig lite konstruktivt.

Enig i det, og at det kan være lurt å prøve å nøste opp i ting. Evt. bestemme seg for noe man vil gi slækk på og noe man absolutt ikke vil finne seg i. Så slipper man hvertfall å krige om ALT.

Det med spising hadde jeg ikke giddet å bry meg så voldsomt med, med mindre han er for tynn.

[Polyanna]

Selv om han ikke kan ha en lang samtale, går det an å finne frem en skål med is eller et par kopper kakao, sette dere ned ved kjøkkenbordet bare dere, og spørre ham bare ETT spørsmål? "Jeg ser at du er skrekkelig sint og trist, og det gjør meg også sint av og til, men mest syns jeg det er leit at det ikke ser ut som om du har det bra. Nå vil jeg gjerne høre på deg. Jeg har god tid. Vet du hva du er sint for?" Det kan hende det er lettere for ham å konsentrere seg om å snakke enn å lytte...

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Selv om han ikke kan ha en lang samtale, går det an å finne frem en skål med is eller et par kopper kakao, sette dere ned ved kjøkkenbordet bare dere, og spørre ham bare ETT spørsmål? "Jeg ser at du er skrekkelig sint og trist, og det gjør meg også sint av og til, men mest syns jeg det er leit at det ikke ser ut som om du har det bra. Nå vil jeg gjerne høre på deg. Jeg har god tid. Vet du hva du er sint for?" Det kan hende det er lettere for ham å konsentrere seg om å snakke enn å lytte...

Åh, det hadde vært herlig om slikt funket. Jeg prøver på slikt med så utrolig gode intensjoner med jevne mellomrom. Så ser han på meg et par sekunder og sier "Du, har du sett at den store Angry birdsen har blitt lilla? Den faller kjempelett ned om man trykker [insert sted på nettbrett] osv osv," Evt noe om Star Wars. *når ikke fram*

Men jeg er helt enig i teorien, altså. Er vel en grunn til at jeg spyr litt av Jesper Juul i ny og ne.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Åh, det hadde vært herlig om slikt funket. Jeg prøver på slikt med så utrolig gode intensjoner med jevne mellomrom. Så ser han på meg et par sekunder og sier "Du, har du sett at den store Angry birdsen har blitt lilla? Den faller kjempelett ned om man trykker [insert sted på nettbrett] osv osv," Evt noe om Star Wars. *når ikke fram*

Unnskyld, altså, men dette var så fantastisk gjenkjennelig!