Kvinner og fremsnakking

[Gaia]

Jeg følger for tiden interessert med i debatten som går om kvinner og "ukritisk" fremsnakking. Den første artikkelen sto i Aftenposten og handlet om "det nye lederidealet" og er blant annet fulgt opp av en kronikk i Dagens Næringsliv om hurraretorikk blant norske, kvinnelige toppledere. Det hele ble vel sparket i gang av Anita Krohn Traaseths boklansering.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg egentlig syns er greit. På den ene siden er det fint med en jenteklubb som kan virke som motvekt til gutteklubben Grei, som utvilsomt finnes i toppsjiktet i Norge. På den andre siden skulle jeg ønske at motvekten ikke trengte å være nok en nettverksklubb som heiet hverandre frem. Eva Grinde trekker frem Madeline Albright som et eksempel på en kvinne som neppe hadde kastet rundt seg med store superlativer og hjerter i fleng, til tross for at hun har uttalt at det finnes et spesielt sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre frem.

Så hvordan gjør vi det - hvordan sikrer vi at de som havner på toppen er de som er best kvalifisert, de beste lederne og tenkerne, og ikke de med den største heiagjengen eller det beste nettverket? Hva skal til for at man ser mennesket og ikke kjønnet når man ansetter?

[Esme]

Spark følerne ut og la folk som styres av rasjonalitet styre.

Litt tull, men ikke bare. Det er alt for vanlig at folk blir imponert av staffasje og ikke faktiske evner og bedrifter. Jeg leste en gang at nordmenn vurderer folk uforholdsmessig mye på klær og væremåte, og jeg vet ikke om vi gjør det mer enn andre folkeslag, men en uting er det åkke som.

En annen ulempe er at man mister mange ekstremt flinke introverte som ikke på flate møkka ønsker eller greier sånne kampanjer.

[Bille]

Jeg er så lei av at alt skal handle om kjønn hele tiden. Er ikke dette en sak bare fordi det er kvinner som gjør det? Hadde det vært (er det?) like mye baluba når menn heier hverandre frem? Nei, da er det bare kult.

Jeg svarte vel ikke på spørsmålet ditt, men jeg er bare så lei av all "kjønningen" der ute.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg er så lei av at alt skal handle om kjønn hele tiden. Er ikke dette en sak bare fordi det er kvinner som gjør det? Hadde det vært (er det?) like mye baluba når menn heier hverandre frem? Nei, da er det bare kult.

Nei, jeg tror formen det har antatt har mye å si. Om heiingen hadde vært saklig tror jeg færre hadde reagert, men kommentarer som "fina <3", "verdens beste" osv blir bare staffasje. Det blir omtrent skryt for å vise seg selv, ikke for å faktisk gi kudos for noe bra.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, jeg tror formen det har antatt har mye å si. Om heiingen hadde vært saklig tror jeg færre hadde reagert, men kommentarer som "fina <3", "verdens beste" osv blir bare staffasje. Det blir omtrent skryt for å vise seg selv, ikke for å faktisk gi kudos for noe bra.

Akkurat den ser jeg. Men jeg har fulgt en del med på Twitter rundt akkurat dette med bokutgivelsen til Krohn Traaseth (for å ta det som et eksempel) og det er ikke denne ordbruken jeg vil si har vært den mest betegnende. Jeg synes det er veldig overdrevet. Og at det ikke hadde vært et tema om det hadde vært menn som hadde skrevet "kult", "tøft" osv., som vel heller ikke er så veldig saklig?

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg er så lei av at alt skal handle om kjønn hele tiden. Er ikke dette en sak bare fordi det er kvinner som gjør det? Hadde det vært (er det?) like mye baluba når menn heier hverandre frem? Nei, da er det bare kult.

Jeg svarte vel ikke på spørsmålet ditt, men jeg er bare så lei av all "kjønningen" der ute.

Greia er vel at menn ikke heier hverandre frem på samme måten som det kvinner gjør. Uten at det betyr at de ikke favoriserer en mann de kjenner i en tilsettingsprosess. De bare løfter frem gutta på andre måter enn gjennom å heie på dem.

Jeg kjenner litt på at jeg både provoseres av Kristin Skogen Lund, som hevder at glasstaket er borte (noe jeg ikke tror det er), samtidig som jeg blir litt overveldet av en del av den voldsomme fremsnakkingen av kvinner fra andre kvinner, som jeg syns preger mediebildet i dag.

Greia er at kjønn er en faktor. Men det skal ikke være den eneste faktoren. Jeg ble blant annet ganske provosert av Høyesterettsjustitiarius Tore Schei som uttalte at man ikke skulle ansette en kvinne bare fordi hun var kvinne. Men etter å ha tenkt meg litt om så skjønner jeg hva han mener. En toppleder skal få jobben fordi han eller hun er den best kvalifiserte. Ikke fordi han eller hun har et bestemt kjønn. Punktum.

Samtidig så mener jeg at man bør ta seg tiden til å lete frem de gode kanditatene av begge kjønn. Fordi man trenger begge deler i alle sektorer.

[Toffskij]

Jeg blir alltid så lykkelig over å være i akademia når jeg leser sånt. Jeg føler i hvert fall at jeg har oppnådd alt jeg har oppnådd utelukkende pga. meritter (kombinert med en helt passabel personlighet), og jeg ville vantrives skrekkelig i et system hvor det ikke var sånn. Jeg avskyr kontaktbygging som ikke er basert på faglig nytte (men elsker faglig generøsitet).

[Bille]

Jeg er enig med deg altså, Gaia, og jeg merker at jeg er litt delt. Men jeg ville helst sett at vi alle ble behandlet som individer, uavhengig av kjønn. Og at vi hadde sluppet overskrifter som "kvinnelig prest ansatt i ...", "kvinnelig bussjåfør fratatt førerkortet etter ulykke..". Altså, dette er en avsporing (og er bare med på å forklare min egen oppgitthet, egentlig..), men det hadde jo aldri stått "mannlig prest" eller "mannlig bussjåfør".

[Xian]

Jeg likte godt kommentaren til Eva Grinde i DN. Har fulgt debatten med interesse, og synes Inger Merete Hobbelstad oppsummerer det godt i Raushetens grenser.

Sitat:

(...) "Rasende damer og herrer mener det å heie på andre er en uting", skriver Aspaas. "Jeg tror arrogansen og latterliggjøringen i denne saken er trigget av dype, smertefulle mekanismer ... Når vi tillater oss å hoppe opp og ned og klappe i hendene i pur glede over folk vi digger ... Da sitter hånen og sarkasmen løst - og så mye har jeg lært om hån og sarkasme opp gjennom årene - at den sitter løsest der smerten er størst. Og da er spørsmålet - hva er det som gjør så vondt?"

Jeg kan tenke meg mange adjektiv som kan karakterisere en slik formulering. "Raus" er ikke blant dem. (...)

[Røverdatter]

Jeg likte også kommentaren til Grinde, og har undret meg litt over all applauderingen av særlig Traaseth. Greit å få nettverksperspektivet opp i dagen, og ikke minst et litt mer kritisk blikk på det som foregår. Jeg er ikke overbevist om at den typen profilering i sosiale medier og bruk av nettverk bestående av kvinner egentlig gjør noe særlig godt for kvinnerollen i arbeidslivet, og heller ikke for rollen kvinnelig leder. Jeg kommer nok til å følge denne debatten videre.

[-ea-]

Interessant. Har ikke tid å skrive mer nå, men på lørdag da jeg leste saken i Aftenposten tenkte jeg "jaha, i motsetning til menns lukkede losjer". Det skrev jeg også som kommentar til ei som la ut linken på face.

[celebelen]

Går ikke kritikken mye på måten det framsnakkes på? Jeg mener det sto i en av kommentarene til saken at menn i større grad ga saklig begrunnet ros, mens kvinner brukte uttrykk som nevnt over - fineste, flotte deg osv.

[Bille]

Men hvorfor er denne typen "profilering" mindre høyverdig enn den måten menn profilerer seg på? For som sagt, jeg synes ikke det er begreper som "fina", "flinka" eller whatever som har vært mest fremtredende på sosiale medier, jeg synes oppmerksomheten rundt denne begrepsbruken er veldig overdrevet.

[Tjorven]

Jeg har et par venninner/bekjente som deltar ganske aktivt i denne debatten i media. Det er definitivt en ny og mer åpenlys måte å fremme hverandre på, men jeg tror egentlig at det er vel så greit som den langt mer lukkede "gutteklubben Grei".

[Harriet Vane]

Etter å ha vært i IT-bransjen et par år, kjente jeg til Traaseth fra før og var forbauset over at hun skulle ha en så stor stjerne. På sånne derre IT-dame-treff der hun var så var hun jo mer på twitter/instagram/facebook/telefon enn faktisk tilstede i samtalen og omgivelsene.

Den hjerte-beste-fineste-trenden er forøvrig tung blant elleveåringer på instagram der de hiver rundt seg med "bestejenta mi, elsker deg, du er mitt alt" til Gud og Hermann.

Det er en misforstått feminisme i dette, at kvinner skal hjelpe hverandre i posisjon FORDI de er kvinner? Pffft. Skal man støtte damer i posisjon må det være fordi de er flinke nok til å bekle den posisjonen, men sliter med å komme dit fordi det har vært vanlig at menn havner der. Man skal være bevisst de maktstrukturene som er, og det har vært og er mange menn i viktige posisjoner. Mange damer har slitt med å albue seg plass ved bordene og i topplederstolene og kombinert med biologien og forventingene til kvinnerollen, så har det vært tøft. At man er solidarisk med flinke damer rundt seg er en anstendig og fin ting. Jeg har møtt på eldre damer som har vært litt "jeg hadde det helt jævlig på veien til makt, så du skal faen ikke ha det lettere" og det er jo en lite ok holdning til andre folk. Men å forvente heiarop og fravær av kritikk fordi man er dame og damer værsågod alltid skal støtte hverandre blir en tannløs jattekultur som ikke fører noe godt med seg. Og det er ikke feminisme. Å tro dette er feminisme er som å tro at folk som blir kvotert inn er ubrukelige. Det skader feminismen mer enn det gavner. Og så er det noe klamt og privat over offentlige twitterfeeder fra maktmennesker som er fulle av pusekozeklmezegreier. Æsj.

Jeg er ingen fan av lukkede losjer heller, så det er helt klart.

[Esme]

HV: nemlig!

Jeg jobber i et mannsdominert miljø og jeg tenker at som kvinne så er jeg forpliktet til å legge til rette sånn at yngre kvinner får de samme vilkårene som mennene. Men jeg hjelper ikke likestillingen med å støtte kvinner som ikke egner seg til jobben.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg jobber i et mannsdominert miljø og jeg tenker at som kvinne så er jeg forpliktet til å legge til rette sånn at yngre kvinner får de samme vilkårene som mennene. Men jeg hjelper ikke likestillingen med å støtte kvinner som ikke egner seg til jobben.

Nettopp.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

HV: nemlig!

Jeg jobber i et mannsdominert miljø og jeg tenker at som kvinne så er jeg forpliktet til å legge til rette sånn at yngre kvinner får de samme vilkårene som mennene. Men jeg hjelper ikke likestillingen med å støtte kvinner som ikke egner seg til jobben.

Jeg jobber også i et mannsdominert miljø hvor flere av de kvinnelige ansatte ser på det som problematisk at "det kommer så mange kjerringer inn i yrket, jeg fortrekker å jobbe med menn/det er bedre stemning i mannsdominerte miljø/mindre drama", og jeg blir så uendelig lei meg av den type utsagn.

[Bille]

Jeg skjønner hva du mener, HV. Jeg fikk en sånn kommentar en gang på jobb (mannsdominert bedrift/bransje) - "vi er jo kvinner! Vi må stå sammen og hjelpe hverandre!" Jeg merket at jeg ikke klarte å forholde meg til det i det hele tatt, i mitt hode er jeg først og fremst et menneske, ikke kvinne.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg skjønner hva du mener, HV. Jeg fikk en sånn kommentar en gang på jobb (mannsdominert bedrift/bransje) - "vi er jo kvinner! Vi må stå sammen og hjelpe hverandre!" Jeg merket at jeg ikke klarte å forholde meg til det i det hele tatt, i mitt hode er jeg først og fremst et menneske, ikke kvinne.

Dersom resten av miljøet er sånn at de rått favoriserer menn, så synes jeg at man bør prøve å utjevne forskjellene. Men sånn sett ellers er jeg helt enig med deg.