Hvordan "slanke" en 13-åring?

[guttemamma]

Altså, hvordan få han til å stoppe opp i vekt til han vokser? Han er ca 157 nå. Han plages av "pupper" og at buksene er trange i livet, litt "bilring". Altså vi snakker ikje om dette hjemme, men han nekter gå i bar overkropp og gruer seg til svømming osv.

Så vi ønsker å bremse vekten hans litt. Har også et barn som må opp i vekt i følge helsesøster så dette er ikke så lett.

Tenker kanskje lunsjen hans kan være en synder. Han får to skiver stort sett med mager servelat eller brunost. I tillegg til mye frukt.

Idag hadde han to skiver servelat. Et bittelite eple, en Kiwi, litt blåbær og gulrot

Han vil ofte ha kakao, ber om mer mat, spiser veldig mye når vi har god middag, elsker grønnsaker og frukt. Ungene får ikke ukepenger lenger pga han brukte de på mcdonald. (En cheeseburger koster 10kr). Jeg tror også han sniker i skaper etter godteri og kjeks.

Han trener 2 ganger i uken på kampsport (ikke kondisjonstrening). Sykler 3km hver vei til skolen hver dag.

Det blir mye stillesitting med kompiser etter skolen.

Hvordan bør jeg gå fram på best mulig måte?
Sier vi noe til han?
Hvordan forklare en 13 åring dette uten å ødelegge forhold til mat og vekt?
Hvor mye frukt?

Jeg er på gyngende grunn her og vet ikke hvordan vi skal gripe problemet. Vi ønsker jo ikke at det skal utvikle seg til overvekt som blir et større problem.

Tips og råd?
Noen som har vært i samme situasjon?

[Joika]

Jeg ville i alle fall kuttet ned på frukten. Gi han heller grønnsaker. Ville også forsøkt å få han enda mer aktiv (i helgene), og begrenset middagsporsjonene til en og ikke hatt ting han kan snoke etter i skapet.

[Cuyahoga]

Jeg har ikke så store barn, og har heller ikke erfaring med å måtte slanke ungene, men mest mulig hverdagsaktivitet monner vel? Det høres jo ut som om dere har et godt utgangspunkt.

Mannen min er ganske ram på at vi skal gå eller sykle i alle avstander som tilsier at det er rasjonelt at vi skal gå eller sykle, og det gjelder også ungene. Han går heller 2 km i pissregn for å hente seksåringen i stedet for å sette seg i bilen og svippe bortom, og ergo må jeg gjøre det samme. Men sånt hjelper jo, med tanke på å få inn gode vaner og for å øke den totale mengden bevegelse i løpet av en dag.

Og så tror jeg ikke at barn automatisk får et trøblete forhold til mat av at voksne forklarer sammenhengen mellom hvor mye energi man får av maten man spiser og hvor mye energi man bruker ved å bevege seg, og at dersom man stadig får i seg mer energi enn man bruker så får man et problem. Jeg tror heller man gjør ungene en bjørnetjeneste med ikke å forklare sånt.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Og så tror jeg ikke at barn automatisk får et trøblete forhold til mat av at voksne forklarer sammenhengen mellom hvor mye energi man får av maten man spiser og hvor mye energi man bruker ved å bevege seg, og at dersom man stadig får i seg mer energi enn man bruker så får man et problem. Jeg tror heller man gjør ungene en bjørnetjeneste med ikke å forklare sånt.

Dette!

Det er stor forskjell på å ha et usunt fokus på slanking og det å ha det fokuset Cuyahoga så fint skriver over her.
Dersom man ikke gir disse gode forklaringene og etterlever dem har ungdommen veldig dårlig forutsetning for å kunne forstå, og bidra til å få et godt, balansert nivå på inntak og forbrenning.

[noen]

Så bra at du tar tak i det og fokuserer på å stabilisere vekten!

Jeg har ingen egen erfaring med dette, men jeg tror det er lurt å ha med helsesøster eller fastlege på laget. Her står det en del tips:
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/...71.html?page=6

Lykke til! Håper andre her har råd å gi!

[guttemamma]

Takk for tips, flere ønskes!

Frukten kan være en liten synder. Min feil, for jeg har puttet mest mulig oppi matboksen for å være snill.

Middagen er vanskelig. Den ene ungen bør spise så mye som mulig for å legge på seg, den andre begrenses.

Mer aktivitet bør vi få inn. Litt vanskelig å finne noe mer som han liker. I tillegg har vi den andre ungen som trener veldig mye mer i uken som bør ikke trene mer.

[Cuyahoga]

Men dere trenger jo ikke trene for å være mer aktive? Gå på butikken i stedet for å kjøre, sykle til en vennefamilie? Jeg kan ikke skjønne at dere skal trenge begrense hvor mye mer lillebroren går tur?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Men dere trenger jo ikke trene for å være mer aktive? Gå på butikken i stedet for å kjøre, sykle til en vennefamilie?

Tja, ja og nei. Det er mye lettere å være aktiv om man er i god form. Og det er ikke alle som får anstendig kondis av vanlig "ut på tur", noen må legge inn litt kondistrening. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt med det da jeg var ung. At jeg kunne trent opp kondisen. (Jeg var enormt hverdagsaktiv, for jeg hadde late 70-tallsforeldre som aldri kjørte oss noen steder, og jeg måtte gå og sykle overalt. Men jeg tok jo aldri i, for skrekk og gru om jeg skulle bli anpusten! Så alt gikk i slow motion bestandig. )

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tja, ja og nei. Det er mye lettere å være aktiv om man er i god form. Og det er ikke alle som får anstendig kondis av vanlig "ut på tur", noen må legge inn litt kondistrening. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt med det da jeg var ung. At jeg kunne trent opp kondisen. (Jeg var enormt hverdagsaktiv, for jeg hadde late 70-tallsforeldre som aldri kjørte oss noen steder, og jeg måtte gå og sykle overalt. Men jeg tok jo aldri i, for skrekk og gru om jeg skulle bli anpusten! Så alt gikk i slow motion bestandig. )

Joda. Men hvis man trener 3-4 ganger i uka, så er det kanskje greit nok, og så kan man ha fokus på å øke hverdagsaktiviteten. Type gå på butikken, ta trappene i stedet for heis, gå på besøk i stedet for å kjøre, sykle på apoteket, sykle til fotballtreninga etc etc. Og da kan jeg ikke skjønne at man trenger blir anpusten, det er da uansett fryktelig mye sunnere enn å sitte i sofaen eller å kjøre bil? Og dersom det er sånn man lever hver bidige dag så monner det på kaloribudsjettet altså.

[Røverdatter]

Øke hverdagsaktivetet har jeg også troa på. Gå/sykle alle steder der det er mulig. Begrense spilletid, dra oftere på tur eller i svømmehallen etc.

Vi kjører sjelden vår eldste noe sted og det at hun må gå til trening, venninner, pianoundervisning og whatsnot gir masse ekstra bevegelse hver dag. Hun liker det ikke da, men hun er vant til at hun har ansvar for å komme seg fra A til B selv og da gjør hun det.

Og så ville jeg sørget for å ikke ha kjeks/godteri i skapet i det hele tatt. Sånn snoking går fort ut av kontroll. Å begrense en lunsj som består av to skiver, frukt og grønt ville jeg ikke gjort. Det vi derimot har gjort er å endre sammensetningen av middagen for hele familien. Det vil si at vi har kuttet kraftig ned på mengden kjøtt og økt mengden grønnsaker. 100 g kjøtt i snitt til hver pr. middag. Poteter, ris og pasta i normale mengder er jeg ikke egentlig redd for, men kanskje særlig pasta kan med hell begrenses - det er jo så lettspist.

[Polyanna]

Jeg er synser uten erfaring. :disclaimer:

Men prinsipielt så tror jeg ikke det er galt å snakke med et så stort barn om valg, hvorfor man tar dem og hva de kan medføre.

Jeg ville begynt med å spørre ham hva han tenker selv, tror jeg, og hva han selv tenker at han kan gjøre. Og så tatt tak i det som du tror kan være "rotproblemer". Jeg syns jeg ofte ser at overvektige barn har en kombinasjon av minst to av følgende faktorer:
- Veldig bedagelig anlagt
- Anlegg for å legge på seg
- Glad i mat generelt
- Fysne på godsaker spesielt

Så da må man ta det punkt for punkt, tenker jeg, når man ser hva som er greia. Det høres ut som han er en bedagelig anlagt fyr, og det er ikke bare lett å fikse sånn lett som plett. Men jo bedre form man er i, jo lettere er det å velge de litt mindre bedagelige utveiene: Stå når man kan sitte. Ta trappene i to steg om gangen. Gå to ganger i stedet for å ta latmannsbører. Om du kan få ham til å se poenget med å ha god kondis, mer enn bare at han skal bevege seg akkurat når han trener, så tror jeg du kan komme et stykke på vei. Kondis kan trenes på spesifikt. Da må han bli skikkelig anpusten helst hver dag. Men det er umulig å trene kondis om man ikke er motivert for det selv, for det er så ubehagelig.

Og fysingen: Snakk med ham om det. Hvilket behov er det han prøver å dekke? Hva annet kan han gjøre i stedet? Kan han velge andre strategier? Alltid spise en gulrot først? Kan han øve seg på å tenke på fysingen som noe helt annet enn sult. At det ikke er et behov som skal dekkes, men mer som en sårskorpe man ikke skal klø på?

Jeg tror fint man kan snakke konstruktivt og fornuftig om sånne temaer så lenge man er respektfull, prøver å finne ut hva som er barnets drivkrefter, og unngår moralisering og dømming og "du må!", "du bør", "du må jo skjønne at".

[Røverdatter]

Også vil jeg bare minne om at tråden ligger i åpent forum nå, men det var kanskje meningen?

[guttemamma]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Også vil jeg bare minne om at tråden ligger i åpent forum nå, men det var kanskje meningen?

Det går fint å ha den på åpent forum. Jeg har alltid passet på å vridd litt på ting så om han skulle forville seg inn her tror jeg ikke han ville skjønt at det er han det er snakk om! :-) tenker det er mer tips og råd å få på åpent forum og temaet er ganske viktig!

[Fadese]

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg synser at jeg ville:
- trappet litt ned på frukt til fordel for grønnsaker.
- latt kakao være forbeholdt spesielle anledninger - ikke kosedrikk i hverdagene
- begrenset pasta, potet og ris til middagen, da jeg av erfaring ser at mine barn kan sitte
og småspise særlig potet lenge (og uten at det er et problem for deres del, men det er
tross alt ganske mange kalorier i dette). Mange, meg inkludert, kan spise middag nr 2
med bare saus og potet umiddelbart etter måltidet.
- vært bevisst på at det ikke er snop i skapene.
- eventuelt ha laget en krukke/bolle med vann og skrelte gulrøtter, kålrot etc i
kjøleskapet, slik at det var lett tilgjengelig.

[Mjau]

Jeg tenker sånn at en trettenåring kan bidra en del med fysisk arbeid hjemme som bidrar til hverdagsaktivitet man ikke tenker på som trening også. Som å ha ansvar for å bære ut søpla, bære inn ved, måke snø, vaske syklene, vaske bilene, rake plenen, vaske vinduer. Masse forskjellige greier som får tenåringen opp av sofaen på en vanlig onsdag. Særlig nå når det går mot vår er det jo masse ting å hjelpe til med.

Syns han skal få frukt da. Det er sunt med frukt om man ikke spiser mengder av det. Jeg ville heller ha tenkt på middagen da. Kjørt på med supper feks, og ikke velge middager med sauser, gratinerte retter og generelt veldig kaloririk mat. Rent kjøtt, ren fisk, gode grønnsaker. Og vann å drikke. Ikke ha juice, brus og sukkerholdig saft tilgjengelig i hverdagen.

Synsing helt uten å ha kjennskap til det å ha barn i den aldersgruppen i det hele tatt altså.
Men jeg har klokketro på det å få barn mer aktive på hjemmebane i stedet for å spille og se tv.

[Harriet Vane]

Mindre frukt og mer grønnsaker.
Vann til alle måltider, bortsett fra et par glass skummet melk.
Ikke yoghurt, så sant det ikke er naturell.
Havregrøt til frokost, knekkebrød i stedet for skiver, hvis ikke skivene er hjemmebakte og veldig grove.
1 porsjon til middag, aldri mer. Og det er ikke sikkert tallerknen skal være så stor. Vi bruker små gammeldagse middagstallerkner, det er ganske lurt.

Hverdagsaktivitet: Gå og sykle til det aller meste. Ikke kjøre. Dere kan sikkert la det være alle sammen, som et prosjekt? Jeg bedrev aldri noen idrett da jeg var liten/ung, men siden jeg hadde venninner 3 og 5 km unna og måtte komme meg til dem selv, så gikk jeg, syklet, gikk på ski og fikk slik sett mange kilometer i beina hver dag. Han er mer enn stor nok til å vaske, grave i hagen, bære ved, henge ut tøy og bevege seg masse. 13-åringer kan også være med i DNT-ung og andre aktiviteter. Kan dere ha en påske med mye tur i år? Sommer med hytte til hytte?

[Tjorven]

Jeg har erfaring som overvektig i alle år. Til min frustrasjon har jeg vendt kroppen til å alltid bli ubehagelig mett når jeg spiser. Altså at jeg ikke stopper i tide, og det er det som har blitt metthetsfølelse for meg. Så jeg ville forsøkt å øve på å stoppe med å spise når man er mett. Det er godt med en porsjon middag til, men det høres ikke ut til at han trenger den.

Å trene inn riktig metthetsfølelse tar veldig lang tid, og krever ganske mye selvkontroll i starten.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har erfaring som overvektig i alle år. Til min frustrasjon har jeg vendt kroppen til å alltid bli ubehagelig mett når jeg spiser. Altså at jeg ikke stopper i tide, og det er det som har blitt metthetsfølelse for meg. Så jeg ville forsøkt å øve på å stoppe med å spise når man er mett. Det er godt med en porsjon middag til, men det høres ikke ut til at han trenger den.

Å trene inn riktig metthetsfølelse tar veldig lang tid, og krever ganske mye selvkontroll i starten.

Dette er veldig viktig. Helst bør man stoppe før man er mett, for metthetsfølelsen kommer etter en stund. Jeg har en slank gutt, og han er sånn som alltid stopper når han er mett, uansett hvor godt han liker det han spiser. Jeg har aldri hørt ham klage over at han har forspist seg eller er stappmett. Søsteren derimot kan spise til buksa må knappes opp. Hun er slank nå, men det er fordi hun har lært å begrense seg (og nok også fordi hun tar en medisin som reduserer matlysten).

Selv har jeg ikke bunn, og det skyldes nok dels at jeg var tynn som en strek i jele oppveksten og alltid ble nødet til å spise mer når jeg egentlig var mett. Sånn kan ødelegge den naturlige metthetsfølelsen.

Og noen unger er bare naturlig overvektige. Kjenner en gutt som trener to kondisjonsidretter og har foreldre som passer på som en smed. Overvektig likevel

[indie]

Opprinnelig lagt inn av guttemamma, her.

Altså, hvordan få han til å stoppe opp i vekt til han vokser? Han er ca 157 nå. Han plages av "pupper" og at buksene er trange i livet, litt "bilring". Altså vi snakker ikje om dette hjemme, men han nekter gå i bar overkropp og gruer seg til svømming osv.

Jeg ville startet her. Med å begynne å snakke om det. Det hjelper nok ikke på vekten, men det er viktig å ha et så lite skam- og tabubelagt forhold til kropp og vekt som mulig.

Jeg ville også snakket om veien videre, som flere andre er inne på. Vi har samme utfordringer, og har snakket endel om alt mulig innenfor temaet egentlig. Blant annet har vi fokusert litt på sult. Er man sulten som en fugl, hest, bjørn eller ulv? Hvor sulten skal man være før man aktivt går inn for å finne noe å spise (altså hvis det ikke er et måltid)? Hvordan tilpasse porsjonen ut i fra hvor sulten man er. Kjenne etter når man er mett, metthetsfølelsen kommer kanskje sakte, slik at det er lurt å ta pauser i måltidet. Vi har også snakket om matvarer, kalorier og sunne og mindre sunne kalorier. Alt er lov å spise, og ingenting er usunt i seg selv. Men sukker trenger man mindre av før det blir usunt enn grønnsaker. Her har vi brukt trafikklys-metafor. Rød mat (feks godteri) kan man spise bare litt av over en tidsperiode, gul mat (feks kjøtt, pasta) kan man spise mer av, og grønn mat (grønnsaker, bær) kan man alltid spise så mye man vil av. Passer alltid på å fremheve at vi trenger alle typer mat, men at det er den totale mengden i de tre kategoriene som er viktig. Driver ALDRI med kaloritelling eller lignende, men er litt nysgjerrig på fenomenet kalorier sammen med barnet. Forsker litt på det nærmest. Ser hvor stor mengden gulrøtter er i forhold til sjokolade om man skal ha 100 kalorier osv. Vi bruker ordet kalorier, men forklarer det som den energien eller strømmen som kroppen trenger for å fungere.

Vi har aldri snacks, godteri eller andre "snokematvarer" i hus, og jeg anbefaler dere å slutte med det og. Nå har ikke våre barn vært så veldig på å gå i skapene, så det er like gjerne for vår voksne sin del. I tillegg til unødvendige kalorier tror jeg at det er veldig lett å få et dårlig forhold til mat og kropp og vekt om man har god mat så lett tilgjengelig at det er vanskelig å unngå å bli fristet, samtidig som man vet man ikke burde. Da blir det en skamfull hemmelighet.

Vi har sluttet å sette kjelene på bordet, men legger heller maten direkte på tallerkenene før de settes på bordet. Det føltes rart å aktivt si nei til mer middag de første gangene vi gjorde det, men så lenge vi voksne også viser samme måtehold fungerer det helt fint. Vi begrenser også den totale mengden middag vi lager, slik at det gjerne er tomt når alle har fått det de trenger.

Vi bruker nok mer penger på mat enn gjennomsnittsfamilien, men vi synes det er viktig å sikre god tilgang på fristende bær og grønnsaker året rundt. Heller det enn frukt i matpakken.

Vi har diskutert problemstillingen med slekt, slik at det ikke er fullt frislipp hver gang det er besøk hos slektninger.

Jo eldre barnet blir, og din er jo allerede 13 år, jo flere situasjoner vil det jo finnes hvor barnet selv må passe på hva og hvor mye de spiser. Hvis man har et matglad barn som i tillegg er spesielt glad i godsaker, så er jo ikke det lett (det vet jeg i hvert fall selv av egen erfaring..). Derfor er det viktig for meg at mine barn har kunnskap om mat, aktivitet, kropp og helse, slik at de har en forutsetning for å kunne ta et godt valg de fleste ganger. Samtidig prøver vi å bygge opp samtaler om temaet slik at det aldri blir sett på som noe skamfullt eller forferdelig om man velger det usunne alternativet. Jeg tror det er lettere å ta det sunne alternativet neste gang om man har mindre negative følelser knyttet til mat eller aktivitet. Så prøver dermed å være en motvekt til samfunnets undertone av "du er overvektig fordi du har lite viljestyrke", samtidig som vi jobber konkret med å sørge for riktig mengde og riktig valg av mat. Utrolig vanskelig balansegang, så håper vi får det til litt i hvert fall.

Det er klart at fysisk aktivitet i det daglige også er viktig. Din sykler jo mange kilometer per dag, det er bra, men også enig med Røverdatter i at så mye som mulig påtvunget hverdagsaktivitet er bra. Samtidig så tror jeg at for barn som har flere av faktorene som Polyanna ramser opp (som jeg for øvrig er helt enig i), så innebærer det at man er nødt til å ta tak i både kosthold og aktivitetsnivå. Det holder ikke å bare ta tak i aktivitetsnivå. Dessverre er det mye mer tabubelagt. Jeg ser stadig oftere barn som er ute å jogger sammen med foreldrene sine. Jeg reagerer ikke på det, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Hvis man derimot begrenser mengden mat et barn får lov til å spise i en setting hvor det er andre til stede, så er det noe som blir lagt mye mer merke til. Men da er det viktig at hele familien er med på det samme (til å si nei takk hvis de deler ut gratis boller på senteret for eksempel).

Dette ble veldig langt, men har som sagt erfaring og har vært frustrert over at det finnes lite konstruktiv informasjon rundt på nettet om hvordan man tar slike samtaler og setter i gang tiltak i praksis. Det er vel delvis fordi man er redd for at foreldre skal misbruke informasjonen og slanke sine barn, eller overføre sine egne spiseforstyrrelser til barna. Men samtidig er dette mange barn og foreldre en helt reell problemstilling, og det samtidig som man nesten ikke kan diskutere det med noen som helst utenom helsepersonell, fordi det er så tabubelagt. Ja, vil tro at det ikke alltid er gode svar å få av helsepersonell heller, dessverre. Setter derfor pris på at du skriver dette på åpent forum, slik at kanskje andre kan få glede av svarene du får også.

[noen]

Det synes jeg var et veldig bra innlegg, indie!