Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[007]

Altså resten av livet?

Jeg ser stadig flere FP-ere skriver dette, at de har "landet" og skal bo der de bor for resten av livet. Er du der? I så fall: Hvorfor?

Vi kjøpte nytt hus for halvannet år siden og jeg virkelig elsker(!) huset vårt. Vi har fått det akkurat slik vi ville ha det, og med store barn har vi orden og reda i alle rom. Nabolaget er supert, vi bor i gangavstand til skole og jobb og ungene stortrives. Vi har to etasjer, men kan bo på ett plan. Og også komme oss rundt i rullestol, om så ille skjer.

Men likevel; For resten av livet? I do not think so. Vi vil kanskje ha en leilighet en gang. Kanskje i sentrum, kanskje i Oslo, kanskje i utlandet. Eller kanskje et lite småbruk -det kan jo hende at vi en dag vil like hagearbeid, og vil ha høner og kaniner og en tram å drikke kaffe på?

Huset vårt er bygget og innredet slik vi vil ha det, men vi tenkte hele tiden på at det også skulle være lettsolgt. Sånn i tilfelle. Hva med deg?

[Teofelia]

Det er ikke akkurat livsløpsstandard på huset vårt, så det beror vel på hvor spreke vi holder oss. Jeg kan ikke tro at det er der jeg bor når jeg er 95, for å si det slik, men planer om å skifte det ut med en annen enebolig har vi ikke.

[Honda]

Nei når ungene flytter ut skal jeg ha leilighet med usikt og stor altan

Gidder ikke bo i et 230 kvadratmeter stort hus med 2 mål tomt ilag med mann når jeg kan bo i en passe stor leilighet å slippe å klippe trær hvert år

Hadde du spurt for 2 år siden så hadde du fått til svar at jeg aldri skulle flytte noen plasser å nå 2 år etterpå har jeg flyttet 2 ganger og var på tur å kjøpe nytt hus igjen i forige uke

[Susse]

Ja, her skal vi bli. Ser at vi nok må finne oss noe enklere,uten hage og på ett plan når vi blir gamle eller syk,men den tid den sorg.

[Stompa]

Jeg kan nok godt bo her jeg bor resten av livet - faktisk er det en perfekt leilighet for meg når ungene flytter ut (nå er den egentlig for liten, men vi klarer oss). Men jeg tviler på at jeg blir. Vi er et lite, sårbart sameie med åtte enheter, og jeg ser for meg at jeg flytter inn til byen og finner meg en leilighet i et større borettslag en diffus "gang i framtiden".

[Cuyahoga]

Planen er å bo i det huset vi har kjøpt nettopp til vi er pensjonister, minst.

[Nenne]

Ja, det tror jeg faktisk. Det er livsløpsstandard her, så vi kan bo på bare en etasje.

[Inagh]

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

Dette.

Jeg elsker huset mitt og nabolaget, men når ungene er ute av redet blir det lettstelt leilighet mye nærmere sentrum og uten hage, men med stor, solrik terrasse.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

Signerer denne. Har et halvt hus med masse jobb... Ønsker meg en stor, fin og ny leilighet med stor balkong når jeg blir eldre.

[Anne C]

Nei, når mannen ikke orker å måke den bratte bakken vår mer da flytter vi. Men det regner jeg med er minst 30 år til. Jeg vet ikke om vi kommer til å bo her så lenge, men vi har ingen planer enn så lenge. Vi har bodd her i 10 år, og har fremdeles masse vi vil gjøre her. Når det er "fint nok" så kanskje vi selger.

[shute]

Njæi... kan jeg ikke tenke meg. Det er masse trapper og bakker her. Kona har lyst å flytte mer sentralt når ungene flytter ut, jeg har ingen sterke meninger om akkurat det - men tenker at det høres logisk ut å ha mindre bolig og frigjøre penger.

[frukt]

Garantert ikke. Jeg har flyttet så mange ganger fra jeg var barn at jeg har vanskelig for å slå meg til ro noen plass ser det ut til. :nomade:

[Matilda]

Det er ikke livsløpsstandard hos oss heller, men jeg blir til de må bære meg ut, ja. Dette er Hjemme. Huset ligger på samme boligfelt som jeg er vokst opp på, og jeg kan ikke tenke meg å bo noe annet sted. (Bortsett fra kanskje Oxford, men da må jeg bli veldig rik først. ) Vi har lagt ned masse arbeid her for å få det som vi vil, vi skal legge ned enda mange timer; vi bor nær familie; vi har nok plass og perfekt beliggenhet, så får det heller være at planløsninga ikke er helt optimal. Det er godt å ha landa, synes jeg. Godt å ha min egen, lille flekk på jorda. Jeg er ikke så god på omstillinger, så jeg trenger en dønn stabil base.

[nolo]

Jeg tror ikke det. Jeg får sikkert lyst på leilighet etter hvert. Men i overskuelig fremtid blir jeg her i rekkehuset mitt.

[Vianne Rocher]

Nei. Selv om vi akkurat har flyttet inn og jeg er storfornøyd, vet jeg at dette ikke er siste stopp. Om vi ikke mellomlander på enebolig (bor i vertikaldelt halvpart nå), er både jeg og Rochermannen enige i at vi kjøper leilighet i byen med nok plass til overnattingsbesøk når vi ikke har hjemmeboende barn lengre.

[Esme]

Jeps, flytter ikke ut, men må bæres ut, dement, illeluktende og totalt i omsorgssvikt.

[Carrera]

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Sånn kan nok vi også ende opp, bare med meg i byen.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Jeg kjenner noen som gjorde det. Bare at de bodde i hver sin enorme enebolig. Hun der de alltid hadde bodd, han på drømmetomta ved sjøen. Sånn bodde de til en av dem døde.

Det er ikke aktuelt for oss, men vi er nesten pensjonister før ungene flytter hjemmefra(Far kan gå av om åtte år) og før ungene flytter kan vi ikke tenke oss å flytte.
Huset er på fire plan pluss kjeller, stor hage, mye å måke, så vi må beholde helsa skal vi bli boende.
Men drømmen er en lettstelt leilighet på et plan før vi skal inn på sykehjemmet.