Øya 2016!

[Candy Darling]

Jeg synes det alltid er sutring over for lite headliners, men i år er problemet mitt alt jeg ikke får sett (fordi det starter før jeg er ferdig med jobb eller fordi det kræsjer). Lørdagen ser litt slapp ut, det er det eneste.

Men vi må jo ha en gledesegtipsetråd!

Jeg går glipp av Last Shadow Puppets på onsdag, og det er til å grine av. Men ellers skal jeg se:

* Jason Isbell
* Beach slang (med Aurora som bobler)
* M83 (med Mad Professor og Ane Brun som bobler)
* Massive attack kommer man vel ikke unna

Torsdag rekker jeg ikke noe før
* Erlend Ropstad (eller Mastodon hvis han ikke leverer)
* PJ Harvey (som er verdt billetten alene)
Mellom der vet jeg ikke, kanskje Stormzy?

Fredag satser jeg på å klare å komme til
* Band of Gold
* Lush - gleder meg!
* Sikkert Eagles of Death Metal på gøy
* CHVRCHES
* Travis Scott
* også sliter jeg med å velge mellom Highasakite og New Order

Lørdag finner jeg sikkert noe smågreier før
* Whitney
* Sondre Justad
* Savages ( den jeg gleder meg mest til etter PJ, men synd at det kræsjer med Anderson .PAAK)
* Foals
* Kanskje Death by Unga Bunga
* Grace Jones eller Kvelertak - hvem kan velge mellom sånt!?

Ingen overraskelser her, altså. Men jeg trenger innspill til noe som bygger opp hiphoputdannelsen min. Tally?

[Skilpadda]

Åh, takk, jeg satt i går og tenkte jeg skulle lage en tråd når jeg kom hjem, men så glemte jeg det.

Julia Holter er en av de jeg gleder meg mest til, sånn unntatt PJ Harvey og sånt. Og så ser jeg frem til Anohni, som jeg aldri har sett live, og Frøkedal liker jeg godt. Og så kanskje Biosphere? Men ellers har jeg (igjen) gjort sørgelig dårlig research. Og kan neppe hjelpe med hiphopdannelsen.

[Candy Darling]

Jeg skulle gjerne sett Anohni, men jeg vet ikke om det trumfer Massive Attack, tross alt?

Ellers er vi jo stort sett på de samme, da. Frøkedal står på programmet mitt også, men er ikke mandatory.

[Palmen]

Jeg har lyst til å dra på Øya for aller første gang for å se Massive Attack. Bortsett fra det har jeg ingen ting å bidra med. :bidrar:

[Tjorven]

Jeg fikk ukespass til 40-årsdagen min, så i år skal jeg på Øya igjen.

Som vanlig har jeg pinlig lite peiling på musikken, men jeg pleier å få god hjelp til å finne ut av det underveis. Både fra tråder som denne og å henge på Øya med Tallulah.

[Maverick]

Death by Unga Bunga er nok gøy. Og så hadde jeg glatt valgt Grace Jones før Kvelertak, litt fordi det nok kommer mange flere anledninger til å se Kvelertak igjen, men Grace er ikke her så ofte, altså.

[Candy Darling]

Ja, det er et godt poeng. Hører det hun driver med for tiden er uventet bra.

[Maverick]

... men hvis det regner er Kvelertak under, hehe, tak.

[Candy Darling]

Ping! Det kommer til å bli kvelende fullt der inne.

[Maverick]

Høhøhø. Nå er vi morsomme!

[Skilpadda]

[LilleT]

Jeg har kun torsdagsbillett, og jeg aner ikke hva jeg skal se sånn bortsett fra PJ Harvey.

[Maverick]

Spiller ikke Aurora (!) i år? Hun er dønnsolid.

[Candy Darling]

Jo, men Beach slang er jo kjempebra, og mye mindre sannsynlig at kommer tilbake.

[Tallulah]

Hiphop, ja!

Jeg må løpe i skytteltrafikk mellom Jason Isbell og Skepta, tror jeg. Jeg elsker grime (superbritisk hiphop-ish). Øya booker alltid country og hiphop samtidig, de tror tydeligvis ikke jeg finnes.

Bergenserne i Sushi x Kobe burde du jo ta en titt på, Candy. Ikke helt mine favoritter, men skal sjekke dem ut. Jeg syns alltid jeg skylder norsk hiphop det.

Jlin er jo ikke direkte hiphop, men jeg syns allikevel du skal sjekke det ut, det har såpass mange fellesnevnere i rytmen.

[Tallulah]

Skal vi se, da har jeg fått gått igjennom alt. jeg syns ikke det er noe særlig bra hiphop i år, faktisk, så jeg tenker å få med meg de to grime-kosnertene, resten er det ikke så veldig farlig med. Jeg kjenner at jeg er litt meh til mye av programmet i år, og det er langt mellom de tingene jeg virkelig, virkelig vil se.

Onsdag:
Sweden
Vant
Christine & the Queens
The Last Shadow Puppets
Skepta
Jason Isbell
Beach Slang
Ane Brun
Mad Professor
Massive Attack
Anohni

Torsdag:
Sushi x Kobe
Jlin
Seinabo Sey
Rat Boy
Erlend Ropstad
Mastodon
Stormzy
PJ Harveiy

Fredag:
Arif
Nao
Farao
Lush
New oRder
Eagles of Death Metal
Chvrches
Ivan Ave & the mutual intentions
DJ EZ
Travis Scott
Farida
Rise Above
New Order

Lørdag:
Midnight Choir
Oh Mama! Crew
Whitney
Fidlar
Savages
Anderson .Paak
Orlando Julius
Foals
Biosphere
Death by Unge Bunga
Viagra Boys
Grace Jones

[Tallulah]

Vi må jo ta en oppsummering, må vi ikke?

Mitt program ble sånn her:

Onsdag:
Sweden: Jeg trakk et par låter bare, men de er jo et fin-fint band! Veldig gøy å se dem på så stor scene.
Christine & the Queens: Dette var virkelig en knallstart på Øya for min del! Utrolig kult sceneshow, dyktige dansere, politisk budskap og fantastisk musikk. Det kan knapt bli bedre! Happy me!
Jason Isbell: Han er jo fin da. Klassisk amerikana, og veldig søtt at han var så glad over å få spille på en rocke/indie-festival, framfor en kommers køntrifestival. Jeg har fulgt ham i mange år og var sønderknust over å gå glipp av konserten på Sentrum Scene tidligere i år, så gleden var stor når nyheten om at han skulle spille på Øya ble sluppet noen dager senere.

Beach Slang og Skepta var jeg så vidt innom, men var kom ikke helt inn i

Ane Brun var superfint! Hun er virkelig en bra dame, med fantastisk stemme og hun gjorde en nydelig versjon av Beyonces Halo. Hyllet gammelfeministene gjorde hun også.

Massive Attack: Ble litt tamt, rett og slett. Jeg var sliten og gikk omtrent halvveis, og skjønte dagen etter at det var dumt, siden ting tydeligvis tok seg opp når Young Fathers joinet dem.
Anohni

Torsdag:
Sushi x Kobe: Bergensrapperne gikk jeg bare forbi på vei mot Seinabo Sey. De hørtes akkurat ut som Bergensrappere flest.

Seinabo Sey: Jeg er fan! Hun har så kraft i stemmen, samtidig som det høres helt effortless ut! Jeg møtte Skilpadda og Ben Murphy utpå kvelden, og vi snakket litt om hennes profil som sterk, feministisk svart kvinne, og hvordan hun som forbilde for en oppvoksende generasjon unge sterke, svarte, norske kvinner spilte for et temmelig helhvitt publikum, midt i en av Oslos mest fargerike bydeler.

Erlend Ropstad: Jeg fikk med meg litt sammen med Hiawata, før jeg fulgte ham til bussen etter at han hadde tjent seg litt penger. Jeg kunne tenke meg å se ham igjen, innendørs.

PJ Harvey: Dette var fantastisk altså! Jeg er så glad for at jeg endelig fikk se henne live. Det er liksom ikke så mye mer å si om det. Hun er rett og slett en av de største for min generasjon.

Fredag:
Usj, så dårlig vær! Mindre og mindre ble nødvendig å få med seg, og jeg kom ikke før slutten på Lush sitt sett. Jeg prioriterte Eagles of Death Metal, og er fornøyd med det. Jeg er egentlig ganske sur på dem, etter Jesse Hughes sine uttalelser i kjølvannet av skytingen på Bataclan. Men de er jo så fordømt sjarmis! Får håpe Thomas Seltzer får snakket ham til fornuft.

New Order: Huhei, dette var nesten helt perfekt. Dessverre så jeg ikke mye, det var så ekstremt fullt, men de var heldigvis så greie at de hadde med seg en del videokunst, så jeg hadde noe å se på inder konserten. Sirkus var både tett og klamt, så jeg måtte ta meg en pause utenfor teltet (hvor jeg faktisk da kunne se noe). Gøy å se menn i førtiåra ta fullstendig av i glede.

Men hva er det med denne skravlingen til publikum!?

Lørdag:
Midnight Choir: De er like fine som for 20 år siden, og jeg holdt på å grine flere ganger i løpet av settet. Paal Flaata har by far en av de flotteste mannestemmene i norsk musikk. Det er så sårt, så vakkert og allikevel så fullt av liv. Jeg er glad for å se dem tilbake.

Hiawata var med en tur på lørdagen også, og vi slappet av i gresset på amfiet med Elephant9 med Terje Rypdal og Kamasi Washington på Vindufruen. Kanskje ikke helt avslapningsmusikk, men fint å ikke gjøre noe til. Vi fikk med oss litt Fidlar før han dro hjem, og jeg tuslet tilbake til Savages. Det er ikke helt min bag, rett og slett, så det ble litt hist og pist her og der utover kvelden til Grace Jones gikk på. Gud så glad jeg er for at jeg gikk på det i stedet for Kvelertak. Kvelertak er fint det altså, men det er ikke Grace Jones. Nesten naken Grace Jones. Grace Jones på 68 år. Grace Jones med like mye kraft, tyngde og tilstedeværelse i stemme og sceneopptreden som noen. Fy søren, for en dame! Og hun hadde det så GØY! Ikke ville hun gå av scenen heller.

[Candy Darling]

Vi sees jo opptil flere steder i år, da! Eller i hvert fall en av halvdelene våre, ser du må også være en del på flere steder på én gang.

[Tallulah]

Noe sånt. Jeg der veldig lite jeg virkelig vil se, kjenner jeg. Jeg har vært så blendet av å skulle få se PJ Harvey at jeg i grunn ikke har fått med meg noe annet. Det er mye annet smågøy da, men ikke så mye i rock/punk/country/hiphop-klassen som jeg liker. Mye kjedelig pop.

[Candy Darling]

Jeg er enig i at det er litt mye pop, men jeg har minst 1 ting jeg virkelig gleder meg til hver dag, minst 1 ting jeg sutrer over at jeg ikke får sett og et par ting som jeg tror blir riktig hygghygg. Da er jeg fornøyd, egentlig.