Oppførsel på teater?

[Millen]

Vi har vært på teater idag, Chat Noir og sett barne/familieforestillingen " Natt i Nisseland".
Stykket varte i ca 2 timer inkl. pause- helt ok. Men, jeg må kalibrere litt eller finne ut om jeg må jobbe med meg slev med følgende irritasjonsmomenter:
- voksne spm tar opp mobil og fikler med den så lyset irriterer oss rundt
- voksne som har syklubb- hadde jeg sittet litt nærmere og kunne tappe de på skulderene og sagt " kan dere ha syklubben deres ett annet sted?"
- voksne som ikke klarer å si til ungene sine at de må være stille under forestillingen og ikke trenger å sitte å prate hele tiden?

Teateret ble for meg idag helt ødelagt pga disse tingene, jeg snakker ikke om unger som ler /skriker om det er morsomt/skummelt osv. Men som jabler hele forestillingen gjennom så en til tider hørte mer skravling fra publikum enn fra scenen.

Jeg syntes det er direkte ufint og frekt både mot de som er på scenen og publikummere rundt? Til dags dato har jeg aldri opplevd mer støy fra salen enn i dag...
Så kjære FP'ere hva mener dere om støy fra publikum både ved teater, konserter osv.

[Pesten]

Opplever det samme på kino om dagen. Unger/voksne som heller skulle vært et annet sted. Hvis ikke man har interesse av å se hva som skjer foran seg så bør man finne på noe annet

[My]

Sist konsert jeg var på, i kirka, der ene ungen min var med i koret, så jeg mer eller mindre hele konserten gjennom mobilskjermen til den som satt foran meg. Høy mobil, med fullt lys på skjermen, filmet størstedelen av tida og dekket utsikten for meg.

Det var mest visuell støy fra mobilskjermer der jeg satt (min alder og oppover). Lengst bak, der ungene i koret satt og ventet på tur, var det visst HØY skravling blant koret (4.-7.-klassinger). Noe ungen min syntes var irriterende, for hun hadde lyst til å høre på musikken.

[IzziCreo]

Det er et langt større problem nå enn før føler jeg, og det er fortvilende da det går så utover opplevelsen. Tidligere var det stille på kino, teater og konserter, men nå har det på et vis blitt legitimert å skravle høylydt. Hvorfor?! Hvorfor kan man ikke hviske slik man gjorde før, hvis man må si noe?

[Tjorven]

Jeg har hatt samme opplevelse. Sist vi var på kino og så tegnefilm, så ble det pratet så mye rundt i hele salen at det ødela mye av opplevelsen. Og da hadde vi valgt originalversjonen med engelsk tale nettopp for å slippe de minste ungene.

Jeg kan ikke huske at dette var noe problem for noen år siden. Eller hadde jeg bare mindre barn da sånn at jeg ikke ble plaget av ståk? Men jeg tror egentlig ikke det, for mine unger har aldri vært særlig bråkete ute blant folk.

[Pegasus]

Jeg hadde blitt irritert, og kunne fint funnet på å servere et høyt hysj.

[Dali]

Opplevde det samme på musikal i London nylig. Hele rekka bak oss hadde syforening. Vi var flere som sendte morske blikk bakover, uten at det hjalp nevneverdig.

[Divine]

Jeg er skikkelig streng der, og sier fra på kino, teater, konserter o.l. Jeg hadde begynt å få innpass i en vennegjeng en gang, men ble ekskludert etter at jeg kjeftet på dem på konsert. Jeg har ingen toleranse for snakking og telefonbruk, for i mine øyne finnes det ingen unnskyldninger. Hvisking på kino er også ille. Det høres så utrolig godt.

[Susse]

Det er helt klart et økende problem. Jeg tenkte først at det er jeg som begynner å bli gammel og sur, men det er det faktisk ikke. Mangel på respekt for andre, det er det som er feilen. Jeg hysjer høylydt.

[Polyanna]

Jeg syns det er utrolig utidig, og hysjer.

Små barn glemmer seg lett og kan spørre eller hviske veldig høyt, men det er veldig stor forskjell på et vennlig, hviskende "ja, vennen min, men hssjjj, vi må være stille når vi er på teater" og på å med liv og lyst svare og prate tilbake til et skravlende barn.

Jeg hadde en gang med 6 unger under ca 8 år på kino en gang, og høstet anerkjennende blikk og kommentarer rundt baut fra de andre rundt oss da jeg etter at jeg hadde plassert dem og delt og vann og godis, ga dem et lite foredrag med tydelige regler og formaninger og "sånn oppfører man seg på kino!". (Ikke prate, ikke vandre rundt, IKKE ERTE BRØDRENE SINE! Ikke kaste søppel). Et par av dem var små villmenn og formaninger var høyst påkrevd, men jommen gikk det bra!

De var jo ingenting før vi lærer dem det!

[Hyacinth]

Jeg har trodd at det er jeg som er blitt gammel og surere, men dette er virkelig et problem som har økt, føler jeg. På teater, på kino, på konserter. Og jeg snakker ikke om hvisking (som jeg også synes er irriterende) eller om «naturlig» støy fra barn. Jeg snakker om voksne folk, om ungdommer, om (større) barn som ikke får en eneste reaksjon fra foreldrene. Det er sykt irriterende og ødelegger opplevelsen.

[millact]

Jeg er sjeldent på kino, men var for et par uker siden, barnefilm. Reagerte også på mye bråk da.

[Lavender]

Jeg er ikke så ofte ute, men klarer å irritere meg på skoleavslutninger. Det er taler og sang, og særlig mødrene har syklubb og følger ikke med det grann. Respektløst. Det er ikke mange minutters oppmerksomhet det bes om 17. Mai og jul.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Jeg er ikke så ofte ute, men klarer å irritere meg på skoleavslutninger.

Det mest irriterende med skoleavslutninger er ikke bråk synes jeg, men den haugen med foreldre på de første radene som alle holder opp mobiltelefonene for å filme gullklumpen sin så vi andre foreldre som bare vil være til stede og se på barna våre (og ikke gjennom telefonen) ikke får sett noen ting.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det mest irriterende med skoleavslutninger er ikke bråk synes jeg, men den haugen med foreldre på de første radene som alle holder opp mobiltelefonene for å filme gullklumpen sin så vi andre foreldre som bare vil være til stede og se på barna våre (og ikke gjennom telefonen) ikke får sett noen ting.

Og noen bruker til og med iPaden til å filme med ...

[Einhyrningur]

Her kommer det en ansatt ved kinoen fram før filmen og peker på nødutganger, minner folk på å ha mobilen i lomma, ti stille og vise hensyn. Det hjelper faktisk, synes jeg.

[zinatara]

Jeg har opplevd lignende av voksne folk på større foreldremøter, foredrag og forestillinger. Har litt dårlig hørsel og kan slite med å få med meg det som sies når det blir mye snakking rett bak meg, så veldig frustrerende.

Kino har jeg faktisk ikke opplevd det på heldigvis.

[Billa]

Helt enig! Jeg blir skikkelig muggen av folk som ikke har lært å t hensyn, og som dermed lærer ungene sine samme uvane.

Nylig var jeg på kulturskolekonsert, og jeg gir egentlig fullstendig blaffen i om guttungen bakerst som hoppet av og på stolsetet, og som lå og trommet og dunket og snakket høyt var en bror eller fetter; når ungene stiller alene på scenen med klarinetten sin, så må du enten sørge for at han er stille eller gå ut. Sorry, men han ødela for så utrolig mange.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Helt enig! Jeg blir skikkelig muggen av folk som ikke har lært å t hensyn, og som dermed lærer ungene sine samme uvane.

Nylig var jeg på kulturskolekonsert, og jeg gir egentlig fullstendig blaffen i om guttungen bakerst som hoppet av og på stolsetet, og som lå og trommet og dunket og snakket høyt var en bror eller fetter; når ungene stiller alene på scenen med klarinetten sin, så må du enten sørge for at han er stille eller gå ut. Sorry, men han ødela for så utrolig mange.

Dette er jeg helt enig i. Hvorfor tar ikke foreldrene bare barna og går ut? Jeg har faktisk forståelse for at noen barn har vansker med å sitte stille og holde munn, men hvordan skal de lære hvis ikke det finnes konsekvenser for oppførselen? Gode avtaler på forhånd, brytes de, så må man gå ut. Det er jo ikke vanskelig å forklare det konseptet for barna. Man må jo ta hensyn, og man skal ikke ødelegge en opplevelse for andre.

Jeg synes det er flott at foreldre forsøker, og man skal ikke gi seg, for plutselig på den 12. konserten så har de skjønt konseptet, men utrolig viktig at man er innstilt på å måtte gå hvis barnet ikke klarer å holde roen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Helt enig! Jeg blir skikkelig muggen av folk som ikke har lært å t hensyn, og som dermed lærer ungene sine samme uvane.

Nylig var jeg på kulturskolekonsert, og jeg gir egentlig fullstendig blaffen i om guttungen bakerst som hoppet av og på stolsetet, og som lå og trommet og dunket og snakket høyt var en bror eller fetter; når ungene stiller alene på scenen med klarinetten sin, så må du enten sørge for at han er stille eller gå ut. Sorry, men han ødela for så utrolig mange.

Huff, nå kom jeg på en hendelse på en kulturskolekonsert jeg var på en gang. En elev ca i 11-12-årsalderen skulle spille solo, og var tydelig kjempenervøs. Hun var kommet i gang, det gikk bra, hun spilte fint og begynte å slappe av, da mobilen til en voksen mann på første rad begynte å ringe HØYT. Og det tok evigheter før han fikk fisket den fram og skrudd den av. Den stakkars jenta kom helt ut av det, og måtte begynne på nytt. Hun kom seg igjennom stykket, men var tydelig på gråten hele tiden. Jeg hadde fryktelig vondt av henne og kunne filleristet idioten som ikke hadde skrudd av lyden. Sånt går faktisk ikke an.