Spinnoff - sydentur med surt barn

[Cumulus]

Jfr. Forrige tråd om at jeg er i Syden alene i 2 uker med 2 barn, lurer jeg på følgende :

Er mange barn bortskjemte ift ferier nå? Da jeg var liten var vi på hytta i skoleferien. Var i Syden 2 ganger hele barndommen, ellers noen turer til Skandinavia og England.

Nå virker det som mange (inkludert mine egne) er sykt mye ute å reiser. Hva tror dere?

[Blondie]

Jeg har inntrykk av at mine er veldig i mindretall, hvertfall. Vi har vært på charterferie en gang, ellers har vi holdt oss til Skandinavia. I år skal de en tur på hytta med sin far.

Jeg korrigerer alle som sier at de ‘bare skal på hytta’. Det er jo faktisk en luksus i seg selv.

[polarjenta]

Det stemmer nok at mange reiser med enn før. Selv har jeg aldri vært i "syden". Mine barndomsferier var et par turer til Sverige, ellers var vi litt her og der i Norge.

[007]

Våre barn har blitt veldig bortskjemt når det gjelder reising i alle fall. Yngste (16) har vært 11 ganger i Spania, 2 ganger i USA, 4 ganger i England, 2 ganger i Danmark og en gang i Ungarn, Sverige, Polen og Italia.

[Røverdatter]

Alle reiser mye mer nå enn da vi var barn. Det er jo i mediene hele tiden, så det er ikke stort å lure på. Jeg teller ikke akkurat, men ungene har selvsagt vært på mange flere ferier og utenlandsturer enn jeg på samme alder.

[Tjorven]

Vi har reist veldig mye, og min eldste har blitt fryktelig blassert på ferievalg. I år er vi på Kreta. Hun synes forsåvidt at reisemålet er greit, men at 4 uker er lenge og særlig når 2 av dem er med ganske så strenge/sære besteforeldre. (Hun klarer ikke helt å se at alternativet hadde vært å være hjemme uten venner fordi alle er bortreist, og at det også kanskje hadde vært ganske kjedelig hjemme. Men, men ... om noen dager reiser besteforeldrene og om en uke kommer ei venninne hit til oss. Da blir det nok veldig bra.)

Men ferie var noe som ble prioritert da jeg var barn også, så jeg hadde også reist mye da jeg var 14. Men kanskje ikke like langt som egne barn.

[Charlie]

Da vi var barn var vi på camping, typ på sørlandet eller i Danmark. Lånt hustelt (med sånn soverom inni ) og gå i butikken og betale for å bytte kjøleelementer til kjølebagen og lage mat på et primusbluss.

Mine kids har vært både her og der, ja. De hadde nok hatt glede av camping. Faktisk.

[Drømmedama]

Våre to yngste har reist aller mest og er også mest lei. I år spurte de pent om vi kunne være nesten bare hjemme. Det er overraskende deilig, hittil, både for store og små. Vi skal «bare» på en ukes bilferie til Sverige og Danmark. I fjor reiste vi i flere uker på interrail, i forfjor tilbrakte vi hele skoleferien i Canada og USA.
Jeg liker å tenke at barna mine er heldige som får reise og oppleve så mye, men hos oss er det helt klart vi voksne som vil reise så mye og så langt. Ikke barna. De må bare bli med.
Da jeg var liten var det sommerhus og fjellhytta i sommerferien, og barnepike hjemme så mine foreldre kunne reise alene til syden. Jeg var 12 år da jeg fikk bli med dem for første gang, det var helt fantastisk stas og jeg følte meg viktig og litt voksen.
For meg er reising fremdeles det gøyeste jeg kan gjøre, for barna mine er det bare ok i små porsjoner og helst i feks Danmark. De trives nok aller best hjemme.

[Blondie]

Nøyaktig det der kan barna mine si, Charlie. Det er jo bare annerledes enn å dra langt og mye, tror ikke så mange oppriktig mener at det er dårligere.

[Teofelia]

Det er vel ikke noe å lure på? Dagens (norske) barn reiser mye mer enn foreldrene deres gjorde. Da jeg var 18 hadde jeg vært i England og Norden, og det var vel omtrent det, tror jeg.

[polarjenta]

Mine barn har reist mye mer enn jeg noensinne kommer til å gjøre.

[Hjertensfryd]

Var aldri til utlandet med foreldra mine. Det var ferietur til slekta på Østlandet. Hadde det som base og reiste mykje rundt omkring.
Mine unger har vert på ein sydentur med faren, med meg er det telt og muligens over grensa til Sverige som gjelder.

Mine vil på telttur, det er det dei synes er ferie.

[Lavender]

Selvsagt, vi er endel av statistikken. Men sure barn på tur har vi ikke hatt ennå. Vi er ikke mer bemidlet enn at vi setter pris på det vi får. En tidligere sjef syntes tenåringen var vel reisevant, som trakk på skuldrene når foreldrene annonserte Canada i høstferien, så de brukte ikke billettene til Canada, men tok ungdommen med til familie på Vestlandet isteden. Og til stor glede. Da hadde de vært i Japan, Hawaii, New York og litt til på kort tid.

Etter det tenkte jeg at mine også er mest glade for å møte mormor og kusiner, og de ser frem til en Italia tur på ca 10 døgn for bading om sommeren, det holder. Nå som de er 11 og 12 år ønsker de seg London og Paris, det skal bli. Hawaii som eldste ønsker, blir det ikke før vi vinner i Lotto, som vi ikke spiller.

Jeg hadde kun vært i Skandinavia inntil pappa tok oss med på skitur til Østerrike i vinterferien, mamma tok oss med til Italia den sommeren, jeg ble 18 år det året. Turen til Italia var første flyreise. Jeg var så skuffet fordi vi ikke skulle til Syden, men Italia. Men nå tar jeg med mine barn til Italia.

[Niobe]

Våre barn har reist en del. Men så er de også veldig lite sure på ferie. Jeg vokste opp med hovedsaklig kjipe hytteferier, på hytte uten strøm og innlagt vann og med utedo. Og hvor hovedmålet med oppholdet var å få gjort forefallende arbeid på tomten. Jeg synes det er helt greit at mine barn har sluppet det. Ellers måtte vel jeg også vært med igjen.

[Anne C]

Nå er det fem år siden vi hadde råd til å dra på en skikkelig sommerferie, som i år blir Italia. Før det dro vi hvert år til ett eller annet sydenland. De var bortskjemte på turer, men men arbeidsløs mann i nesten tre år og påfølgende økonomisk vakuum så er de ikke så bortskjemte lenger.

[vixen]

Vi dro lite på ferie som barn. Vi var fire søsken og hadde ikke så god råd. Dessuten vokst opp på gård og sommeren var ikke tidspunkt å ta fri. Generelt hadde jo pappa nesten aldri fri. Vi spilte i korps og var med på turene der. Har vært til Gøteborg, wasa og Tromsø på korpstur. Jeg og min bestevenninne dro faktisk til tunisia sammen med våre mødre da vi var små. Det var seriøst eksotisk på den tiden. Våre barn har reist en del. Aldri på chartertur,men italia, spania og Storbritannia har vært reisemål flere ganger. Jeg hadde dessuten sommerjobb fra jeg var tolv og forbinder ikke sommer med fri fra min ungdom.

[star]

Jeg har aldri tatt med unga utenlands. Vi er på samme ferie og sted (nordpå)som jeg var på hver sommer opp til 18 år.
Faren deres har derimot tatt de med utenlands hvert år etter bruddet, bortsett fra i år. Og de har vært i flere land enn meg ja.

[007]

Våre to yngste har alltid vært veldig blide og glade på reiser. Eldste var ikke fan av varmen, så der var det en del sutring. Det løste seg da han fikk ha med seg en kompis eller at vi reiste sammen med familier med barn på hans alder.

[zinatara]

Ja, klart det er noe helt annet nå. Jeg var på en sydentur i min oppvekst med foreldre som absolutt tilhørte middelklassen. Jeg var vel 11-12 år den gangen vi reiste. Jeg husker ennå hvor misunnelig jeg var på ei i klassen som hadde vært i Spania, det var skikkelig eksotisk. Mens når jeg har vært i skolen nå og vi har f.eks. snakket om maneter i en naturfagstime, så kommer de med innspill om at de så maneter når de var i Australia, Thailand osv.... Dette er nokså unge barneskoleelever der mange har vært på mange kontinenter, det var ingen jeg kjente når jeg var på den alderen som hadde det.

Du ser jo det samme når det gjelder folkehøgskoler. Når jeg gikk på folkehøgskole var det vanlig med ukesturer innad i Europa. På min skole betydde de enten tur til London eller til Polen, alt ettersom hvilken linje man går på. Mens mannens småsøsken som er henholdsvis 10 og 19 år yngre enn han var på reiser i en helt annen liga, ene var i USA og andre var på 3 ukers rundreise i Øst-Asia.

[Anne C]

Forøvrig har gutta stort sett vært ok å ha med seg på tur. De trives godt i hverandres selskap, og har gjort det hele veien.