Gode venner som forteller sine menn alt

[Ivrig]

Jeg har en veldig god venninne som jeg prater/mailer/msn-er med ca annenhver dag. Vi forteller hverandre det aller meste.

Men jeg har merket meg at hun forteller absolutt alt videre til sin mann. Og dette synes jeg ikke noe særlig om. Når gode venninner forteller meg ting som er av veldig privat/personlig karakter, ville det aldri falt meg inn å fortelle dette til min mann. Det er jo MEG vedkommende har valgt som fortrolig, og ikke min mann.

Er litt redd for at jeg kan oppfattes som sær og vanskelig hvis jeg tar det opp med henne, fordi det for henne er den mest selvfølgelige ting i verden at hun og hennes mann deler absolutt alt. Jeg håper derfor dere kloke FP-kvinner kan gi meg noen råd. Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?

[Chanett]

Om du er sær er jeg sær. For meg er det en selvfølge at ting som blir fortalt meg i fortrolighet blir hos meg og ikke blir tatt opp med mannen.

[Ivrig]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Om du er sær er jeg sær. For meg er det en selvfølge at ting som blir fortalt meg i fortrolighet blir hos meg og ikke blir tatt opp med mannen.

Godt å høre jeg ikke er den eneste. Jeg vet nemlig at hun kommer til å bli fornærmet og ta det som et tegn på at jeg ikke har tillit til hennes mann dersom jeg tar det opp med henne, og det gjør det hele mye vanskeligere
(og det har jo absolutt ingen ting med hennes mann å gjøre..)

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Shanti, her.

Godt å høre jeg ikke er den eneste. Jeg vet nemlig at hun kommer til å bli fornærmet og ta det som et tegn på at jeg ikke har tillit til hennes mann dersom jeg tar det opp med henne, og det gjør det hele mye vanskeligere
(og det har jo absolutt ingen ting med hennes mann å gjøre..)

Da må du nesten minne henne på at det er hun som er fortrolig med mannen sin, og ikke du. Det er jo en grunn til at du snakker med henne, og ikke med mannen hennes.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Da må du nesten minne henne på at det er hun som er fortrolig med mannen sin, og ikke du. Det er jo en grunn til at du snakker med henne, og ikke med mannen hennes.

Enig. Dessuten lurer jeg på hvordan du (altså HI) merker at hun har fortalt ting til mannen sin - nevner han disse tingene for deg, eller snakker hun om dem når han også er til stede, eller har du fått høre det fra andre? Uansett synes jeg det at du faktisk merker at han vet disse tingene er mer enn grunn god nok til å ta det opp med venninnen din, for da kan det jo høres ut til at hun ikke bare videreforteller konfidensielle ting til ham, men at han ikke har skjønt at dette er konfidensielt.

[Bluen]

Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Enig. Dessuten lurer jeg på hvordan du (altså HI) merker at hun har fortalt ting til mannen sin - nevner han disse tingene for deg, eller snakker hun om dem når han også er til stede, eller har du fått høre det fra andre? Uansett synes jeg det at du faktisk merker at han vet disse tingene er mer enn grunn god nok til å ta det opp med venninnen din, for da kan det jo høres ut til at hun ikke bare videreforteller konfidensielle ting til ham, men at han ikke har skjønt at dette er konfidensielt.

[*HH*]

Jeg regner nesten med at de fleste forteller alt til sin partner jeg da, så hvis jeg forteller min bestevenninne noe jeg ikke vil at hun skal si til sin samboer så pleier jeg alltid å spesifisere det. Begge kjenner meg ganske så godt, så det er som regel ikke så farlig om han får vite ting jeg forteller henne, men avogtil er det ting jeg kun vil fortelle til henne.

[torsk]

Det er ikke sært å forvente at fortrolighet respekteres også i forhold til partner. Men det er nok viktig å være klar på at man snakker i fortrolighet, det er ikke alle som har like gode antenner på hva som er privat/sårt/nært for andre. (Jeg tok sjansen på å svare selv om jeg er mann).

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Om du er sær er jeg sær. For meg er det en selvfølge at ting som blir fortalt meg i fortrolighet blir hos meg og ikke blir tatt opp med mannen.

Helt enig.
Har opplevd i den senere tid at jeg fikk vite noe av en nær venninne, som hun ville ha råd på - og jeg spurte henne da om det var greit at jeg snakket med sambo om det. Og det var det. Gjorde det selvsagt helt klart at det var opp til henne. Ville hun ikke at jeg skulle si noe, så hadde jeg selvsagt ikke gjort det heller. Det handler om tillit.
Og til de som deler alt med sin mann; da er det vel greit at det går andre veien også? At venninnen forteller alt til SIN mann som du forteller henne i fortrolighet?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Og til de som deler alt med sin mann; da er det vel greit at det går andre veien også? At venninnen forteller alt til SIN mann som du forteller henne i fortrolighet?

Jeg deler ikke "alt" med min mann, delvis fordi han neppe ville gidde å høre på "alt", og delvis fordi noen ting føler jeg at det ville være feil å bringe videre. Men en god del deler jeg - og ja, det er jevnt over helt greit for meg om venninnene mine vurderer det slik at det jeg sier kan fortelles til mennene deres. Med mindre jeg eksplisitt ber dem la det være, selvsagt (og med mindre vurderingsevnen deres er helt bak mål, men i så fall vil jeg neppe betro meg til dem i utgangspunktet).

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Og til de som deler alt med sin mann; da er det vel greit at det går andre veien også? At venninnen forteller alt til SIN mann som du forteller henne i fortrolighet?

Ja, forsåvidt. Hvis det er helt krise at noen ville fortalt noe videre til partneren ville jeg enten spurt vedkommende om å ikke gjøre det, eller la være å fortelle noe.

[Tjorven]

Jeg har også noen sånne venner. De og mannen har faktisk samme e-postadresse slik at om jeg skriver til dem, så vet jeg at alt kan leses av mannen deres.

Med disse vennene er jeg nøye med å poengtere hva det er jeg ønsker skal bli mellom oss og hva som er greit at mennene får vite. De viser stor forståelse for at ikke alle har de samme intimitetsgrensene som dem selv. Jeg VET jo ikke om de forteller det videre eller ikke, men jeg velger å stole på dem når de har lovet.

[Line*]

Vi har et vennepar som vet det meste om oss, og omvendt.
Men skulle det være at jeg ikke vil hun skal fortelle visse ting til sin mann, sier jeg i fra.

[Dragen]

Jeg syns heller ikke du er sær.

Jeg forteller selv videre til mannen min med mindre noen presiserer at det er fortrolig. Dette vet de jeg kjenner. Jeg pleier å si fra om det når jeg blir kjent med noen, eller når noen forteller meg noe personlig.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg forteller selv videre til mannen min med mindre noen presiserer at det er fortrolig. Dette vet de jeg kjenner. Jeg pleier å si fra om det når jeg blir kjent med noen, eller når noen forteller meg noe personlig.

Dragen: Hei, vil du være vennen min?
Ny venn: Ja, la oss gå på kafe og slarve litt.
Dragen: Flotters, men bare så du vet det forteller jeg alt videre til mannen min såfremt du ikke ber meg la være.


Forøvrig er jeg en av dem som forteller alt til mannen min. Er du sikker på at hun vil bli fornærmet av at du sier i fra? Det betyr jo ikke at du ikke stoler på han, men at du ikke er komfortabel med at han vet intime ting om deg.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Dragen: Hei, vil du være vennen min?
Ny venn: Ja, la oss gå på kafe og slarve litt.
Dragen: Flotters, men bare så du vet det forteller jeg alt videre til mannen min såfremt du ikke ber meg la være.

Omtrent sånn, ja. Mannen min har forøvrig også den evnen til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre. Men det er jo greit, så lenge det ikke renner ut av munnen.

[GinaK]

Jeg og mannen har de samme vennene like nært egentlig. Så det meste blir snakket om i fellesskap når han er tilstede. Om jeg snakker fortrolig med en venninne alene så forteller jeg det ikke videre.

Men det er ikke så mange så veldig fortrolige ting blir snakket om. Jeg er veldig forsiktig med det selv så jeg bruker egentlig mest mannen min til sånt.

[Blondie]

Jeg sier fra hvis vil dele fortrolige ting med min mann. F.eks fra min single venninne er det liten forståelse å finne og da lar jeg være.
Likevel er jeg aller mest komfortabel med det jeg kan prate med han om også, han er jo det mennesket i verden jeg er nærmest.

[goldnugget]

Noen ganger føles ting så viktig at jeg vil dele det med mannen min, men dersom det er mye private detaljer forteller jeg bare det essensielle, feks at de prøver å lage barn. Jeg vet også at mannen min ikke deler dette med andre. Jeg er alltid helt åpen med venninnen min og hun er det tilbake. Hvis hun sier at jeg ikke skal si det til mannen min gjør jeg det heller ikke!