Introvert vs. ekstrovert og toleranse ovenfor andre

[Bokormen]

For ikke å avspore Skilpadda sin fine tråd, starter jeg heller en ny. Jeg satt og funderte litt på dette her med de ulike personlighetstypene. Noen mennesker er jo veldig tydelig den ene typen, andre har trekk fra begge sider. Men jeg innbiller meg at introverte ofte har større toleranse ovenfor ekstroverte enn omvendt. De menneskene jeg kjenner som er veldig ekstroverte er gjerne raske til å stemple introverete som kjedelige, og greier ikke helt å forstå at ikke alle andre elsker liv og røre. At mange blir slitne av å ha mennesker rundt seg hele tiden, og derfor trenger alenetid også, uten at man er hverken sur, asosial eller ikke liker de man er sammen med.

Jeg tror at introverte oftere greier å forstå at ekstroverte har andre behov, selv om man ikke er slik selv?

[Dronningen]

Jeg leste en artikkel om dette i Dagbladet en gang. Det var noe med at de introverte i større grad er i stand til å analysere både seg selv og andre, og tolker også situasjoner bedre enn de som er ekstroverte. De er ofte mer analyserende av natur, og leser også kroppsspråk bedre.

Skal se om jeg finner den igjen.

[Toffskij]

Jeg tror det kanskje er lettere for introverter å se fordelene ved ekstroverter enn det er for ekstroverter å se fordelene ved introverter. Derfor er det mange introverter som synes det er fint med ekstroverter, samtidig som de selv krever retten til å være introverte, mens mange ekstroverter bare synes alle burde være ekstroverte. Grovt generaliserende.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror det kanskje er lettere for introverter å se fordelene ved ekstroverter enn det er for ekstroverter å se fordelene ved introverter. Derfor er det mange introverter som synes det er fint med ekstroverter, samtidig som de selv krever retten til å være introverte...

De er kjekke å ha på fest ja.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror det kanskje er lettere for introverter å se fordelene ved ekstroverter enn det er for ekstroverter å se fordelene ved introverter. Derfor er det mange introverter som synes det er fint med ekstroverter, samtidig som de selv krever retten til å være introverte, mens mange ekstroverter bare synes alle burde være ekstroverte. Grovt generaliserende.

Ja, jeg tror også det er litt slik. Jeg er sjeleglad ikke alle er som meg (introvert). Da ville verden blitt et kjedelig sted. Men det som er litt morsomt er at de som er veldig ekstroverte, og synes at det burde alle være, gjerne er veldig dårlige til å dele rampelyset.

[Skilpadda]

Jeg er veldig glad i de ekstroverte vennene mine, og kan veldig godt se verdien av å være sosial og ta initiativ og være utadvendt og dele av seg selv. Så jeg synes ikke det er vanskelig å "tolerere" at de er slik (selv om det naturligvis kan bli slitsomt i store doser ). Men siden mye av det introverte driver med per definisjon foregår inne i hodet deres, er det kanskje vanskeligere for omverdenen å se at det er interessant og verdifullt (langt mindre misunnelsesverdig)?

Vi hadde en tråd for nesten et år siden som jeg kom på nå, om hva som tilfører oss eller tapper oss for energi. Der skrev jeg blant annet

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

[F]or en introvert er det hyggelig og hensynsfullt å la folk være i fred. Derfor har kanskje introverte mindre tendens til å prøve å "dra med seg" andre. Og hvordan drar man forresten med seg noen på det å være alene?

Mens for ekstroverte er det i langt større grad hyggelig og hensynsfullt å invitere folk med seg og å oppfordre dem til å bli med på ting, og de vil dessuten kanskje lettere enn oss oppfatte det som en sårende avvisning om man takker nei. Det kan være greit å prøve å forstå det også, og ikke bare bli irritert over at de "maser".

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror det kanskje er lettere for introverter å se fordelene ved ekstroverter enn det er for ekstroverter å se fordelene ved introverter. Derfor er det mange introverter som synes det er fint med ekstroverter, samtidig som de selv krever retten til å være introverte, mens mange ekstroverter bare synes alle burde være ekstroverte. Grovt generaliserende.

Det tror nok jeg også.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

For ikke å avspore Skilpadda sin fine tråd, starter jeg heller en ny. Jeg satt og funderte litt på dette her med de ulike personlighetstypene. Noen mennesker er jo veldig tydelig den ene typen, andre har trekk fra begge sider. Men jeg innbiller meg at introverte ofte har større toleranse ovenfor ekstroverte enn omvendt. De menneskene jeg kjenner som er veldig ekstroverte er gjerne raske til å stemple introverete som kjedelige, og greier ikke helt å forstå at ikke alle andre elsker liv og røre. At mange blir slitne av å ha mennesker rundt seg hele tiden, og derfor trenger alenetid også, uten at man er hverken sur, asosial eller ikke liker de man er sammen med.

Jeg tror at introverte oftere greier å forstå at ekstroverte har andre behov, selv om man ikke er slik selv?

Jeg synes du har oppsummert det veldig fint, jeg.

Jeg synes vel kanskje litt at ekstroverter føler i større grad at de rundt dem burde være som dem. At det i vårt sosiale samfunn blir sett på som ideal å være ekstrovert heller enn introvert.

[Toffskij]

En annen ting er at det kan være ganske lett for introverter å føle at det er noe «galt» med dem, i et samfunn der ekstrovertene synes veldig godt, og ekstrovert-verdiene blir framstilt som så viktige (i nesten enhver jobbannonse, f.eks.). Jeg syntes det var veldig givende å innse at en del av de mer «upopulære» introvert-egenskapene jeg har, henger tett sammen med en del av de tingene jeg liker aller best ved meg selv.

[torsk]

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I? Jeg har aldri tatt en skikkelig test, og de forskjellige testene gir som oftest I, men av og til E.

Jeg skjønner at testene spør etter hva man vanligvis foretrekker, men jeg er jammen ikke sikker på hva som er hovedpreferansen min. Jeg kan ha dager eller uker hvor jeg helst vil være sammen med andre, for så å ha perioder hvor jeg foretrekker alene/familietid. På arbeidet liker jeg å jobbe alene, men pauser vil jeg helst ta sammen med andre.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I? Jeg har aldri tatt en skikkelig test, og de forskjellige testene gir som oftest I, men av og til E.

Ytterligere et grensetilfelle melder seg. Jeg har skåret både I og E avhengig av dagsform. Med fare for atter å henfalle til den folkelige oppfatning av begrepene "introvert" og "ekstrovert", må jeg si at jeg er ekstremt skravlete til å være såpass folkesky.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Når jeg leser alle trådene hvor introvert/ekstrovert blir diskutert, så ser jeg at mange er veldig sikre på hva de er. Er jeg den eneste her inne som er i tvil om hvorvidt jeg er mest E eller I?

Jeg aner ikke hva jeg er. Fikk resultat som ekstrovert på testen nå, men har tidligere fått restultatet "du er like introvert som ekstrovert" på tilsvarende tester .

[Teofelia]

Jeg er ekstrovert på grensen til det ekstreme, i alle fall har jeg vært det tidligere. Jeg er noe mer moderat nå for tiden.

En av de tingene det tok meg lang tid å skjønne til fulle er at introverte folk ikke nødvendigvis avviser meg når de oppfører seg som om de avviser meg. For meg var det lenge vanskelig å se at når noen ville være i fred og for seg selv, så var det ikke nødvendigvis fordi jeg hadde gjort noe galt, fordi de ikke likte meg eller fordi noe som helst som hadde noe med meg å gjøre. Det var bare fordi de helst ville være i fred.

Da jeg var tenåring ville jeg like mye mye være i fred som jeg ville ha tannpine, og de eneste gangene jeg unngikk folk var når jeg spesifikt ønsket å unngå noen. Og derfor var det nok ganske vanskelig for meg å se og skjønne at andre ikke fungerte helt som meg på dette området, og jeg har garantert tråkket i baret mange ganger på grunn av det. Dels fordi jeg har prøvd å nærme meg folk ut i fra den misforståelsen at vedkommende "ikke tør å ta kontakt eller være åpen" og dels fordi jeg har feiltolket vedkommendes introverthet som en avvisning av meg.

Så for alt jeg vet kan det godt hende at det er noe i det at introverte skjønner mer av hvordan ekstroverte fungerer enn motsatt. Det er i alle fall ingen som trenger lure på hvordan jeg har det eller hvordan jeg fungerer, for jeg holder det definitivt ikke for meg selv.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da jeg var tenåring ville jeg like mye mye være i fred som jeg ville ha tannpine, og de eneste gangene jeg unngikk folk var når jeg spesifikt ønsket å unngå noen.

Det blir lysår unna meg, som iblant fabrikkerte innetider for å ha en unnskyldning for å gå hjem. "Jeg må være hjemme klokka ni," løy jeg gjerne. Da jeg var enda yngre, kunne jeg finne på å late som om jeg ikke var hjemme når noen ringte på. Jeg har nok blitt mer ekstrovert med årene, og kan nok også feiltolke signaler fra de ekstremt introverte. Å forveksle sjenanse med overlegenhet er jo en klassiker.

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Ytterligere et grensetilfelle melder seg. Jeg har skåret både I og E avhengig av dagsform. Med fare for atter å henfalle til den folkelige oppfatning av begrepene "introvert" og "ekstrovert", må jeg si at jeg er ekstremt skravlete til å være såpass folkesky.

Som om jeg skulle ha skrevet det selv! (Bortsett fra at jeg ikke har tatt flere enn én test, og den kategoriserte meg som introvert.) Dette er et motsetningsforhold i min person som jeg har fundert mye på. I det hele tatt er det mange motsetningsforhold i min person, og jeg blir aldri helt klok på meg selv.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En annen ting er at det kan være ganske lett for introverter å føle at det er noe «galt» med dem, i et samfunn der ekstrovertene synes veldig godt, og ekstrovert-verdiene blir framstilt som så viktige (i nesten enhver jobbannonse, f.eks.).

Dette har jeg ofte irritert meg over, og jeg tror faktisk det om noen år kan bli et stort problem for enkelte bedrifter at de kun hyrer ekstroverter. Særlig har jeg inntrykk av det er slik i store internasjonale selskaper. Selve rekrutteringsprossessen utelukker introverter. Man skal selge seg selv, holde lange forelesninger om ikke-faglige temaer, delta på intervjurunder som går over flere dager (med tvungne sosiale samlinger) osv. Som mange andre introverter har jeg ingen problemer med å snakke i store forsamlinger så lenge jeg har noe faglig å forholde meg til. Men å bare tulle, tøyse og prate pjatt i time etter time er fryktelig vanskelig.

Også i barndommen fikk jeg lite gehør for at jeg helst ville være for meg selv. Jeg ble "tvunget" til å ha bursdagsselskaper for hele klassen, men pleide å gjemme meg på rommet mitt med ei bok mens mamma underholdt gjestene. Det har tatt meg lang tid å godta overfor meg selv at jeg har lov til å ikke være sosial. Fremdeles kan jeg ha dårlig samvittighet hvis jeg velger å ikke invitere alle naboene i en tre dagers feiring av bursdagen min

[Maverick]

Jeg skjønner ikke annet enn at jeg er en ekstremt forståelsesfull ekstrovert.

[Toffskij]

Jeg har lenge vært sikker på at du er en aldri så liten gullklump, aC, så det ville ikke forbause meg.

[Skilpadda]

Jeg slutter meg helt til både Toffens og aCs oppfatning av aC.

Og kjenner meg ellers godt igjen i det om å ha lært bedre å sette pris på det ved meg selv som er meg selv. Slik jeg opplever det, er det dessuten lettere å "tolerere" hvordan andre er jo mer man "tolererer"/aksepterer/"omfavner" hvordan man selv er. (Enten man er forskjellig fra eller lik disse andre.)

[Maverick]

Jeg har heller ikke tatt en ordentlig test, men har vært E på alle testene jeg har tatt på nett. Er enig i at det er vanskelig å vite hva man EGENTLIG mener, noen dager er jeg veldig introvert (innbiller jeg meg), mens jeg andre dager er ekstrovert som bare en bilselger kan være. (innbiller jeg meg.)

Stakkars alfaMannen.

Jeg lurer også på om jeg har et barn av hver sort. Til de grader også.