Når barna er invitert i bursdag

[Harriet Vane]

Jeg har nå fått høre flere historier om at man har invitert en haug med unger i bursdag, men så er det mange som ikke kommer uten å gi beskjed. Hva er det med folk? Er det ikke aldeles skrekkelig uoppdragent og lite omtenksomt?

Skjønner ikke folk at det er en viss forskjell på å arrangere og servere 5 eller 20 stykker? Kan ikke folk fatte at det er greit å få vite hvor mange som kommer på forhånd? For ikke snakke om så kjipt det er for bursdagsbarnet som venter 10 stykker og så kommer det ingen? Og ingen gir beskjed?

Hva er en plausibel unnskylding for å ikke beskjed? Bortsett fra brå dødsfall, liksom? Synes folk det er så vanskelig å si at de ikke kommer, så de lar heller være? Eller er de bare lite omtenksomme og fryktelig oppdragne?

[apan]

Jeg synes nærmest ingen grunner utenom brå dødsfall er gode nok til ikke å gi beskjed, men så er jeg også utrolig pertentelig på dette selv, og ville vel nærmest forsøke å gi beskjed til folk hvis jeg var forhindret på grunn av egen begravelse.

Nei, men helt seriøst: Jeg fatter og begriper ikke at ikke alle forstår at det er helt sentralt hvor mange som kommer ift forberedelser. Jeg tror folk er slappe, ustrukturerte og uoppdragne.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg tror folk er slappe, ustrukturerte og uoppdragne.

Det tror jeg og. 3 av 7 inviterte bhgbarn kom ikke, og ga ikke beskjed, til Juniors bursdag. Hvor vanskelig kan det være å sende en sms?

[daffy]

Enig, det er utrolig uhøflig og lite omtenksomt, ja. Eneste grunn til ikke å si fra må være at man ikke har fått beskjeden, som noen andre nevnte.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er da selvsagt ingen her på FP som uteblir uten å gi beskjed, Mim.

Nei, DET skulle tatt seg ut. Vi trenger en påll. Anonyyyym, selvsagt.

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Dette er dessverre helt vanlig. Jeg løste det ved 4-årsdagen ved å ringe foreldrene og spørre om de kom eller ikke. Det var de tåpligste unnskyldninger for å ikke ha svart, omtrent på bikkja-åt-invitasjonen-nivået.

Må man drive med oppsøkende virksomhet? Kjære vene! Jeg skjønner at jeg er veldig heldig som har invitert til 5 bursdager for Lille, og alltid fått beskjed om folk ikke kan komme.

[Guttemammis]

I vår barnehage skriver vi alltid ring innen xx/xx hvis du ikke kan komme,
det har faktisk blitt fulgt opp

[Obelix]

Kan desverre ikke gi deg noe svar på det. Har jo erfart dette tidligere ikveld.

Men at det skal være så vanskelig å gi beskjed kan jeg ikke skjønne.

[Teofelia]

Jeg for min del blir alltid like overrasket over å høre at det er vanlig å ikke møte opp i bursdager, enten man gir beskjed eller ikke. (Det er selvsagt ikke akseptabelt å ikke gi beskjed.)

Jeg ser på bursdagsinvitasjoner til barnebursdag som noe fullstendig obligatorisk, som vi ikke kan utebli fra med mindre vi er bortreist eller det kolliderer med annen bursdag. En ting er at det er dårlig gjort overfor bursdagsbarnet å ikke møte opp, enda viktigere er det at Frøkna ville blitt helt knust over å gå glipp av en barnebusdag. Slike fester er store høydepunkt her i huset, i alle fall.

[Isbjørn]

Selvfølgelig skal man gi beskjed så fort man vet at man ikke kan komme i bursdagen. Eldstemann skulle i bursdag i dag, men fikk spysjuka i går kveld. Da ringte jeg pappan og sa at sønnen min ikke kunne komme, og forklarte hvorfor. Det skulle bare mangle.

[Trois]

Etter noen år med bursdager har jeg lært å kalkulere med litt svinn

Har også snakket med noen foreldre og forklart hvorfor det er viktig å si i fra om barna deres kommer eller ikke. Det er noen som må ha det inn med teskje og litt til.

[Esme]

Nå har jeg et så lite barn at jeg har ikke tenkt å arrangere noe ennå. Men jeg kommer vel ikke utenom etterhvert.
Jeg blir pisse sur på folk som ikke sier i fra om sånne ting. Men hva skal man gjøre? Hadde man kunnet skrevet på bunnen av invitasjonen:

Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.

[Mikkeline]

Jeg synes også at det er ganske sjokkerende at det virker så vanlig at man ikke får tilbakemelding.

I Storebror sin barnehage er de veldig flinke å gi tilbakemelding, så noe svinn har vi ikke hatt heldigvis.

Det skulle forøvrig bare mangle at folk tar seg bryet med å gi en tilbakemelding på en invitasjon, spesielt om de ikke kan komme.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.

Jeg har ikke gått fullt så langt, men jeg har bedt folk gi beskjed uansett, og i fjor sendte jeg SMS til de jeg ikke hadde hørt fra.

Jeg hadde da enkelte barn jeg ikke hadde plass til og et avbud ville ha ført til en ekstra invitasjon om den kom i god tid.

Resultatet er jo at ingen tør å ikke si fra, eller det får jeg se etter påske er det kanskje tryggere å si.

Forresten, jeg synes at de inviterende foreldrene bør skjønne at 2 dager er vel kort varsel. Og at barnehageansatte som ser at Per er borte og har en invitasjon i hylla dag 3, kan si fra.

[LilleT]

Helt enig med deg, Mim!

[Bille]

Selvsagt gir man beskjed om man ikke kommer! Alt annet ville vært utenkelig for meg.

[Ina]

Klart man gir beskjed dersom man ikke kan komme. Og er det S.U innen da og da, svarer man selvsagt innen fristen.

[Ariel]

I tillegg er det utrolig kjedelig å få beskjed om at noen ikke kommer, 2 timer før. Og da snakker jeg ikke om at barnet har blitt sykt, men at foreldrene glemte/ikke gadd å gi beskjed.

[mumrik]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hva er en plausibel unnskylding for å ikke beskjed?

At de ikke har fått innbydelsen?

[amor]

Jeg er helt enig. Vanlig, normal høflighet og respekt skal utvises. Hvilket betyr at man skal gi beskjed om barnet ikke kommer! Skulle bare mangle!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

At de ikke har fått innbydelsen?

Jo, DET er kanskje greit.:raus: