Hva mer var det som ikke fungerte så bra, bortsett fra gjennomstrøm og mye fravær blant personatet? Det er vel heller ikke noe nytt, da samme problem er i mange andre private/kommunale barnehager. Der jenta mi går nå er det utskifting av store deler av personalet så det problemet er vi "kjent" med. Hørte fra min mor at en bekjent hadde hatt barnet sitt der for ca 4 år siden, hun hadde skiftet barnehage pga de kjeftet så mye på barna. Noe erfaringer med det?
Hvordan var dagene lagt opp? Synes det er bra at de er mye på tur, da det var fryktelig lite utplass der. Men tror du et eldre barn altså en 4 åring f.eks kunne utfolde seg nok i den barnehagen? (eldste er 2,5 år når hun begynner og yngste vil være 1 år)
Kopierer det jeg skrev i et annet forum...litt langt men...
*Jeg er så lei meg...og så i tvil om vi har tatt det riktige valget.
Er kjempe fornøyd med den barnehagen til eldste, skulle for alt i verden ønske at lille fikk plass der også, men pga vi bor i en annen bydel og lille er født så sent på året er det umulig å få plass der (kommunal). I tillegg er lille på plass 300 på ventelisten i bydelen vi bor i. Og eldste som har prioritering 6 (overflytt) fikk heller ikke plass her i bydelen.
Nå har det seg slik at vi flytter innad i bydelen her vi bor nå i løpet av høsten, og for at vi skal klare oss økonomisk i lengden må jeg tilbake i jobb. Har rett og slett ikke tid på å vente på barnehageplass til høsten eller om enda verre til lille fyller 3 år...(Oslo kommune og en av bydelene med dårligst dekning)
Dagmamma er ikke aktuelt.
Heldige som vi er, ja for vi er veldig heldige slik barnehagedekningen er. Har vi fått plass til begge to i samme private barnehage som er to språkelig fra høsten av. Jeg har det andre språket som morsmål, men praktiserer det ikke daglig annet enn veldig gebrokkent med min mor, Dette gjør hverdagen vår så utrolig mye enklere, jentene får være sammen. Spesielt synes jeg det er viktig siden lille begynner i barnehagen rundt 1-års alderen. Vi klarer oss økonomisk og kan flytte til huset med ro i sjelen. Huset ble kjøpt 1 mnd før jeg fant ut at jeg var gravid, og vi hadde tenkt å vente med barn nr 2 i ett par år, hvertfall.
Vi var og besøkte den nye barnehagen før jeg sendte svarslippen, inntrykket var "så der" men mest positivt. Det er lite der bare 2 avdelinger med 12 barni hver. Ene avdelingen er 0-3, den andre 3-6. Jentene vil gå på hver sin avdeling. De får varm mat hver dag, de lærer det andre språket og det er positivt. Sikkert ingen avanserte greier, men grunnleggende språk og barnesanger. De norske som jobber der er førskolelærere og det er et stort pluss, da det er stor mangel på dem i kommunale barnehager, assistentene er xx-språkelige. Det er et ungt miljø. Men det er lite der. Utearealet er i minste laget for at barna skal få utfolde seg, synes jeg. De skal få nytt legkestativ og pusse opp ute, men med den plassen begrenser det seg mye. Spurte om det, og fikk til svar at de var mye ute på tur siden det var så lite der måtte de bruke nærmiljøet. Synes det hørtes bra ut, hvis de er flinke å praktisere det, også om vinteren.
Eldste har brukt lang tid på å bli trygg der hun er nå, nå i det siste har hun åpnet seg mye. Prater mye mer, og tar kontakt med alle de voksne i barnehagen. Miljøet der er kjent og godt, og hun trives og har fått venner. De voksne vet hva hun trenger, og ser når hun trenger nærhet. Hun er ikke av typen som roper høyest. Det river i mammahjerte å ta henne bort derfra. Men det blir også mye forandringer der til høsten. Ped.lederen hennes som hun er så glad i, skal slutte. Det er en basebarnehage og hun trives best i avdeling. Det er vel bare 2 førskolelærere der, de andre er assistenter. Bare 1 av assitentene hun har nå skal følge dem videre til høsten, og de vil få nye voksne å forholde seg til. Samt at de skal opp til 2-6 år basene som er noe kaotisk. For vår eldste kan det igjen bli utryggt etter å ha vært hjemme i sommer, men samtidig vil hun være i et kjent miljø med de andre kjente voksne som jobber der.
Den barnehagen som hun går i nå ligger ikke i bydelen der vi bor, den barnehagen hun skal begynne på gjør heller ikke det. Virker som det er umulig å få plass i nærmiljøet her, spesielt til begge to i samme. De barna hun vil vokse opp sammen, er ikke de barna hun kommer til å gå på skole sammen. Og mest sannsynlig vil de ikke gå på skole i nærmiljøet. Men der vi flytter, flytter det også en hel drøss med barnefamilier så venner i nærmiljøet vil de få.
Nå har jeg jo sendt svarslippen til den nye barnehagen, og rett etter at jeg puttet den i postkassen angret jeg som aldri før. Nå er jeg så i tvil om riktige valg er tatt. Vil hun trives, vil hun ha det godt der, vil de SE henne, vil hun få venner osv osv... Hva om vi blir misfornøyd med tilbudet? Vi kommer aldri til å få plass igjen der hun går nå, og har heller ikke spesielt lyst til å ha dem i de 2 barnehagene i nærområdet her da den ene har noe tvilsom rykte på seg og den andre skal ha 120 barn...
Dere som har hatt barn som har byttet barnehage, hvordan har det gått?*
Føler at jeg må velge mellom pest eller kolera, altså.
Som nevnt over synes jeg at det er lite utearealet, og det plager meg. At de snakker spansk er bare en bonus, men må ærlig innrømme at jeg er glad hovedfokuset er norsk. Er ikke pga at det er to-språkelig at vi søkte, men etter et tips om at vi så og si var garantert plass til begge jentene der... Altså pga av behovet for barnehage plass til begge på samme sted. Og det er gull verdt å få en enkel hverdag. Slippe stresset med å rekke to barnehager før jobb og etter jobb. Mor og far kan være rolige, og alle får en fin ettermiddag i ukedagene.
HVORFOR skal økonomien styre ALT
Ja vi kan bo trangt og "rimeligere" slik vi gjør nå, og jeg kunne vært hjemme ett eller to år til med lille, eldste kunne fortsatt der hun går nå... men er så lei liten og trang 3-roms i blokkleilighet...
Drømmebarnehagen min er Ekeberg idrettsbarnehage eller Onkel Tomms hytte. Har søknad inne, men kan se langt etter plass der. Hovedfokus på friluftsliv og idrett, men man kan vel ikke få alt man vil ha...