Ordet unge ...

[Mams]

Nesten hver gang jeg leser eller hører ordet unge (i steden for barn altså) så tenker jeg på en episode fra jeg var gravid med eldste gutten min.

Jeg var på gamlehjemmet og besøkte min reserve bestemor som da nærmet seg brutalt 100 år.
Hun lurte jo på når jeg hadde termin og jeg sa at ungen skulle komme ut i april.
Da fikk jeg en nesten kjeft gitt, for det het barnet.
Unge sa man ikke, for det var betegnelsen man brukte på griser.

Merker at dette i stor grad faktisk henger igjen hos meg, utrolig nok.
Ja, det hender jeg sier unger og skriver det også. Men jammen bruker jeg barn i mye større grad. (tetter ofte om jeg skriver unger)

[Skilpadda]

På min dialekt heter det unger. Men jeg sier ofte "barn" når jeg snakker med sønnen min, merker jeg, fordi han sier det og de bruker det i barnehagen.

[Selma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

På min dialekt heter det unger. Men jeg sier ofte "barn" når jeg snakker med sønnen min, merker jeg, fordi han sier det og de bruker det i barnehagen.

Samme her Når jeg sier Barn så høres det litt kunstig ut

[kisha]

Som ivrig kryssordløser er ordet unge helt naturlig. Jeg tror du har hengt deg litt opp i hva reservebestemoren din sa. Det henger i bakhodet.
Her sier jeg i hvertfall unge i stedet for barn. Kanksje det har med min dialekt å gjøre.

[Dragen]

Mine barn, andres unger.

[Kaz]

Jeg bruker 'unge' så ofte jeg kan. Synes det er kjempekoselig.
Men det handler vel litt om hvor en kommer fra? Min mor er fra Gjøvik, og hun kalte meg alltid for go'ungen, vesleungen og gullungen.

Jeg får assosiasjoner til barndommen og Prøysen når jeg bruker ordet, jeg, ikke griser.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke det er noe negativt i å si unger, og sier unger og barn om hverandre.

[Mams]

Jeg tenker ikke på grisunger når jeg leser eller hører ordet unge.
Men tenker på den episode.

Og jeg sier "jeg og ungene" når det er noe som gjelder oss alle.

[Koma]

Jeg sier stort sett barn.
Når jeg sier unge så er det ofte litt negativt ladet, man kan lese drittunge mellom linjene

[Honda]

min "unge", din "unge" alle "ungene" Barn passer ikke inn i min dialekt

[jane]

Jeg bruker både unger og barn. Ordet unge har jeg aldri forbindet med griser i hvert fall.

[Fluke]

Jeg bruker unge og barn om hverandre, mest unge. For meg er det naturlig å si "ungen" så da blir det til at jeg skriver det også. Jeg har forresten masse familie fra Gjøvik, så det er kanskje derfra det kommer.

[Senna]

På min dialekt er det mest naturlig å si unge - unger (eller som det heter her onge - ongar )
Men storesøster er ganske konsekvent på å si barn - barna, og da også med en rar og veldig tydelig R. Barrrn -barrrna. Hvor hun har fått dette fra er ikke så godt å si. (hun sier også å løpa, der vi konsekvent sier å springa.)

[Divine]

Jeg bruker nesten alltid unger, siden "barn" blir veldig kunstig på min dialekt. Men jeg skriver stort sett "barn".

Det er for øvrig moro å se hvilke assosiasjoner mange i den eldre garde har til ord og navn. En gammel nabo av besteforeldrene mine var helt bestyrtet da hun fikk høre at lillesøsteren min skulle hete Siri. For "sirri" var visstnok det man kalte pissepotten om bord på båter ...

[Toffskij]

Jeg synes "unge" er et søtt og morsomt og uhøytidelig ord, og bruker det oftere enn "barn", som er litt stivere og mer formelt på min dialekt.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg bruker nesten alltid unger, siden "barn" blir veldig kunstig på min dialekt. Men jeg skriver stort sett "barn".

Slik er det her også

[nolo]

Jeg omtaler mine barn som 'ungene' eller 'ungene mine'. Men jeg skriver unger og barn om hverandre.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg bruker nesten alltid unger, siden "barn" blir veldig kunstig på min dialekt. Men jeg skriver stort sett "barn".

Samme her. Hvem er det som sier "barn", egentlig?

[Nynne]

Jeg fikk høre fra min tante at det var stygt og si unge/unga mine. Jeg sa det mye mer før, men har fått litt negativt forhold til ordet unge og spesielt "Unga" som er litt sleng i Oslo. I følge tanten min var det noe av det styggeste jeg kunne si; "Unga mine"
Så det har blitt til at jeg sier barna mine og ikke "unga" eller ungene mine. Jeg sier ikke barnet mitt for det høres litt jålete ut, så da sier jeg bare datteren min eller sønnen min, eller barna mine.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Ordet unge har jeg aldri forbindet med griser i hvert fall.

Nei, de har bebier, de. Små, søte grisebebier.