Hvert fjerde barn i Norge har blitt slått av foreldrene

[Maz]

Hva med ditt/dine barn?

Tenker da på alle former for slag, også klaps, eller når en mister besinnelsen en gang.

Jeg synes tallet er høyt, men tviler ikke på at det stemmer.

Link: http://www.dagbladet.no/2008/11/19/n...nriks/3765136/

[Ibidelma]

FIkk vondt i meg jeg...
Har ikke slått jenta mi, og håper for all del at jeg aldri mister besinnelsen og gjør det! Grøss og gru. For en forferdelig opplevelse det må være for et lite barn...en trygghet som blir brutt på en måte...

[Ke@]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

FIkk vondt i meg jeg...
Har ikke slått jenta mi, og håper for all del at jeg aldri mister besinnelsen og gjør det! Grøss og gru. For en forferdelig opplevelse det må være for et lite barn...en trygghet som blir brutt på en måte...

Signerer.

[Ami]

Jeg tror ikke du vil få noe annet enn overveldende NEI-svar, her. I min bok (om det blir aktuelt en dag) er det forskjell på å slå et barn og å gi det en liten "klaps"/dytt i rumpa når du skal sende det inn på rommet etter at det har gjort noe slemt med vitende vilje. Jeg tror ikke noen av mine barn ville tatt varig skade av det eller følt seg mishandlet eller frarøvet trygghet av en slik handling. Da ville jeg heller følt at jeg hadde sviktet på andre områder, som hadde fått slike skjøre blomster som ikke tåler å bli irettesatt når de hadde gjort noe galt.

Dette har til orientering ikke vært aktuelt ennå, og jeg håper selvsagt at det ikke blir det. Og skulle det en gang bli gitt en dytt i rumpa på denne måten, kommer ikke jeg til å føle meg som noen barnemishandler. Det er klartekst. Jeg synes det er verre når barn ikke skjønner at det de gjør er galt, fordi de ikke har blitt straffet for sine handlinger. Den Store Verden har ikke alltid silkehansker på.

[Sue]

Nei, jeg har definitivt ikke slått barna mine, men skal ærlig innrømme at jeg har tatt de litt (for) hardt i armen el ved noen få anledninger når de har trigget tålmodigheten min for mye.

Jeg kan godt forstå at noen slår barna sine - jeg har vært på nippet selv flere ganger, men sperren inni meg hindrer meg i å gjøre det. Altså; jeg skjønner hvorfor noen slår, men jeg aksepterer det ikke.

Så, ja, det å slå barn er lavmål. Men det som kanskje er like ille (eller verre) er at istedenfor å slå, kommer man med muntlige sleivspark istedet. Man synker ned på et nivå der man istedenfor å bruke fysisk avstraffelse benytter seg av psykiske metoder for å oppnå lydighet. Dette er iallfall noe jeg jobber hardt med når jeg virkelig sprekker - slå gjør jeg jo ikke, men jeg skal heller ikke psyke ut barna mine og komme med nedlatende og negative ord om dem bare fordi jeg er sint på dem og oppførselen deres.

[Che]

Jeg slår ikke barna mine. Ikke knipser jeg eller dasker dem heller.
- For meg skal man behandle barna sine slik man selv vil bli behandlet. Da utgår all form for fysisk avstraffelse.

Ingen av våre unger har blitt slått, knipset eller dasket. Det kommer ikke til å skje heller.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Ingen av våre unger har blitt slått, knipset eller dasket. Det kommer ikke til å skje heller.

Signerer denne.

[maria78]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg slår ikke barna mine. Ikke knipser jeg eller dasker dem heller.
- For meg skal man behandle barna sine slik man selv vil bli behandlet. Da utgår all form for fysisk avstraffelse.

Må bare si meg helt enig. Er grusomt at vi voksne tror vi kan heve oss over barn på den måten, kan gi barna våre psykiske problemer og ikke minst sosiale problemer, nei, vi er voksne og har valgt frivillig å sette barn til denne verden, de har ikke noe valg, så la oss gi de en trygg, kjærlig og god fremtid..

[Angelique]

Nei, aldri. Ikke et klaps engang.

[Cazandra]

Storesøster har blitt klapset på hånden da hun var liten, det var fordi svigerrinnen gjorde det med sine barn og det visstnok skulle funke for å holde henne unna ting i leiligheten vår. Første ungen og ville liksom gjørde alt rett. Jatta!
Jeg gjorde ikke det èn gang til!

Ikke funket det med hennes barn heller, selv om de ble klapset på hånden og knipset på munnen til de begynte på skolen.

Opprinnelig lagt inn av Cazandra, her.

Storesøster har blitt klapset på hånden da hun var liten, det var fordi svigerrinnen gjorde det med sine barn og det visstnok skulle funke for å holde henne unna ting i leiligheten vår. Første ungen og ville liksom gjørde alt rett. Jatta!
Jeg gjorde ikke det èn gang til!

Ikke funket det med hennes barn heller, selv om de ble klapset på hånden og knipset på munnen til de begynte på skolen.

Fy søren - knipset på munnen! :koke over:
Takk for at du ikke gjør det med dine. De er nok både gladere og tryggere enn svigerinnens?

[Inagh]

Nei, takk og lov!

[Lucifer]

Nei, slå gjør jeg ikke. Vil ikke at ungene skal bli redd meg. Men å ta dem hardt i armen når de nekter å høre har jeg nok gjort ja. Eller tatt dem under armen å gått ut av butikken eller noe sånt. Det er greit. Prøver å passe på hva jeg sier i kampens hete også.

[Siwa]

*slettet*

[Siwa]

Opprinnelig lagt inn av Lucifer, her.

Nei, slå gjør jeg ikke. Vil ikke at ungene skal bli redd meg. Men å ta dem hardt i armen når de nekter å høre har jeg nok gjort ja. Eller tatt dem under armen å gått ut av butikken eller noe sånt. Det er greit. Prøver å passe på hva jeg sier i kampens hete også.

Signerer

Jeg er rødglødende motstander av å bruke vold. Og jeg mener at hvis en voksen ville oppfattet noe som vold så er det vold mot et barn også.

Hvis jeg ypper mot sjefen min på jobben så godtar jeg ikke å bli klapset. Hvis jeg forsyner meg med masse saus til middag (jeg spiser ikke kaker så jeg bruker saus som eksempel isteden) og drømmeprinsen smekker meg over hånden så ville han blitt oppgradert til en mann som virker.

Og selv om det er aldri så fristende så riser jeg ikke gamle damer på rompa når de oppfører seg uspiselig heller.

For meg er det en selvfølge at alt dette også praktiseres overfor de som er mindre enn meg - enten de er småvokste eller barn eller hva som helst

Dessuten har jeg til overs å se at noen blir snille og glade av juling, og jeg har et mål om at gullungene skal være snille og glade. (Og litt kule så de ligner på mora )

[Hobbes]

Såvidt jeg vet har ingen av barna våre blitt slått eller dyttet på. Jeg har tatt Tigerungen hardt i armen en gang. Jeg likte det virkelig ikke, og sa unnskyld med en gang. Har ikke gjort det igjen. Jeg har også et grusomt temperament, men har lært meg å bare sperre tankene med en gang jeg blir i nærheten av å bli fristet til å gjøre noe fysisk. I tillegg prøver jeg så godt jeg kan å veie mine ord nøye. I tillegg til at jeg lærer meg mer og mer å ikke irettesette henne foran andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Jeg vet ikke hvordan det er i andre kulturer, men i norsk, og også europeisk kultur, blir gutter slått mer enn jenter. Nå kommer det litt an på hva man regner som det "å slå", men gutter blir i alle fall oftere utsatt for mer alvorlige fysiske avstraffelser enn jenter.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Triste tall. Dog ikke veldig overraskende, dessverre.

Du er ikke overrasket over at hvert fjerde barn i Norge er blitt slått? Jeg må medgi at jeg synes det er høye tall, jeg må si det.

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Dette er ikke overraskende. Jobbet et drøyt halvår i barnevernet og en av oppgavene var registrering av bekymringsmeldinger, jeg ble mildt sagt sjokkert over hvor mye familievold det er.

Jeg skjønner at det er tøfft å sitte i en slik jobb, men det gir vel neppe et statistisk bilde av vold i hjemmet? I en slik jobb tror jeg alle må bli overveldet av antall saker. Og klart, en sak er en sak for mye, men jeg tror ikke man får et generelt innblikk i hverdagen i de tusen hjem av en slik jobb.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg skjønner at det er tøfft å sitte i en slik jobb, men det gir vel neppe et statistisk bilde av vold i hjemmet? I en slik jobb tror jeg alle må bli overveldet av antall saker. Og klart, en sak er en sak for mye, men jeg tror ikke man får et generelt innblikk i hverdagen i de tusen hjem av en slik jobb.

Skjønner ikke helt hva du mener, men mulig jeg er blond.
Selvfølgelig får man ikke innblikk i alles hjem, men jeg tenker at når så mange saker ved dette barnevernkontoret omhandler vold, så tør jeg ikke tenke på hvor mange hjem det utøves vold i, som ikke er under barnevernet. Jeg tror det er skyhøye mørketall når det kommer til familievold.