Da du var 20 - hvordan trodde du livet skulle bli?

Hadde du planene klare, og har det blitt slik du tenkte at det skulle bli?

Jeg skulle i hvert fall ikke bli sykepleier, det var helt sikkert. Og barn var heelt uaktuelt.
Jeg var veldig innstilt på å ta nordisk på UiO, men det ble det aldri noe av. Det kunne jeg fortsatt hatt lyst til.

Enn du? Hadde du klare mål, og har du nådd dem?

[Mandino]

Tja, da jeg var 20 gikk jeg på sykepleien, men det ble jeg ikke. Tok i stedet Nordisk på NTNU, så litt motsatt av deg Sjugger. Planene ellers var vel å finne drømmemannen, noe jeg gjorde året etter. Hadde aldri drømt om at jeg skulle ende opp som rådgiver i et fagforbund i alle fall...

Merkelig hvordan livet har blitt, men jeg har det veldig bra på hjemmebane og jobb. Ville ikke byttet bort livet mitt nei, fantastisk mann og herlige unger.

[Tilde]

Tja, jeg trodde ikke jeg skulle miste mannen min da jeg var 23 år gammel, og han kun 25 år. (Vår datter var 3 år da han døde.)
Ellers har jeg alltid sagt jeg ville ha 3 barn, og det har jeg fått;-)
Ang utdanning hadde jeg vel ikke planlagt å ta den i 2 etapper, men slik ble det da jeg ble mor i en alder av 20 år.

Nå i en alder av 38 år, men mann og 3 herlige barn, og jobb jeg trives i, er jeg fornøyd.

[allium]

Da jeg var 20 tok jeg nordisk på UiO og ante ikke hva jeg skulle bruke det til. Jeg har forsåvidt ikke brukt det til så mye heller, annet enn å kverulere på alt kolleger skriver.

[Kate]

Da jeg var tjue fødte jeg et barn.

Før fødselen trodde jeg at jeg skulle fortsette aktivt med hest, bli "ponnimamma", bo på landet, og leve lykkelig i alle mine dager.

Etter fødselen ble jeg voksen i en fei, og drømmene mine ble urealistiske og uoppnåelige, før de forsvant i en hektisk hverdag der alt dreise seg om sykdom og overlevelse.

[løve70]

Jeg så vel for meg at jeg etterhvert skulle bli siviløkonom og sjef Barn skulle jeg ikke ha....

[cora]

Jeg skulle i alle fall ikke bli lærer (som jeg er i dag), og barn hadde jeg lyst på så fort som mulig (fikk barn først da jeg var 27 år).

[Nenne]

Fra jeg var 20 til jeg var 21 jobbet jeg som legesekretær. Jeg hadde ikke gjort det lenge før jeg ble sikker på at jeg skulle ha mer utdanning og gjøre noe helt annet. Så jeg tok et par fag på kvelden det året sånn at jeg kunne ta de siste to årene på allmenn videregående på ett år og komme meg videre. Jeg hadde ikke ofret mann og barn så mange tankene, det kom først fem-seks år senere, da jeg ble helt sikker på at jeg ville ha barn og helst mange.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mandino, her.

Tja, da jeg var 20 gikk jeg på sykepleien, men det ble jeg ikke. Tok i stedet Nordisk på NTNU, så litt motsatt av deg Sjugger.

Da jeg var 20, gikk jeg på nordisk på NTNU. Jeg var ferdig med tysk grunnfag, og hadde planer om å fullføre en cand.mag.-grad før jeg reiste hjem til Østlandet sammen med NTH-kjæresten min. Vi hadde vært sammen i fire år på det tidspunktet. Da så jeg nok for meg at vi skulle bo i Oslo, jobbe noen år og etter hvert få barn, kanskje. Jeg skulle bli lærer.

Mannen ble byttet ut med en annen NTH-er året etter, jeg tok hovedfag og har ikke blitt lærer, men ellers er ikke livet så helt ulikt det jeg vagt hadde sett for meg.

[Hasselnøtt]

Da jeg var 20 var jeg slapp student uten den fjerneste idé om hva jeg ville. Jeg så vel for meg et vanlig liv med mann og barn. Yrke og karriere hadde jeg ikke noen formening om tror jeg, annet enn at jeg nok hadde ambisjoner, og gikk og ventet på en åpenbaring.

Min daværende samboer er jeg nå gift med, og vi har to barn. Livet har nok blitt omtrent som jeg hadde sett for meg, og jeg lurer fortsatt på hva jeg vil i yrkeslivet, 15 år etter.

[Honda]

Våren da jeg ble 20 så fikk jeg beslkjed om at jeg ikke kunne jobbe lengre som barne og ungdomsarnbeider pga ryggen.
Jeg og mann flyttet ilag i juni.
Søkte den sommeren på forkurs ingenør. Men måtte si fra meg den plassen da jeg fant ut at jeg var gravid.. Det kom som et sjokk. Vurderte frem og tilbake.
Mann skulle egentlig begynne som lærling i nordsjøen den høsten men han utsatte det og fullførte lærlingetiden her.

Føler at det er mye som skulle ha vært gjort anerledes...

[amanas]

Når jeg fylte 20 hadde jeg nettopp truffet sambo. Levde livets glade dager uten særlig bekymringer, annet en hvor det skulle festes til helgen.

Jobber i sammen jobb og stilling som nå. Men pendlet til sambo (som da bodde 4 timer unna) så ofte jeg kunne. Lite viste vi om hva som skulle skje det neste året.

For under en romantisk hyttetur glemte jeg igjen pillene hjemme. En helg uten etter å ha gått på de i mange år, ja det måtte da være mer en det som skulle til.

Noen uker etter var jeg forvandlet til et hissig troll. Kjeftet på alt og alle. En test fra apoteket viste grunnen. Jeg var gravid. Det var ikke mer en 2 dager uten pillen som skulle til.
Sambo holdt på å gå i bakken, og det kom vell som et sjokk for de fleste. Vi hadde jo nesten møttes.

Jeg hadde like før kjøpt meg leilighet som var under bygging. Både den og babyen var klar i desember. Vi hadde mye og se frem til og etter sjokket var fordøyd kom gleden over det som skulle skje.

Sambo og jeg pendlet litt frem og tilbake. Han flyttet ut til meg i august. Fra da av bodde vi i kjelleren hos mine foreldre.
Jeg jobbet til jeg fødte i uke 36, november 04. Å i desember flyttet den helt nybakte familien inn i vår helt egen lille leilighet

...å siden har det bare ballet på seg, å til neste år blir jeg gift

Nei når jeg ble 20år, så hadde jeg aldri trodd at jeg ville være så heldig å ha det så fantastisk som jeg har det nå når jeg er 25.


Å i år er det 10års jubileum fra ungdomsskulen. Det blir spennede for når vi begynnte der skrev vi en lapp om hva vi trodde vi kom til å gjøre om 10år. Den får vi igjen nå. Blir spennede å lese hva jeg har skrevet.

[Gremli Skremli]

Da jeg var 20 var jeg akkurat ferdig med vgs og på fylla i Mexico. Jeg skulle aldri gifte meg og få barn, og jeg skulle bo i en storby og leve som kunstner og bohem.
Barn ble det jo, men bare ett, og det blir nok ikke flere. Giftet meg, men er nå separert og lykkelig. Bor nesten på landet, og er glad jeg ikke er kunstner og bohem selv om jeg godt kunne brukt mine kreative evner mer. Alt i alt har vel livet blitt bedre enn jeg hadde forventninger om. Jeg trodde vel at livet var sånn at man enten måtte være kunstner og bohem eller få seg en Kjedelig og Skikkelig Jobb og leve et Kjedelig og Skikkelig Liv..

Gjett om, jeg skulle i fredskorpset, bli hjernekirurg, reise verden rundt og delta i OL. Skulle heller aldri ha barn eller bli gift. Så ramlet verden i hodet på meg da jeg fant ut at jeg var uventet på tjukken.

Har reist verden rundt og fortsetter med det så lenge jeg kan. Det ble aldri fredskorpset på meg men i fremtiden vil det bli en stasjonering i Afrika et halvt års tid tenker jeg. Hjernekirurg ble jeg aldri og OL deltakelse vil aldri komme på tale.

[Jinx]

Jeg er jo "bare" 25,men allikevel har det ikke blitt som jeg trodde. Jeg hadde da fått mitt første barn,og gikk siste året på spl.skolen. Jeg trodde at karriere og jobb kom til og få prioritet de neste årene. Jeg visst eikke om jeg ville ha flere barn.

I dag har ejg 2 barn,og vil gjerne ha flere. Karriere betyr svært lite,og jeg er fornøyd med at jeg om en uke skal begynne og jobbe 70% stilling. Men hadde jeg hatt mulighet kunne jeg fint gått hjemme 1 år til.

[kokosbolle]

Jeg er bare 24, men livet mitt sporet av ganske kjapt etter fylte 20.
Jeg skulle ha meg en knall karriere før jeg i det hele tatt tenkte på familie, jeg trodde rett og slett ikke man kunne kombinere de to.

Jeg begynte på veterinærhøgskolen rett etter vgs, men der ble jeg ikke. Året etter bar det inn på jussen, men der ble jeg heller ikke, og etter 2 år i kjedsomheten der begynte jeg på ingeniør. I mellomtiden hadde jeg møtt drømmemannenTM og flyttet inn hos han.

3 uker før jeg begynte på ingeniørstudiet fant vi ut at jeg var gravid (p-pillebarn), så det var tøft å begynne der gitt. Men jeg har IKKE angret et sekund, jeg stortrives med det faget.

Og nå er jeg gift, har en sønn på 2 år, har leilighet og har skaffet meg jobb til jeg er ferdig med studiene om et halvt år. Jeg ville ikke byttet det bort mot noe i verden!

[007]

Jeg giftet meg da jeg var 20 og trodde livet alltid skulle være en dans på roser, akkurat slik det ble.

[Angelique]

Jeg skulle bli førskolelærer, trodde jeg. Det ble jeg ikke, det ble innenfor IT istedet. helt ok det.
Skulle ha minst to barn, og det ble fire. Noe jeg er veldig fornøyd med.

[Niobe]

Hm... Da jeg var 20 synes jeg det var tungt nok å være i live til morgendagen, så jeg tror ikke jeg så for meg så mye. Om jeg våget å håpe og drømme, så jeg neppe for meg det har i dag. Jeg trodde vel aldri jeg skulle bli gift, aldri bli mor, og hvertfall aldri hjertesyk. Oh, the irony; fra lei av livet til hjertesyk.

[safran]

Null planer. Jeg klarte ikke bestemme meg for hva jeg skulle bli, så jeg gjorde et halvhjertet forsøk på Blindern men droppet ut etter ett semester. Fikk med meg ex-phil, da.