5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[guttemamma]

Nå gir jeg snart opp av fortvilelse her. Har vært hos lege, helsesøster og psykolog på helsestasjonen, men ingen klarer å finne en metode å nå inn til gutten på 5 år på. Jeg har ikke vært særlig aktiv her inne, men jeg har lest mye og sett at de fleste er kloke damer som kanskje kan komme med tips: (beklager dette ble langt, men følte jeg måtte forklare)

Jeg har en veldig kresen gutt,som nekter å smake ny mat. Dette er et stort problem for han og for oss. Han spiser: fiskepinner, fiskepudding, fiskekaker, løvstek, litt ris, kjøttdeig, eple, havregryn (med laktoseredusert melk på), havregrøt laget på soyamelk. Rugknekkebrød eller grov skive med kaviar og leverpostei. KUN dette og kun en ting om gangen på tallerken. Han drikker biola og vann, kanskje litt brus viss han får det for seg. Spiser popcorn og vannis.

Ellers spiser han ikke noe, verken snop, vafler, pannekaker, boller, kaker , middager, pålegg eller ting som "normale" barn spiser. Han spiser verken frukt eller grønnsaker eller poteter (kun eple), ikke sauser, ikke kylling, ren fisk (liker fiskeprodukter da!), ikke kjøtt (utenom løvstek)osv.

Han liker tran!

Så til problemet vårt. Han sier han ikke kommer til å spise når vi skal 14 dager til syden. Han liker ikke sydenmat og skal spise MYE før han reiser. Nå tenker nok noen at joda, ungen spiser når han blir sulten, men det gjør han ikke.

I fjor var vi i Danmark og da spiste han ingenting (drakk mye vann) på en uke. Vi lokket, lurte, presset, ble sinte osv. Ingenting hjalp. Han likte ikke dansk mat, samme hvor lik den så ut som den norske. Da vi kom til Kristiansand spiste han kjempemye og var tydelig utsulta.

I helga var vi i en park her i Norge. Han spiste ingenting og var tydelig ukomfortabel med å sitte på resturant å spise. Han tok ei tør skive med ut slik at ingen av de vi reiste med så han spiste. Ellers spiste han ikke noe på 3 dager.

Han hadde egg, mandler og melkeallergi som liten, men reagerer ikke lenger nå. Regner med dette har sammenheng med at han fikk begrenset smakene sine som liten. Han er nå lang (øverst på kurven) og tynn (nederst på kurven).

Hva gjør vi? Hva når vi er 14 dager på ferie? Hva viss han nekter å spise? Tenkte å ta med norsk knekkebrød, leverpostei. Men finnes det andre tips for å få i han mat? (har meldt 40 grader og tenker varmen gjør det verre at han ikke orker å spise)

Hvordan tar vi fatt i dette etter ferien? Hvordan få han til å smake og ikke minst like nye ting? Vi har prøvd belønningsskjema. Masing og kjefting hjelper ikke. Å overse hjelper ikke. Ikke mat mellom måltidene viss han ikke spiser funker heller ikke. Helsesøster/psykolog mente vi skulle gi samme mat 14 dager på rad, men vi får det ikke inn i munnen på han i det hele tatt. (er likt i barnehagen)

Beklager dette ble langt. Men jeg er nå bekymret for ferien vår, i tillegg til at jeg er redd for svineinfluensaen dersom han blir radmager og ikke har noe å gå på.

Håper noen av dere kan hjelpe meg.

[Sitron]

La han sulte. Han sier han ikke kommer til å spise? Seriøst, jeg hadde gitt blanke.

[Che]

Jeg har to barn uten bunn og skal være såpass selvrannsakende at jeg ser at jeg nok uttaler uten å ha kjent problematikken på kroppen.

Jeg hadde nok gjort som Sitron. Latt gutten finne ut av dette selv - for så å ikke tilrettelegge mer enn nødvendig. Ingen med tilgang på mat sulter i hjel. Slik jeg tenker på det, så vil det liksom blir mer fokus på mat og vanskelige matvaner om man tilrettelegger hele tiden. Det er en ærlig sak og ikke like mat, og jeg synes egentlig at han liker ganske mye - selv om det ikke er det "alle" andre barn liker.

Ellers så får han leve på knekkebrød og leverpostei da...

[Fruktflua]

Jeg har også en særs festlig 6-åring som er kresnere enn jeg trodde var mulig. Men han spiser når han blir sulten - og da til gangs!

Jeg hadde ikke latt "trusler" fra en 5-åring ødelegge ferien vår, selv om jeg skjønner bekymringen din.

[Benzo]

Har ikke lest hele tråden.
For meg høres dette ganske alvorlig ut og ville kontaktet noen med greie på matnekt hos barn. Jeg synes faktisk ikke han høres så kresen ut, mer det at han vegrer seg for å spise, særlig med andre tilstede. Det er lett å vikle seg inn i lei spiral, selv for de minste.
La han forstå at dette er ferie, også for han, så det skal ikke bli mas om mat. Spør hva slags mat han vil ha med hjemmefra, ta med tørrvarer og boksemat han liker + 1-2 flasker soyamelk. La han spise havregryn/knekkebrød til frokost og lunsj. Tilby han annen mat til middag, men vil han ikke ha, så la han spise knekkebrød eller frukt.
Slik ville i hvert fall jeg ha gjort det. Man velger sine kamper, og matkamp er ikke noe man bruker en ferie til.

[guttemamma]

Tusen takk for mange gode tips. Ser jeg har fått endel spørsmål og skal prøve å svare litt på de.

Han hadde melke og eggeallergi fra 3 mnd til ca 2 år. (reagerte når jeg ammet og fikk ta prikketest) Etter 2 år har han fått "normal mat". Vi husker ikke når ting snudde om, tror det kom sigende gradvis pga kan ikke huske at han var så sær som liten, ei heller at det har vært ekle/vanskelige situasjoner han har vært borti med mat. Han drakk nutramigen som liten, den brakk jeg meg av, han elsket den melka!!!

Det siste halve året har vi ikke hatt fokus på mat i det hele tatt. Vi har hatt middag på bordet og han har fått tatt det han vil. Han nekter å spise dersom det er mer enn en ting på tallerken. Vil han ikke ha mat så sitter han til broren er ferdig og de får gå fra bordet. Vi maser ikke. Vi har hyggelige middager der vi snakker om alt mulig. Han forteller villig vekk og har mye på hjertet etter en barnehagedag. Han liker godt å være med å lage middag, men han smaker aldri på det han feks skjærer opp. Han spiser ingenting mellom måltidene.

I barnehagen spiser han sammen med de andre barna. Han kan godt spise 4-5 brødskiver med leverpostei eller kaviar! Får tilbakemelding om at han snakker og koser seg med bordet så lenge det er mat han liker. De jobber med at alle skal smake varmmaten på fredager. Han smaker ikke. Han nekter, kan sitte ved bordet i timevis uten å smake på den tiørestore matbiten. Det hjelper ikke at de voksne fokuserer på "å dette var godt", at kompisene liker det kjempegodt, at han lager maten selv osv.

Det at han IKKE smaker er hovedproblem. Jeg tror også barn må smake samme ting mange ganger (opptil 10 ganger har jeg hørt). Men han smaker IKKE, uansett.

Kan jo nevne at storebror er 2 år eldre, "vanlig" kresent barn og smaker dersom vi ber han om det. Han synes av og til at det ikke er godt, andre ganger finner han noe nytt han liker!

5 åringen bruker forøvrig 122 i bukser (vet ikke høyde) og veier ca 15-16 kg. Ribbeina viser og han kan også finne på å ta hånda under ribbeina slik at han holder de nederste i hånda si på en måte.... Vi veier han så og si aldri, bare så det er sagt. Kun på helsestasjonen, har ikke fokus på vekt.

Ei her (beklager husker ikke navnet) lurte på om han ikke spiste noen ting i Danmark eller om det var en omskrivning for å spise lite. Han spiste ingenting. Vi hadde ikke fokus på mat første halvdel av uka, siste halvdel prøvde jeg å lokke, lure, mase men ingenting funka. (ikke for at jeg hadde regnet med at trussler virka, men desperat hønemor...) Han likte ikke dansk mat. Selvsagt fant vi ting han likte, men ikke talom.

I parken nå i helga hadde vi frokost og middagsbuffet. Han gikk flere runder men fant ingenting han kunne spise. Jeg viste han kaviar og knekkebrød i orginalinnpakning, eksakt som han spiser hjemme, ikke talom. Han skulle ikke ha noen ting. Vi fokuserte ikke på mat, men han fikk tilbud om mat. De andre ungene forsynte seg villig vekk. Han fikk ta is til dessert som de andre ungene, men han spiste det ikke. Hadde bare tallerken foran seg. Han var glad og fornøyd.

Han har forresten ingen diagnoser. Er en normal, oppegående gutt som i følge barnehagen ligger langt framme på mange områder. Han er ikke utrygg i noen situasjoner som jeg kommer på. Leker med eldre gutter, er en tøffing som prøver nye ting (utenom mat) og er glad og fornøyd. Han er sta. Sluttet med bleie når han var 2 år. Kom plutselig en dag og sa at nå hadde han sluttet, både dag og natt. Vi hadde ikke tenkt tanken, men han har aldri hatt et uhell. Var 3,5 når han skulle ha av støttehjula på sykkelen og sykla som bare det osv. Bestemmer han seg for noe så klarer han det!

Til deg som sier at unger som regel liker pommefritz men at det kanskje ikke er å foretrekke å spise dette 14 dager. Vi bryr oss ikke om hva han spiser på ferie, men at han spiser. Vil han spise noe i 14 dager så kan han godt det. Men han kan faktisk finne på å gå 14 dager uten mat...

Det er nok en fobi eller forstyrrelse dette her. Men vi finner ikke utav det. Har prøvd å snakke med han da han er en reflektert og fantasifull gutt, men han har ingen svar. Problemet er han smaker ikke på mat, aldri smakt et bær, jordbær, kake, snop, saus, middager osv.

Legen er en ung fyr som vi ikke når inn til. Her vi bor klarer vi ikke bytte fastlege da alle lister er fulle. Jeg sjekker hver uke for å se om det kommer en åpning hos noen. Helsesøster og psykologen på helsestasjonen maser om at han må smake 10 dager på rad på samme matvaren. Vi gikk i butikken og han kunne få velge hvilken frukt som helst han skulle smake (trengte ikke tygge, bare ha i munnen og spytte ut) Han fant ingen. Hvordan kommer vi i snakke med en ernæringspsykolog? Eller BUP?

Takk for mange gode kommentarer. Er godt å få litt innspill på hvordan andre ville løse situasjonen.

Vi tar med mat i ferien, stresser minst mulig. Det er kun oss 4 og vi gleder oss veldig alle sammen. Har en plan etter ferien om å kanskje begynne å legge opp til alle på tallerken. Slik at alle får en liten bit av alt, ikke mase noen ting, men at han kan spise det han vil. Kanskje han en dag (når han blir 18?? :-) ) tar en bit at et eller annet av seg selv?

Flere tips og kommentarer mottas med stor takk!

[Benzo]

Fastlege eller lege på helsestasjonen kan henvise dere til BUP.

Jeg hadde tatt kontakt med BUP direkte og forklart problemet, ut fra hva du forteller her ligger det helt klart mer under. Fortell dem at du ikke når frem til legen din og fortell hvordan vanskene er. Dette er en type adferd som kan bunne i en forbi eller annen form for vegring, det kan også være andre mekanismer som trer i kraft. Vil tro at tipsene fra helsesøster ikke fungerer når han er såpass låst som han later til å være. Et barn som kun drikker vann en hel uke når det er i stand til å kjenne sult har mest sansynlig en fysisk eller psykisk forstyrrelse. Når du ikke gjennom med denne varianten kan du ta kontakt med en privatpraktiserende psykiater eller psykolog som kan henvise dere. Dette er definitivt noe dere bør få hjelp til.

[Carpe Diem]

Jeg hadde servert han mat på tallerkenen, og ikke gjort noe stort nummer ut av det om han ikke spiste. De aller aller fleste barn spiser om de blir tilstrekkelig sultne såfrem de ikke drikker seg mette/spiser godteri etc mellom måltidene.
Hvis ikke han spiser etter hvert, ville jeg gått til fastlegen og bedt om en henvisning til BUP. Almennleger/helsestasjonen etc har som regel ikke kompetansen til å nøste på dette hvis problemet ligger på det mentale.

Lykke til, håper det ordener seg!

[mkj]

Jeg hadde nok pakket knekkebrød og leverpostei, sånn at han hadde fått i seg et måltid hver dag. F.eks. at dere spiser frokost på hotellrommet. Da får han kjent mat og spiser med de han er trygg på. Så hadde jeg heller latt han gå resten av dagen for å se om det er noe han finner for godt å smake på.

Om han spiser frokost og drikker vann så klarer han seg i hvertfall.

Jeg tror også dette ligger i psyken og at dere kanskje bør ta kontakt med folk som skjønner seg på dette.

Jeg var selv et utrolig kresent barn. Og det er ikke så enkelt som å si at man spiser bare man blir sulten nok. Det er ikke sånn det fungerer. Maten vokser seg gigantisk i munnen og verre jo mer de voksne truer.

[mkj]

Lurt det der med å lage en avtale om å smake på en eller to nye ting, som han selv kan bestemme hva er.

Fiskepinner har de sansynligvis på restauranter. Bestill det til han uten tilbehør, så kan det være han smaker og finner ut at det smaker godt.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg tror også dette ligger i psyken og at dere kanskje bør ta kontakt med folk som skjønner seg på dette.

Jeg mener det er ganske naturlig at mange barn ikke har velutviklede smaksløker og er skeptisk til nye smaker. Som alle andre så er de små individer og at et barn er vanskelig i matveien er vel ikke akkurat noe eksepsjonelt. Jeg for min del, som verdens kreseneste barn, hadde i alle fall ikke noen psykologiske issues, men heller det at jeg trengte lang tilvenningstid til nye smaker. Måtte senest for noen år siden tyne i meg reker opptil flere ganger før jeg syntes det var greit.

Det går seg til.

[Hjertensfryd]

Beit meg merke i at han gjekk vekk når det var andre til stades når han skulle ete. Det kan vera eit lite varselsignal. Eg ser de har snakka med diverse kyndige personer, men har de fått snakka med ein barnelege eller ernæringsfysiolog for eksempel ?

Så veldig kresen vil eg uansett ikkje betegne han som, han eter jo fleire ulike ting og får no i seg noko.
Eit lite spørsmål til slutt. Har det vert veldig masse fokus rundt dette ? Det at han ikkje eter ?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Urt, her.

Beit meg merke i at han gjekk vekk når det var andre til stades når han skulle ete. Det kan vera eit lite varselsignal. Eg ser de har snakka med diverse kyndige personer, men har de fått snakka med ein barnelege eller ernæringsfysiolog for eksempel ?

Så veldig kresen vil eg uansett ikkje betegne han som, han eter jo fleire ulike ting og får no i seg noko.
Eit lite spørsmål til slutt. Har det vert veldig masse fokus rundt dette ? Det at han ikkje eter ?

Jeg reagerte på akkurat det samme. Kanskje er det ikke bare MATEN som er problematisk, men hele situasjonen rundt. Det er ikke sikkert det nytter å ta med knekkebrød og leverpostei, hvis situasjonen gjør at han ikke vil spise der.

Jeg la også merke til at han "truer" med dette i forkant av ferien. Det tyder på at han bruker mat eller ikke mat som maktmiddel overfor foreldrene, og har skjønt at dette er noe han kan lage drama ut av.

Jeg tror jeg ville lagd minst mulig oppstyr rundt det i forhold til ferien. Tatt med mat hjemmefra som han liker, tilbudt mat regelmessig, og dersom det ligger et dypere problem i forhold til mat, så bør dere søke hjelp av psykolog eller lege etter ferien.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

...

Det funket for deg, det er ikke sikkert det funker for andre. Og hvorfor skal man ikke gi en femåring den tryggheten at man har med mat han liker? Det er ikke akkurat å stå på pinne å ta med to pakker knekkebrød og noen bokser leverpostei. Hvorfor skal han måtte gå og grue seg til noe han ikke har forutsetninger for å vite noe om? Tenk deg så grusomt å forberede seg på to uker uten mat slik dette barnet gjør?

Jeg er enig i at man ikke skal lage masse negativt fokus på måltidene, men å forvente at det løser alt for alle syns jeg er rimelig naivt.

Helt enig. Jeg syns du er helt på trynet i denne tråden, Fruktflua.

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Dette er mer enn et vanlig kresenproblem, tror jeg.

Er han inneforstått med at dere tar med knekkebrød, leverpostei og kaviar hjemmefra, så hadde jeg gjort det og hatt så lite fokus på mat som mulig på ferien.

En ting som slo meg, er det maten eller det at dere er på et nytt sted som er problemet? Han høres ut som om han trenger sterk kontroll på maten og omgivelsene?

Eller overtolker jeg nå?

Sånn tenkte jeg også. Jeg ville absolutt ikke gitt meg i forhold til fastlegen, men bedt om henvisning videre. BUP og/eller ernæringsfysiolog.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å ikke ha i seg noe annet enn vann på sju dager forteller meg at dette er noe annet enn maipulerende eller sleip oppførsel fra barnets side.

Fullstendig enig.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Helt enig. Jeg syns du er helt på trynet i denne tråden, Fruktflua.

Eh .. Seriøst; Helt på trynet?
Hvis noen er helt på trynet i denne tråden, så må det være det utsagnet du kom med her. Jeg prøvde å hjelpe med egen erfaring, som er MYE større enn det jeg har uttrykt her. Jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder barn og mat. Også skal en og annen tulling lire ut av seg sånt piss som (bla) du gjør her nå?! Det tolererer jeg ikke.
Greit at du ikke har sans for mine utsagn i denne tråden, men å falle så dypt å bruke benevninger som "helt på trynet" gjør det rett og slett stokk dum - sorry, men sånn blir det da.

[mkj]

snakker av egen erfaring når jeg med hånda på hjertet påstår at jeg ikke nektet å spise mat for å kontrollere familien. Jeg hatet middagene like intenst som mine foreldre sikkert gjorde. De truet, lokket, og de overså. Uansett jeg var like kresen. Maten vokste seg like stor i munnen. Og dette startet da jeg var 9 mnd gammel, nærmest over natten sluttet jeg å spise mat.

Altså jeg har spist mat, men det var stort sett brødskive jeg spiste - middag har vært og er fortsatt et problem for meg. Opp igjennom årene har jeg utvidet repertoaeret litt heldigvis. Noe av det jeg ikke likte før synes jeg til og med er veldig godt nå, men det trengte en lang og gradvis tilvenning. Fortsatt spiser jeg ikke fisk, sopp, ikke lammekjøtt, ikke grove pølser, masse grønnsaker jeg ikke liker. Og det er fortsatt ikke noe jeg ønsker for meg selv, det er et stort problem å dra bort til folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg prøver og har på agendaen å lære meg å like fisk nå, men det har jeg hatt de siste 5 årene, uten at det har kommet særlig ut av det.

Hva vil jeg med dette? Jo si at det kan være en reell følelse barnet sitter med. At det kan være bakenforliggende årsaker kan nok sikkert hende, men jeg tror ikke barnet gjør dette kun for å trasse, til det er det altfor trasig å gå en uke uten mat, for ikke å si to uker.

[Java]

Jeg ville tatt med meg en del av de matvarene han faktisk spiser hjemmefra og pakket dem ned sammen med ham. Da har han med seg mat han spiser og som han vet hva er. Tilbered mat til ham på rommet til faste tider og la ham spise der.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg ville tatt med meg en del av de matvarene han faktisk spiser hjemmefra og pakket dem ned sammen med ham. Da har han med seg mat han spiser og som han vet hva er. Tilbered mat til ham på rommet til faste tider og la ham spise der.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Fordi en sydenferie ikke er noe man gidder ødelegge med matkrangling? Og med en sur unge med lavt blodsukker ikke minst! Kunne godt trumfet igjennom mye ellers, men ikke på ferie. Da vil jeg kose meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse i ungen ting han ikke liker jeg da. Jeg hadde ikke likt det selv. Så lenge han smaker på en skje med det han ikke liker av middagen så tenker jeg at det løsner på sikt. Det har i alle fall gitt noe resultater her.