Derosm hvis (avsporet fra tråden om 67 årig mor)

[Maz]

Det viser seg jo nå at det er mange sykdommer som en er arvelig disponert for. Noen av disse er det nå mulit å la seg genteste for, og flere blit vel mulig i nær fremtid.

Bør man la seg teste før en får barn, og ikke få barn om en har høy risiko for å bli syk før barna er voksne?

Hva med diabetikere, som har en vesentlig økt sjanse for flere sykdommer. Bør de la være å få barn?

Bør foreldre som er bevegelseshemmede og derfor ikke kan følge opp sitt barn fysisk på alle måter unngå å få barn?

Det er noe av det jeg lurer på nå.

[Mams]

Jeg synes ikke man skal kutte ut å leve et liv slik man i utgangspunktet hadde tenkt å leve det på grunnlag av en gentest som viser at man kan få en sykdom. For det er jo ikke sikkert man får sykdommen.

Kanskje blir man alvorlig syk før barnet blir gammelt, kanskje blir man det ikke.
Man vet aldri hva morgen dagen bringer, men det vet man ikke om man ikke er bærer av et slikt gen heller.
At en person er bevegelseshemmet er ikke en grunn til ikke å få barn i mine øyne i allefall.
Har en nabo som er delvis bevegelseshemet (bruker protese på det ene benet). HUn klarer det meste, men å løpe tter barnet f.eks har hun ikke nubbsjangs til. Kan ikke se at dette skulle hindre henne i å gjre en godt jobb, heller ikke om en a foreldrene satt i rullestol eller tilsvarende.
Diabetikere og andre med livsvarige sykdommer kan i de fleste tilfeller leve et tilnærmet normalt liv, og kan ikke se at det skal hindre de å få barn.

I noen tilfelelr vil det sikkert være slik at peroner har en sykdom som gjør at et svangerskap og en fødsel ikke er tilrådelig. Da stiller det seg helt anderledes. Det å risikere sitt eget liv for å få barn vil kanskje bli litt feil.
Eller tilfelelr hvor foreldre viser seg å være bærere av en sykdom som ikke er forenelig med liv evnt et kort liv. Men der har det kommet nyr regler som gør at de foreldrene har en mulighet for test av befruktede egg for å slippe den påkjenningen.

[Maz]

En vet heller ikke at en frisk 67 åring ikke blir 97....

Gentest kan faktisk si at enkelte kreftyper er overveiende sansynlig.

Jeg nevnte diabetes fordi type1 gir økt risiko for mange tilstander og det faktisk er en noe forkortet "life expectancy", selv om livet er normalt.

Argumentet mot oss fæle 35+ mammaer er jo at vi ikke klarer å holde tritt, derfor nevner jeg bevegelseshemming.

Poenget er kanskje at en må vite mer enn enkeltstående fakta før en kan fordømme noe.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

En vet heller ikke at en frisk 67 åring ikke blir 97....

.

Nå hadde ikke jeg lest diskusjonen med en noe eldre mamman før jeg svarte her. Men med utgangspunkt i henne vil jeg for min del si at jeg tor påkjenningen ved å ha 2 smårollinger vil gjøre at sjangsene henens for å leve til hun er 97 år er mindre. Men dette er ikke noe jeg kan vitenskapelig bekrefte selvsagt, kun min mening.
Og å leve til man er 97 er en ting, en annen ting er å leve til man er 97 og ha ansvaret for to barn (de vil forøvrig ikke være barn om hun skulle bli så gammel da) Men si 77 år da, tror nok det å ha ansvaret for barn i den alderen krever mer en et såpass gammelt menneske kan gi. For en helg, en uke eller to er en ting. Men i det eksemplet så er det for litt lengre periode, hele tiden.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Nå hadde ikke jeg lest diskusjonen med en noe eldre mamman før jeg svarte her. Men med utgangspunkt i henne vil jeg for min del si at jeg tor påkjenningen ved å ha 2 smårollinger vil gjøre at sjangsene henens for å leve til hun er 97 år er mindre. Men dette er ikke noe jeg kan vitenskapelig bekrefte selvsagt, kun min mening.
Og å leve til man er 97 er en ting, en annen ting er å leve til man er 97 og ha ansvaret for to barn (de vil forøvrig ikke være barn om hun skulle bli så gammel da) Men si 77 år da, tror nok det å ha ansvaret for barn i den alderen krever mer en et såpass gammelt menneske kan gi. For en helg, en uke eller to er en ting. Men i det eksemplet så er det for litt lengre periode, hele tiden.

Men det kan jo gjelde en som er syk eller handicapet også. Det må jo sees i sammenhengen med resten av "apparatet" rundt barna. Det er vel ikke snakk om en isolert alenemor her.

[Mams]

Det vil jo da i stor grad komme an på sykdommen. Handikap i seg selv er ikke noe som er "dødlig" stort sett.
Alderdommen er avsluttningen på livet vårt.

Tar det som en selvfølge at hun ikke skal være alene med ungene og det gjelder for de fleste andre også. Selv ikke alene mødre er som oftest helt alene med barna, men har et støtteapparat rundt seg.
Men er det støtteapparatet eller foreldrene som skal være der for barna i lengden og være den som stiler opp.
Da mener jeg ikke at støtteapparatet ikke skal være endel av omsorgen altså, men for min del ser jeg på det som foreldrene sitt ansvar i hovedtrekk.
Klart man skal få hjelp når man trenger dette, men når det er ren alderdom som gjør at man rett og slett ikke orker så blir det for meg feil.
Men det kommer igjen av at når kroppen din lengre ikke er i den fruktbare alder så mener jeg at man ikke skal få barn.
For jeg klarer ikke å sammenligne å gi et barnløst par hjelp så lenge de er i fruktbar alder (en sykdom f.eks hos en av partene) med en som er "overmoden" og derme dikke lengre fruktbar.

Jeg vet jeg kan få kreft om 10 år kan heller ikke sammenlignes med at jeg kan dø fordi jeg er gammel om 10 år for min del.
Kreft kan man i mange tilfelelr behandles or og det er ofte gode prognoser for et "nrmalt" liv etterpå.
At kroppen er utslitt kan man derimot ikke gjøre så mye med (tenker da på hele kroppen)