Hvordan kan vi få et bedre barnevern?

[Mex]

Jeg satt nettopp å leste denne kronikken i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/k...cle3229336.ece
Og den har fått meg til å tenke litt.
Vi har en lov her i landet som sier at det ikke er tillatt å slå barn, selv en ørefik er ikke tillatt. Likevel så setter slike saker som dette dype spor og vitner om at virkeligheten er langt i fra teorien. Hva så om man mishandler sine barn, man blir ikke straffet for det.

Kronikken drar også opp et interessant spørsmål, er barn mindre verdt en voksne?

Jeg ser at det er et komplekst bilde dette, men et skritt i riktig retning for å bedre barnas rettigheter og vern må jo være å heve straffene. Jeg ser jo også at flere steder i landet så er barnevernsorganisasjonene overarbeidet og har rett og slett ikke kapasitet til å følge opp alle som har behov for det. Hva er det? Et barn blir mishandlet/vanskjøtet og samfunnet har ikke kapasitet til å følge opp???
Er det mer midler som må til eller må det omorganiseringer til? .. jeg spør, for jeg vet rett og slett ikke. Men ser at det er på høy tid at barnas rettigheter blir bedre ivaretatt.

[Polyanna]

En ting jeg har tro på er en veldig intensiv opplæring av folk som treffer barn i faresonen (førskolelærere, lærere, helsepersonell), i det å klare å tro "ondt" om foreldre de møter. Det er visst utrolig mye vanskeligere enn man tror, og vi har mekanismer som fortrenger slike ubehageligheter. Alle tror jo de ville meldt fra, men så viser det seg at det ikke er sånn likevel. Så det tror jeg ville hatt mye for seg.

[Mex]

Poy: Ja, den slags opplæring tror også jeg vil ha mye for seg.

Men hva er det egentlig med oss mennesker som gjør at vi vegrer oss for å "blande" oss da?

Smilefjes: Så du tror at et felles sted kan være tingen? Altså samle de ulike instansene i et felles lokale? Eller opprette en ny instans som skal samle de ulike instanser ansvar/rolle i saken?

[Mex]

Smilefjes: Jeg kan litt lite om dette, men er ikker barnehuset ment å være en slik instans evt? http://www.barnehuset.net/

Jeg tror at en ting man kan gjøre er å ha ett felles sted hvor barn som ikke har det bra kan forvente at det tas tak i. I dag sendes man mellom familievern, barnevern og rettsapparatet i en runddans hvor ingen vet helt hvor skillet for hva som hører hjemme hvor går.

For eksempel: Hvis foreldrene er skilt og bostedsforelder slår barnet - da skal barnevernet gjøre noe for barnet, og har myndighet til dette uansett hva forelderen mener.

Hvis samværsforelder slår barnet så er det bostedsforelder sitt ansvar å ta dette til rettsapparatet for å skaffe barnet beskyttelse. Dersom bostedsforelder ikke gjør dette kan barnevernet gripe inn. Ikke overfor samværsforelder, for alle tiltak mot samværsforelder er frivillige, men overfor bostedsforelder.

En ting som kan hjelpe vil med andre ord være om barnevernet kan gripe inn overfor begge foreldre og faktisk stanse en uheldig samværsordning. Det kan de ikke i dag.

Det barnehuset så veldig bra ut. Her i øst er det krisesenteret som ivaretar mange av de oppgavene der. Men det ser ikke ut som om de kan ta noen avgjørelser? Da er det som regel slik at begge foreldre må samtykke før et barn kan få hjelp et slikt sted. (Jeg tror det bare er krisesentrene som er unntatt fra dette).

Det som kan trenges er noen som kan gå inn og bestemme noe i forhold til samværshjemmene. I dag er det slik at den som har ansvaret for barnet når det er på samvær er bostedsforelderen. Hjemme hos bostedsforelderen er det barnevernet som kan gå inn med vedtak om tvang hvis de finner grunnlag for det. Men i samværshjemmet er det faktisk ingen som kan gå inn med noe som helst hvis ikke samværsforelderen ønsker det.

Det sendes unger til samvær med overgripere hver helg i dette landet. Og det er ingen som kan hjelpe dem hvis ikke bostedsforelderen er i stand til å dra en rettssak. Og det er ikke alle bostedsforeldre som er det.

Det er nemlig slik at etter barneloven så skal barn ha kontakt med begge foreldre. Dette er sett som avgjørende. Og etter barnevernsloven er det slik at barnevernet har som oppgave å ivareta barnet, og har dermed noen rettigheter til å fatte vedtak også der hvor den foresatte ikke er enig. Men denne myndigheten gjelder altså ikke ved samvær.

Den eneste muligheten barnevernet har hvis det er omsorgssvikt under samvær er å overta omsorgen for barnet - fra bostedsforelderen - for sånn å få slutt på omsorgssvikten.

Dette er ikke bra nok.

[Esme]

Akkurat dette smilefjes sier om at barnevernet ikke kan gripe inn overfor samværsforelder er det ikke så mange som vet, og når man forteller det så blir de fleste helt himmelfallen.

Vet dere, jeg tror FP med alle sine svært ressurssterke mennesker kan ha ganske stor påvirkningskraft jeg. Hva om vi prøver å få akkurat denne tingen endret? Hva skal til?

[Mauser]

Den nye barnevernsloven er ikke en barnevernslov, men en foreldrevernslov. Den gir biologiske foreldre så sterke rettigheter at det er ikke til å tro. Den burde endres til å reflektere intensjonen bak, altså barnas beste.

Ordningen med fylkesnemd som dømmende organ har ikke vært evaluert siden den ble innført. Den fungerer noen ganger bra, men mange ganger ikke. Blant annet blir det (ofte) stilt krav til bevisførsel på lik linje med straffesaker, slik at selv om det er overveiende sannsynlig at barn blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt, så er ikke det godt nok til at barnevernet får lov til å gjennomføre tiltak. Satt på spissen må man enkelte ganger bevise at barnet har blitt ødelagt før man får lov til å gjennomføre omsorgsovertakelse.

Foreldre/foresatte har rett på gratis advokat, betalt av barnevernet. Dette er selvsagt et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Men dette kombinert med tilnærmet uendelige ankemuligheter gir også grobunn for et snylteadvokatvelde, som uten å blunke råder selv de usleste løkruller til å anke vedtak etter vedtak, selv om det ikke er snev av håp om å få medhold. Dermed er de sikret høy sigarføring i all fremtid. Ankesakene binder opp saksbehandlere og barnevernsledere så det holder, og sakene belaster budsjettene.

Lønnsnivået i barnevernet er så lavt at det er en vits, og lønnsrammen for saksbehandlere i 1.linje når toppen etter ti år. Da er det ikke mer å hente. Dermed må man finne seg noe annet å gjøre. I tillegg er ofte arbeidsbelastningen og den psykiske påkjenningen så høy at man brenner ut lenge før det er gått ti år engang. Resultatet blir høy turnover, lavt erfaringsnivå, tregere saksbehandling, stadig nye saksbehandlere å forholde seg til både for klienter, kolleger og samvirkepartnere, og produktiviteten blir mye lavere enn den kunne ha vært.

Quickfix:
- Revurder barnevernsloven, med fokus på BARNA og ikke foreldrene
- Evaluer fylkesnemdsordningen, juster krav til bevisførsel, ankemuligheter og advokatrollen
- Øk lønnssrammene betraktelig, minst opp på nivå med sykepleiere
- Øk myndighetsområdet til barnevernet
- Øk strafferammene for familievold og misbruk (og følg opp i praksis!)
- Forsterk plikten til å melde mistanker fra barnehage, helsesøster, skole, SFO, fastlege, sykehus og alle andre offentlige instanser
- Innfør et foreldreombud som motstykke til barneombudet, hvor foreldre kan få hjelp til å ta opp åpenbart urimelige utslag av tiltakene nevnt over

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Den nye barnevernsloven er ikke en barnevernslov, men en foreldrevernslov. Den gir biologiske foreldre så sterke rettigheter at det er ikke til å tro. Den burde endres til å reflektere intensjonen bak, altså barnas beste.

Ordningen med fylkesnemd som dømmende organ har ikke vært evaluert siden den ble innført. Den fungerer noen ganger bra, men mange ganger ikke. Blant annet blir det (ofte) stilt krav til bevisførsel på lik linje med straffesaker, slik at selv om det er overveiende sannsynlig at barn blir utsatt for mishandling og omsorgssvikt, så er ikke det godt nok til at barnevernet får lov til å gjennomføre tiltak. Satt på spissen må man enkelte ganger bevise at barnet har blitt ødelagt før man får lov til å gjennomføre omsorgsovertakelse.

Foreldre/foresatte har rett på gratis advokat, betalt av barnevernet. Dette er selvsagt et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Men dette kombinert med tilnærmet uendelige ankemuligheter gir også grobunn for et snylteadvokatvelde, som uten å blunke råder selv de usleste løkruller til å anke vedtak etter vedtak, selv om det ikke er snev av håp om å få medhold. Dermed er de sikret høy sigarføring i all fremtid. Ankesakene binder opp saksbehandlere og barnevernsledere så det holder, og sakene belaster budsjettene.

Lønnsnivået i barnevernet er så lavt at det er en vits, og lønnsrammen for saksbehandlere i 1.linje når toppen etter ti år. Da er det ikke mer å hente. Dermed må man finne seg noe annet å gjøre. I tillegg er ofte arbeidsbelastningen og den psykiske påkjenningen så høy at man brenner ut lenge før det er gått ti år engang. Resultatet blir høy turnover, lavt erfaringsnivå, tregere saksbehandling, stadig nye saksbehandlere å forholde seg til både for klienter, kolleger og samvirkepartnere, og produktiviteten blir mye lavere enn den kunne ha vært.

Quickfix:
- Revurder barnevernsloven, med fokus på BARNA og ikke foreldrene
- Evaluer fylkesnemdsordningen, juster krav til bevisførsel, ankemuligheter og advokatrollen
- Øk lønnssrammene betraktelig, minst opp på nivå med sykepleiere
- Øk myndighetsområdet til barnevernet
- Øk strafferammene for familievold og misbruk (og følg opp i praksis!)
- Forsterk plikten til å melde mistanker fra barnehage, helsesøster, skole, SFO, fastlege, sykehus og alle andre offentlige instanser
- Innfør et foreldreombud som motstykke til barneombudet, hvor foreldre kan få hjelp til å ta opp åpenbart urimelige utslag av tiltakene nevnt over

Veldig bra oppsummert

[Ullvott]

Jeg tenkte på denne tråden da jeg leste en artikkel i A-magasinet om Stine Sofies stiftelse. Er ikke dette slike problemstillinger de jobber med?

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Jeg tenkte på denne tråden da jeg leste en artikkel i A-magasinet om Stine Sofies stiftelse. Er ikke dette slike problemstillinger de jobber med?

Det stemmer.

Her er linken til stiftelsen dersom noen vil ha den: http://www.barnerett.com/

Esme - jeg stiller med alt jeg har av kunnskap, erfaring, tid og meninger på akkurat den dugnaden der.

...og WWED. Det er en grunn til at det er noe som heter det.

[Mex]

Smilefjes: Det du nevner ang samvær og bostedsforeldre er jo helt horribelt. Og Mauser der har du virkelig en flott oppskrift. Er helt enig med deg.

Men på hvilket plan begynner man da? Begynner man med stortingsrepresentanter og får det som en sak der..? Eller begynner man i de små kommunene og jobber for et bedre opplegg nært og håper på smitteeffekt. Et problem tror jeg kan være at systemet er så inngrodd og vanskelig å forstå. Men det er vel snart på tide at barnevernet er et vern for barna og ikke foreldrene.

Esme: Dette tror jeg er en sak som veldig mange vil stille seg bak.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Men på hvilket plan begynner man da? Begynner man med stortingsrepresentanter og får det som en sak der..?

Jeg vet ikke? Det må vel en lovendring til, så det må jo stilles forslag om det. Mim vet vel noe om det? Skal vi ta en letings de nærmeste dagene for å finne mailadresser til folk en kan spørre og så forfatter vi en bra mail og sender?

Yes!

[Niobe]

Jeg tror også det ville være viktig om barnevernet snart selv ble kilde til informasjon om egen viksomhet (i stedet for tabloidene). Befolkningen generelt vet for lite om barnevernet og det arbeidet som gjøres. Barnevernet burde hatt en "PR-konsulent", som drev opplysningsabeid, og som ikke gjemte seg bak taushetsplikten så snart en barnevernssak dukker opp i media.

Klart det er ekstra slitsomt å jobbe i et organ som bare omtales når noen har begått en feil. Det viktige arbeidet barnevernet gjør med å gå inn med hjelpetiltak i tusenvis av saker, belyses jo aldri i media.

[Esme]

Lønner det seg å maile samtlige familie-barn-talspersoner i partiene for å få noen til å fremme forslag eller, lønner det seg å gå hardt på enkelte partier? De liker jo å ha sine egne saker å jobbe for.

Mim? Du er politikkguru. Hva lønner seg?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror også det ville være viktig om barnevernet snart selv ble kilde til informasjon om egen viksomhet (i stedet for tabloidene). Befolkningen generelt vet for lite om barnevernet og det arbeidet som gjøres. Barnevernet burde hatt en "PR-konsulent", som drev opplysningsabeid, og som ikke gjemte seg bak taushetsplikten så snart en barnevernssak dukker opp i media.

Klart det er ekstra slitsomt å jobbe i et organ som bare omtales når noen har begått en feil. Det viktige arbeidet barnevernet gjør med å gå inn med hjelpetiltak i tusenvis av saker, belyses jo aldri i media.

Så vidt jeg har forstått det er ikke media interessert i solskinnshistorier eller informasjon om barnevernets gode arbeid. Tvert i mot, dessverre. Det med opplysningsarbeid tror jeg at det har blitt jobbet en del med, uten å lykkes. Jeg husker iallefall at fagforeningen jobbet intentst mot media, uten at det resulterte i oppslag.

Når befolkningens informasjon om barnevernets arbeid i hovedsak består av stygge barnevernssaker hvor barnevernet anklages for å ha sviktet, så blir antageligvis terskelen for folk med meldeplikt høyere.