Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?

[Polyanna]

NOEN må det jo være som gjør det, når det ikke er oss selv!

[Java]

Ja, det gjør jeg.

[Crimina]

Ja, jeg kjenner noen som JEG synes overbeskytter, men som sikkert andre ikke synes overbeskytter.

[Retz]

Det skal være visst.

[Misteri]

Å ja gjett!

[Chablis]

Ja det gjør jeg, noen som er veldig overbeskyttende å.

[Vimsen]

Jeg er en slik.

[kokosbolle]

Har ikke tenkt noe over det egentlig, så jeg tror ikke noen av våre venner overbeskytter barna sine (etter min definisjon). Jeg synes noen av foreldrene i bhg er litt overhysteriske med tanke på mat, men ikke med tanke på farer.

[Veronal]

Nei, jeg ser bare alle dem som er utrolig slepphendte.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Nei, jeg ser bare alle dem som er utrolig slepphendte.

Men hva definerer du som slepphendt?

Overbeskyttelse og slepphendt er jo motsetninger, og jeg vet at jeg blir sett på som veldig slepphendt av mange foreldre i barnehagen. Posøren sykler selv (med hjelm riktignok) på fortau, over veier, trafikerte områder og full fart på brygger. Jeg vet jo at han har kontroll, men det vet jo ikke alle rundt? Han får klatre i steinrøyser, opp i trær, leke i vannkanten uten vest, gå alene til naboen på hytta etc. Vi løper heller ikke til dersom han slår seg - noe jeg har fått rare reaksjoner på.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Men hva definerer du som slepphendt?

:noterer meg ikke-vellykket fjaseforsøk:

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

:noterer meg ikke-vellykket fjaseforsøk:

Jeg tolket den som en morsom måte å si at man selv er overbeskyttende.

[Esme]

Jeg kjenner foreldre hvor jeg tenker at den høye omsorgsfaktoren (?)/servicenivået (?) kan gjøre at ungene får et litt hardt møte med voksenverdenen.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

:noterer meg ikke-vellykket fjaseforsøk:

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Nei, jeg ser bare alle dem som er utrolig slepphendte.

Ja, der er jeg og.

[Observatøren]

Nei, jeg kjenner ingen om overbeskytter barna sine. Jeg ser daglig eksempler på oppdragelse som ikke samsvarer med mine tanker, men jeg vil ikke kalle dem overbeskyttende.

[Teoretica]

Ja, det gjør jeg. Til tider er det vondt å observere det. Jeg har prøvd meg på noen små hint og velmenende råd, uten å ha nådd fram.

I en periode var jeg nok noe overbeskyttende mot Poden. Jeg følte at han var litt ekstra sårbar i tiden etter mitt samlivsbrudd, og tok nok kanskje litt av når jeg skulle kompensere for tøffe tak og min dårlige samvittighet. Men - det normaliserte seg ganske så raskt da jeg bare ble klar over det selv og tok meg selv i nakken.

[Katta]

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Jeg overhørte en diskusjon mellom to eldre kollegaer på jobb, de har tenåringsbarn. Og det var kul umulig å få disse barna til å ta seg sommerjobb, det var jo ikke noe de var interessert i og de kunne ikke få jobber der de tjente "anstendig". I en alder av 15 år forventet de altså å få en jobb innenfor sitt interessefelt og som var utviklende for den fremtiden de så for seg, og de forventet en ganske høy timelønn for å gidde. Foreldrene til disse tenåringene var litt oppgitt over seg selv som hadde gitt ungene litt for lett tilgang på penger, delvis på grunn av dårlig samvittighet over å ha vært mye på jobb.

Jeg må innrømme at mine barn møter for lite krav og at vi har et vel høyt servicenivå. Delvis fordi det er lettere enn å snu trenden og delvis fordi vi er for snille.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

Dette har eg også observert! Eg tar eit fag på Mat-nat no i forbindelse med phd-arbeidet mitt og ser at mykje har forandra seg sidan sist eg var der i 2001! Studentane er utrulig storforlangande. Forelesning kl 08.15 var fullstendig uaktuelt. Og ikkje etter lunsj på fredagar. Og heller ikkje på mandagar i tilfelle dei vil ta langhelg. Og all lærdom skal inn med teskei. Ikkje søren om det skal vere lov til å spørre om noko på eksamen som ikkje har blitt nevnt eksplisitt på forelesning. Og viss dei ikkje får A går dei rett til foreleser og ber om forklaring.
Samtlige av dei eg har snakka med på kurset forventar at toppjobbane står i kø og ventar på dei når dei er ferdig utdanna om nokre år. Eg prøvde å ymte frampå om at dei kanskje måtte innom eit par-tre jobbar og samle erfaring før dei kunne få drømmejobben, men det berre fnyste dei av.

Men dette er kanskje litt avsporing i forhold til det tråden dreier seg om. Oppførselen til desse studentane er vel eit resultat at såkalte curling-foreldre og ikkje nødvendigvis at dei har blitt overbeskytta.

Det mest framtredande eksempelet eg ser på overbeskytting er enkelte foreldre som ikkje vil la ungane gå aleine til skulen før dei er 11-12 år.
Eg gjekk 3 km aleine eller saman med andre barn frå eg var 7 år. Skulevegen kan vel ikkje ha blitt SÅ mykje farligare? Sålenge det er fortau og fotgjengerfelt syns eg at det må vere mulig å lære dei opp til å gå uten voksne frå dei er 8 i alle fall.