Statussymbol

[Pia]

Hva legger du i begrepet statussymbol, og hvor viktig er det for deg?

Er det de klassiske tingene som hus, bil osv. Eller er det i større grad mer vanlig å inkludere familie, fritidsaktiviteter, holdninger osv?

Er det da også mer akseptabelt å bry seg om status?

[Skremmern]

Det er ikke viktig for meg. Tenker sjelden over sånt, er fornøyd så lenge jeg har sjokolade i kjøleskapet.

Når jeg tenker statussymbol, tenker jeg på svømmebasseng, mange grisedyre biler i tilsvarende mange garasjer, påkledde hunder og Hyacinth.

[Røverdatter]

Jeg tenker vel på ting man har for tingenes egen skyld, og da gjerne for å vise frem at man har tingene - og ikke så mye for at man har bruk for dem er statussymboler.

Jeg liker å tro at jeg ikke er opptatt av statussymboler, og kan ikke i skrivende stund huske en eneste ting jeg er spesielt opptatt av å ha for at andre skal se at nettopp jeg har nettopp den tingen. Men det er vel en sånn greie som foregår på et relativt ubevisst nivå for mange, så det er godt mulig at det finnes noe jeg også bruker til show-off. Vi har bare kjøpt møbler en gang siden vi flyttet sammen, og har biler som er 15 og 9 år gamle. Huset vårt er halveis oppusset og ser ikke akkurat fancy ut.

Jeg håper virkelig ikke at det er mange som bruker familie, fritidsaktiviteter og holdninger fordi de tror det gir dem status. Det er jo bare trist i så fall.

[Billeba]

Statussymboler for meg er et veldig negativt ladet ord. Kanskje mest fordi jeg har tenker på statussymboler som noe folk kjøper seg selv om de ikke har råd til det - og det er så trist. F.eks. å kjøpe hus/leilighet i et bestemt strøk fordi det er 'fint' og så ikke ha råd til å la barna være med på fritidsaktiviteter, eller å bruke pengene på 'pels og diamanter' og ikke ha råd til å ta med ungene på ferie eller kino eller sånne ting.

Jeg syns som oftest at de tingene jeg tenker på som statussymboler er veldig negativt for barna ....

[Pia]

Jeg ser at dere er på linje med min venninne. Det var en diskusjon mellom oss som er grunnen til denne tråden.

Jeg tenker at status også er holdninger og interesser.
Det kan være alt fra å spise økologisk til å dra på spesielle ferier.
Det betyr ikke at det er eneste grunnen til at man eks spiser økologisk, men det kan være en medvirkende grunn til at man er stolt av det. "Jeg er annerledes og nytenkende." Blir ikke dette et symbol på status på lik linje som materialistiske ting? Intellektuell status?

[Skilpadda]

Jeg tror nok du er inne på noe, Pia. Det er vanskelig å definere "statussymbol" entydig, og jeg tviler på at det er så mange som skaffer seg f.eks. dyre biler og fine møbler bare for å få høy status. I alle fall bevisst. De fleste tror jeg tar slike valg fordi de føler at de ønsker det selv - så da er spørsmålet hvorfor man ønsker det man ønsker seg, og det er ganske sammensatt.

Man ønsker vel gjerne å leve på en bestemt måte ut fra hvordan man ønsker å være og fremstå (både for seg selv og andre), og selv om man ikke tenker direkte "jeg må kjøpe ny sofa/strikke genseren min selv for å få så høy status som mulig", så er "status" en del av det hele, tror jeg. Ikke noe galt i det heller; "status" i seg selv er ikke noe negativt. Det vi gjerne tenker på som negativt ved det, er vel når man henger seg mer opp i hva andre synes om en selv og livsstilen/livsførselen sin enn man tenker på hva man selv egentlig ønsker seg og hva man egentlig synes er bra og viktig.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

"status" i seg selv er ikke noe negativt.

Nettopp det som er poenget mitt. Statussymbol er kanskje et mer negativt ord, siden det er mer et ord på en ting. Eller oppfattes slik ihvertfall.

[Harriet Vane]

Økologisk mat er for meg en livsstil og et verdivalg. Det har ingenting med status å gjøre. Jeg driver ikke med det fordi det er dyrt, liksom. Jeg handler økologisk fordi det er viktig.

Det er mange nyanseforskjeller her. Men jeg mener det ligger en forskjell i om ting er statussymboler eller ikke når det gjelder hvordan man viser dem til andre. Min nabo: "Se, jeg har nytt kjøkken. Bare benken koster 48 000,-!" Jeg har også nytt kjøkken, men er mest glad fordi jeg har fått en god planløsning og at det er fint og at v har laget det nesten selv, med litt hjelp fra IKEA. Det er gøy med noe fint og nytt som man er stolt av. At det er et statussymbol? Neppe. Kjøkkenet til naboen min er et statussymbol, tror jeg. Hun liker ikke engang å lage mat.

[Skilpadda]

Mim: Det å være flink til å lage mat, det å være økologisk og kostholdsmessig bevisst, og det å ha et pent og funksjonelt og velutstyrt kjøkken, det er ting som jo gir status i din omgangskrets. (Hos meg, f.eks. ) Så sånn sett så er disse tingene/valgene statussymboler (også). Jeg mener jo ikke med det at du driver med det (bare) fordi du vil at vi andre skal verdsette deg for det, men det at både du selv og andre mener at dette er "bra ting" er jo en del av det som gjør at du driver med det - er det ikke?

[Susse]

Et vanskelig begrep det der. Jeg ser på det som todelt egentlig. Det kan være overdådig digert hus og golfutstyr til 30.000,som signaliserer overflod av penger. Eller dreie seg om statussymboler som kun beyr noe for en spesiell gruppe f.eks. et barn som er kledd opp med f.eks. nøstebarnklær fra topp til tå. Ikke noe negativt om ullklær altså men det er et eksempel på hva statussymboler kan være slik jeg tenker.

Helt enig med Hattifnatten at det hadde jaggu vært bedre om folk brukte øko mat som statussymboler heller en dyre biler !

[Canisa]

Jeg tror som Pia og Skilpadda at "status-tenkingen" er i forandring, men jeg tror også at definisjonen av status er forskjellig fra miljø til miljø. For eksempel tror jeg at det i mange intellektuelle-/akademikermiljøer (folk med lengre utdannelse) er status å være opptatt av miljø, økologisk mat, "sær" (ikke A4) musikk, film, litteratur, mens det i andre miljøer er de "gamle" statussymbolene som hus, bil, klær og andre dyre/eksklusive forbrukerartikler som regjerer. Hvilken "statusgruppe" man føler seg knyttet til tror jeg har mye med politisk tilhørighet å gjøre, men det er mulig jeg er helt på jordet her ...

[Tjorven]

Elinblu: jeg er utrolig enig med deg. Jeg jobber i finansbransjen og det er nok av folk rundt meg som liker å vise frem at de har penger. De synes selvfølgelig at jeg er veldig rar som helt frivillig kjører skoda og bor i en knøttliten leilighet i Oslo Indre Øst (selv om det er i ferd med å bli ganske "hipt" her også). Jeg er veldig fornøyd med å kunne vise hvor forskjellig jeg er fra dem.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Elinblu: jeg er utrolig enig med deg. Jeg jobber i finansbransjen og det er nok av folk rundt meg som liker å vise frem at de har penger. De synes selvfølgelig at jeg er veldig rar som helt frivillig kjører skoda og bor i en knøttliten leilighet i Oslo Indre Øst (selv om det er i ferd med å bli ganske "hipt" her også). Jeg er veldig fornøyd med å kunne vise hvor forskjellig jeg er fra dem.

Joda, jeg ser poenget og kanskje det morsomme i det, men hva er galt med å prioritere en flott kvalitetsbil dersom man har råd til det? Skal man da med en gang stemples som en som er status-jeger? Det ene trenger ikke utelukke det andre. Jeg bodde i alle år i Gamlebyen i Oslo. Stortrivdes der, men måtte alltid reise på besøk til de aller fleste vennene mine som bodde på stort sett Majorstuen og Frogner fordi de kom utenbys fra og da blir man "opplært" til å tro at Gamlebyen, Tøyen og endel drabantbyer er utrygt, ja nesten farlig, å bo i. Nå er vi blitt voksne og har lært, og vet bedre, og nå bor vi spredd i alle områder av Oslo, og noen til og med utenfor Oslo. Jeg kjørte alltid splitterny bil av godt merke,OG bodde i Gamlebyen, og fikk beskjed av bedrevitere på at "den der blir herpa om du skal ha den parkert i Gamlebyen!"

Jeg synes det er for mye dømming til den ene eller andre kanten... og jeg liker ikke smaken av det.

Der noen skryter av fine biler, og legger vekt på hvor mye ekstrautstyr og skinnseter og hestekrefter og andre prishevende effekter den nye bilen har, og at de har kjøpt nye Ralph Lauren-gardiner til jul (istedenfor å si nye gardiner til jul), så legger andre mye status i hvor utrolig flinke og bevisste de er i matvalgene. Det kan f.eks. være fryktelig provoserende for en ikke matglad, ikke spesielt mat-interessert å høre om hvor utrolig kjedelig det er med salat som bare inneholder isbergsalat, tomat og mais, også med Thousand Island da, og IKKE ruccola, med pinjekjerner og fersk revet parmesan, fra en som er genuint mat-interessert og flink til å lage mat. Det dreier seg også om status.

Ønske om status dreier seg ikke bare om penger og det å ha muligheten til å kjøpe seg varer og tjenester med alle pengene man har. Status ligger nok i langt mer enn harde valuta gitt...

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Å prioritere en sikker bil kan være et fornuftig valg, men jeg er ganske lei av å høre argumentet med at alt er greit å kjøpe hvis man bare har råd til det.

Jeg synes ikke det er greit å bruke penger på et palass på Oppdal bare man har råd til det. Jeg synes ikke det er greit at vi bruker så sinnsykt mye penger som vi gjør i dette landet bare fordi vi har råd til det.

Nei, ok, deg om det.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

'

Du synes altså at det er helt greit? Er forbruket vårt helt uproblematisk?

Jeg synes forbruket er uproblematisk ja! Dersom man har problem med at man har for mye penger, og at man av etiske, idealistiske eller andre grunner, ikke ønsker å kjøpe seg hytte på Oppdal eller yacht på Oslofjorden eller hvasomhelst, ja, så er det greit og fint og flott det, men da kan man vel gi pengene sine til veldedighet, forskning, osv. da?

Jeg ser ikke problemet. Og synes man det er så vanskelig å forholde seg til at man bor i verdens rikeste land, og har mulighet i stor grad til å både ha et høyt privat forbruk, og i tillegg ha mulighet til å gi bort pengene sine til veldedige formål, ja, da kan man alltids flytte. Det finnes nok av steder i verden hvor de blir sjeleglad for ytterligere norske bidrag i form av kroner og øre, og hvor du langt i fra vil tjene såpass at det vil være tenkelig å kunne kjøpe seg noe ekstra av noe slag.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten

Jeg synes ikke det er greit å bruke penger på et palass på Oppdal bare man har råd til det. Jeg synes ikke det er greit at vi bruker så sinnsykt mye penger som vi gjør i dette landet bare fordi vi har råd til det.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg synes forbruket er uproblematisk ja! Dersom man har problem med at man har for mye penger, og at man av etiske, idealistiske eller andre grunner, ikke ønsker å kjøpe seg hytte på Oppdal eller yacht på Oslofjorden eller hvasomhelst, ja, så er det greit og fint og flott det, men da kan man vel gi pengene sine til veldedighet, forskning, osv. da?

Jeg ser ikke problemet. Og synes man det er så vanskelig å forholde seg til at man bor i verdens rikeste land, og har mulighet i stor grad til å både ha et høyt privat forbruk, og i tillegg ha mulighet til å gi bort pengene sine til veldedige formål, ja, da kan man alltids flytte. Det finnes nok av steder i verden hvor de blir sjeleglad for ytterligere norske bidrag i form av kroner og øre, og hvor du langt i fra vil tjene såpass at det vil være tenkelig å kunne kjøpe seg noe ekstra av noe slag.

Hva med de enorme konsekvensene vårt høye forbruk har for miljøet? Syms du det også er uproblematisk? Hva med de enorme sårene hytteutbyggingen i Oppdal lager i naturen? Du syns det er greit? Hva med at de dyreste bilene forurenser mange ganger mer enn de rimeligere?

Det er gjerne noen tanker bak idealisme, og veldig ofte er det ikke misunnelse eller likgyldighet.

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke det er greit å bruke penger på et palass på Oppdal bare man har råd til det. Jeg synes ikke det er greit at vi bruker så sinnsykt mye penger som vi gjør i dette landet bare fordi vi har råd til det.

Skulle ønske jeg hadde hatt penger som vi kunne brukt på et palass i Oppdal jeg men det har ikke vi.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Skulle ønske jeg hadde hatt penger som vi kunne brukt på et palass i Oppdal jeg men det har ikke vi.

Skulle du virkelig det? Ser du ikke det absurde i å ha et digert hyttepalass som skal holdes oppvarmet og i stand, når du for det første har et annet sted å bo og det er nettopp slike vanvittige hyttepalass som medfører at hver enkelt bruker for mye?

For det er jo det som er poenget. Vi i Norge bruker for mye, i forhold til det som er vår andel i verden. Vi må bruke mindre. Derfor bør ingen ha slike hytter, uansett om de har råd til det eller ikke.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Skulle du virkelig det? Ser du ikke det absurde i å ha et digert hyttepalass som skal holdes oppvarmet og i stand, når du for det første har et annet sted å bo og det er nettopp slike vanvittige hyttepalass som medfører at hver enkelt bruker for mye?

For det er jo det som er poenget. Vi i Norge bruker for mye, i forhold til det som er vår andel i verden. Vi må bruke mindre. Derfor bør ingen ha slike hytter, uansett om de har råd til det eller ikke.

Og dersom det blir byggeforbud eller dersom det blir begrensninger for hvor store palass man har lov til å bygg, tror du da at den rike Ola Nordmann, som det blir stadig fler av, vil stoppes?
Da flyttes palassene til andre deler av verden kanskje over grensen bare, til Sverige, hvor de synes å være kjempeglade for nordmenns kjøpekraft.

Å bruke begrunnelsen når du for det første har et annet sted å bo blir bare dumt. Alle har et sted å bo i Norge. Svært mange har 1 og 2 hytter, og de som ikke har det, skulle i stor grad ønske at de hadde det.
Er det kun størrelsen på "hytta" som er problemet? Jeg regner jo med at de som har palass også betaler strømmen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Skulle ønske jeg hadde hatt penger som vi kunne brukt på et palass i Oppdal jeg men det har ikke vi.

Jeg skulle også gjerne hatt så mange penger at vi kunne kjøpt et hyttepalass på Oppdal, men jeg ville jo ikke brukt dem på et hyttepalass på Oppdal, da. Det er imidlertid mye annet jeg kunne tenke meg å bruke dem på.