Kunne du vært surrogatmor?

[Høst]

Inspirert av denne tråden hvor svært mange (alle?) var postive til muligheten for å bruke surrogatmor -

Kunne du vært surrogatmor?

[Teofelia]

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

Kan bare signere denne. Jeg liker ikke å gå gravid, selv om jeg har gjort det mange ganger.

Og jeg ville ikke hatt lett for å gi fra meg et barn jeg har hatt inni meg i 9 mnd og født. Jeg ville slitt veldig med det.

Nå er det uansett medisinske årsaker til at jeg aldri på noen måte kan bli gravid igjen.

[Susse]

Nei, jeg er elendig på å gå gravid. Om jeg skulle slitt meg gjennom 9 mnd en gang til skulle det i allefall vært mitt eget barn.

[Moonlight]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

signerer.

liker i utgangspunktet å gå gravid, men etter 3 barn sliter kroppen min litt for mye på slutten, og det er så alt for vondt til å gjøre for andre enn oss selv..

[Myrull]

Nei.

Jeg ville heller ikke ha donert egg, og jeg sa "nei" da mannen min spurte om han kunne donere sæd.

[Vianne Rocher]

Nei, aldri! Jeg mislikte å være gravid og har år motivasjonsarbeid foran meg før poden får ett søsken, i tillegg må jeg ha KS. Så en graviditet til er noe jeg utelukkende kommer til å gjøre for oss selv.

I tillegg kommer selvsagt det følelsesmessige, det hadde nok ikke skjedd at jeg hadde kunnet gi fra meg barnet med lett hjerte etter svangerskap og fødsel.

Men jeg, som de fleste andre, synes det er fantastisk at det finnes kvinner/familier som gjerne gjør dette for andre. Det er jo beundrelsesverdig!

[Blondie]

Jeg kunne aldri vært det selv, men hadde gjerne benyttet meg av det. Grunnen til at jeg ikke kunne vært det selv er fordi jeg hater å være gravid og blir altfor knyttet til barnet.

Jeg kunne fint brukt det selv for å slippe å gå gravid, samtidig som jeg har et veldig lite romantisk forhold til mine egne gener. De er rett og slett lite verdt.

For søsken eller annen nær familie kunne jeg vært det.

[ellefanto]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

For søsken eller annen nær familie kunne jeg vært det.

det tenker jeg og, men utrolig vanskelig å egentlig forestille seg det.
Umulig å vite hva slag følelser man ville hatt for dette barnet senere, så om ting ikke blir så bra med foreldrene, barnet el sener, kan det jo tenkes at det hadde vært bedre å ikke kjent de kommende foreldrene allikevel. Ville nok folt et vist ansvar til evig tid.
Jeg trives med å være gravid, men det handler jo mye om alle forventningene, så det er ikke sikkert det hadde vært så greit om man skulle gi det fra seg. Så jeg svarte nei.

[Bergensis]

Eg er virkelig ikkje god på å gå gravid, så surrogatmor kunne eg neppe ha vore. Men eg trur eg kunne donert egg :generøs:


Sånn reint emosjonelt kunne eg nok gjort det, for eg er ein av dei som ikkje har knytta meg særleg til barnet før dei har sett dagens lys. Eg har hatt behov for å bli kjent med dei. Eg har hatt meir enn nok med å overleve svangerskapet i seg sjølv.

[shute]

No way. Grøss. Jeg kan knapt produsere mine egne.

Men selv om jeg skulle likt graviditet, tror jeg jeg ville opplevd det som problematisk. Jeg har ikke kjempelyst å donere egg heller - dobbeltmoralsk nok, siden jeg lager barn med donorsæd.

Jeg hadde aldri gått gravid med flere egne barn, men for f.eks en bror og svigerinne som ønsket seg det mest i verden, og ikke hadde andre muligheter? Jepp - jeg kunne glatt ofret 9 mnd av livet mitt for å oppfylle deres største ønske i livet.

[rine]

Hvis jeg hadde sluppet de tre første månedene + den siste, kunne jeg gjerne ha vært det.

[Frøydis]

Jeg kunne nok ikke vært surrugatmor, for jeg hadde blitt altfor knyttet til barnet. Bare tanken på å skulle gå gravid i 9 måneder for så å gi ungen fra seg blir helt uvirkelig.

[Babe]

Tror ikke jeg hadde taklet det sånn psykisk sett. jeg knytter meg veldig til babyen i magen - får et varmt og godt forhold fra første spark og kan virkelig ikke tenke meg at jeg hadde klart å skilles fra den lille etterpå.

Lysten er tilstede altså, for jeg kunne hatt lyst til å hjelpe venner eller slektninger i nød - men, jeg hadde nok ikke klart det. :emosjonell:

[Esme]

Nei det tror jeg ikke. Kanskje muligens for søsteren min om hun ikke hadde kunnet adoptere og helt sikkert ikke kunnet få andre barn og ikke greide å ha det bra uten å ha barn. Kanskje. Jeg kan ikke fordra å være gravid og det er knapt nok at jeg orker det for å få egne barn.

Likevel synes jeg det er bra at andre ikke har det på samme måte og er helt for at det burde være lovlig å være surrogatmor.

[Karima]

Nei. Jeg har trivdes kjempegodt som gravid og føder som en katt. Men det er jo relasjonen i den andre enden som gjør graviditeten og fødselen verdt det uansett. For meg.

Enda mer uaktuelt å gjøre det for familie eller venner. Jeg stoler ikke på at det emosjonelle ville gått på skinner for alle involverte, inkl meg selv. Synes det er en stor risiko å ta, ikke minst på vegne av barnet.

Hadde jeg båret fram et barn for noen jeg ikke skulle ha kontakt med i framtida, ville jeg sikkert også lidd under adskillelsen. Men det hadde jo ikke barnet eller foreldrene merket noe til, så sånn sett ser jeg på det som mindre problematisk. Men det er helt utelukket det også, altså.

[Martis]

Jeg syns det er kjipt å være gravid og eneste grunnen til at jeg har gjort det to ganger er premien etterpå, så jeg ville ikke ha vært surrogatmor.

[Sitron]

Seff.