Hemmeligheter i parforhold

[Pappalille]

Jeg leser i en annen tråd at noen ville anse det som tillitsbrudd å ha hemmeligheter for partneren sin. Jeg for min del fikk hakeslepp og satte mel ... Jeg mener rødvinen i halsen. Har jeg hemmeligheter for mannen min? (På forhånd unnskyld språket) Hell yeah! Og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg hadde et liv før jeg traff ham, i det livet gjorde jeg en del ting jeg ikke nødvendigvis ser behov for å dele. Har det ikke betydning for vårt liv sammen har han ikke noe med det, med mindre jeg bestemmer at han skal få vite det. Mener nå jeg.

Hva mener dere andre? Vil dere virkelig vite alle partnerens hemmeligheter?

[Skilpadda]

Jeg er veldig på linje med deg her, og ønsker for min del heller at begge stoler på at den andre selv vurderer hva som skal deles og hva som ikke skal deles, enn at det skal være noen uttalt eller uuttalt regel om "full disclosure".

[Pappalille]

Bare for å presisere det; har det ikke betydning for vårt liv sammen har han ikke noe med det.

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Bare for å presisere det; har det ikke betydning for vårt liv sammen har han ikke noe med det.

Så enkelt kan det sies.
Det er nok en del sambo ikke vet om meg fra tidligere av, og som han overhodet ikke behøver å vite heller.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis mannen min i dette scenariet skulle komme og si til meg at fru Pedersen sa at nabo X hadde sagt, osv., så ville jeg vel da bare sagt "ja, det stemmer, det sa han". Tenker jeg.

Jeg tror jeg kunne sagt "åja, det hadde jeg glemt". :teflonhjerne:

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er faktisk helt normalt for voksne menn å reagere positivt eller helt nøytralt på at andre menn beundrer sin kone og gir henne komplimenter. Jeg er veldig enig med Skilpadda her: jeg står da ikke til ansvar for hva andre folk sier eller gjør.

Helt enig med Teofelia.

Men sånn ellers, hemmeligheter....
Min første mann visste nok alt om meg, siden jeg var så ung da.
Min neste fikk vite det som var verdt å vite. Vi var midt i tredveårene da vi traff hverandre, begge med lange singelperioder bak seg, og det er da vitterlig ikke alt som er viteverdig.

[siljemoren]

Det kommer helt ann på hvilke hemmeligheter man har, og om de er før man innledet forholdet. Det er ikke alt man trenger og vite om hverandre, slik som fylletabber i ungdomstiden feks.

Jeg vil også legge tid at og holde unna hemmligheter i forholdet ikke er bra vist hemmligheten går utover partneren i lengden.

[MsM]

Jeg har ikke noe behov for å dele alt med min mann, nei. Hvorfor skulle jeg det? Hadde fått helt noia om noen hadde følt de så til de grader eide meg med hud og hår i så stor grad at de hadde krav på det. Jeg forventer heller ikke at han deler absolutt alt.

[Irma]

Jeg synes det er litt forskjell på å hemmeligheter som ligger bakover i tid, enn nåværende dagligliv. (Min mann f.eks vet ikke at jeg har blitt fridd til to ganger før han sto for tur. :tester om mannen leser forumet: ) Også tenker jeg at hvilke spilleregler man følger i forholdet har litt å si. Hvis man har totalt delt økonomi f.eks så er det vel kanskje ikke noe stort tillitsbrudd at partneren har samlet seg opp noen kroner på sparekonto. Har man total fellesøkonomi og tror at alt av økonomisk informasjon foreligger, så stiller det seg litt annerledes.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg synes det er litt forskjell på å hemmeligheter som ligger bakover i tid, enn nåværende dagligliv.

Tja. Tja? Jeg synes forskjellen ligger mer i om det er snakk om ting partneren "burde" vite (om det altså er snakk om en form for bak-lyset-føring eller bedrag) enn om hvorvidt det er nåtidige eller fortidige ting det er snakk om.

Så er det såklart et viktig spørsmål hvem som skal vurdere hvor grensen går for hva partneren "bør" få vite, og det er der jeg altså foretrekker å basere meg på tillit til partners (og egen) vurderingsevne, i stedet for å ha en regel om full innsynsrett.

[Bokormen]

Hvisker: Jeg har en japp her, den smuglet jeg inn i veska mi. Den blir ikke delt med hverken mann eller barn.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Tja. Tja? Jeg synes forskjellen ligger mer i om det er snakk om ting partneren "burde" vite (om det altså er snakk om en form for bak-lyset-føring eller bedrag) enn om hvorvidt det er nåtidige eller fortidige ting det er snakk om.

Joda, jeg er helt enig med deg. Jeg tror allikevel at tillitsbruddgreia oftere trer fram i forhold til ting som skjer i perioden man er sammen. Men klart, det er jo kjekt å informere om at man myrdet eksen med øks og har hatt et forholdsvis langt fengselsopphold på baken. Sånne ting.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Joda, jeg er helt enig med deg. Jeg tror allikevel at tillitsbruddgreia oftere trer fram i forhold til ting som skjer i perioden man er sammen. Men klart, det er jo kjekt å informere om at man myrdet eksen med øks og har hatt et forholdsvis langt fengselsopphold på baken. Sånne ting.

Nemlig.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Joda, jeg er helt enig med deg. Jeg tror allikevel at tillitsbruddgreia oftere trer fram i forhold til ting som skjer i perioden man er sammen. Men klart, det er jo kjekt å informere om at man myrdet eksen med øks og har hatt et forholdsvis langt fengselsopphold på baken. Sånne ting.

Eller har et barn fra før...

[Teofelia]

Jeg kommer ikke på at jeg har noen "hemmeligheter" for mannen min. Det er vel ikke alt han vet om meg, men det er mest fordi jeg ikke har kommet på å fortelle det. Ikke fordi det er viktig at han ikke får vite det.

Jeg røper ikke andres hemmeligheter til ham så klart. Det er noe annet.

[rine]

Eh..jeg skrev visst noe sånt. Det var da snakk om ting som f.eks å ha en hemmelig konto som ikke partneren visste om. Det ville jeg aldri hatt, og jeg ville faktisk ansett det som et tillitsbrudd hvis han lurte unna en god del penger hver måned for å ha i tillfelle han skulle finne på å stikke en dag. Eller jeg. Hemmeligheter fra før jeg traff han har jeg selvfølgelig, og det har sikkert han også. Det var ikke fortiden jeg snakket om i de andre tråden iallfall. Jeg mener ikke at jeg må vite hver minste detalj om han nå heller, men hemmelig sparekonto ville jeg betraktet som et tillitsbrudd. Helt klart.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Eh..jeg skrev visst noe sånt. Det var da snakk om ting som f.eks å ha en hemmelig konto som ikke partneren visste om. Det ville jeg aldri hatt, og jeg ville faktisk ansett det som et tillitsbrudd hvis han lurte unna en god del penger hver måned for å ha i tillfelle han skulle finne på å stikke en dag.

Men hvis han hadde en hemmelig sparekonto bare for å ha en sparekonto, og ikke med tanke på å stikke av, ville du se det som et problematisk tillitsbrudd da også? Jeg skjønner selvsagt at tanken på at partneren planlegger å stikke av er noe man reagerer på, men jeg klarer ikke å se det å ha en egen, privat sparekonto som et svik. Med mindre det er snakk om å "lure unna" penger som etter avtalen egentlig skulle gått med til fellesutgifter, eller noe sånt. Hvis man har en avtale om at hver av partene har x tusen til eget bruk hver måned, og den ene parten da velger å sette en del av dette på en egen, privat konto, så kan jeg ikke se noe galt i det.

[ullmor]

Når det er snakk om hemmeligheter i forholdet er det vel heller snakk om å leve et hemmelig liv som partneren ikke har tilgang til, type flørting og venner/venninner som man ikke forteller partneren om?

[Pappalille]

rine; det var ikke din kommentar i den andre tråden jeg reagerte på. Det var en generell uttalelse om at det var som tillitsbrudd å regne med hemmeligheter i forhold, og det var uttrykt på en slik måte at jeg oppfatter det å gjelde alle former for hemmeligheter.

Som jeg har nevnt før; jeg snakker om slike ting som ikke har innvirkning på parforholdet. Dobbeltliv og stjeling fra felles økonomi går helt klart utover parforholdet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis han hadde en hemmelig sparekonto bare for å ha en sparekonto, og ikke med tanke på å stikke av, ville du se det som et problematisk tillitsbrudd da også? Jeg skjønner selvsagt at tanken på at partneren planlegger å stikke av er noe man reagerer på, men jeg klarer ikke å se det å ha en egen, privat sparekonto som et svik. Med mindre det er snakk om å "lure unna" penger som etter avtalen egentlig skulle gått med til fellesutgifter, eller noe sånt. Hvis man har en avtale om at hver av partene har x tusen til eget bruk hver måned, og den ene parten da velger å sette en del av dette på en egen, privat konto, så kan jeg ikke se noe galt i det.

Jeg hadde ikke reagert hvis han hadde penger igjen hver måned, nei. Mest sannsynlig har han vel også det. Siden han tjener mer og bruker mindre, mener jeg. Med jevne mellomrom snakker vi jo økonomi, og hvis vi f.eks hadde lurt på å pusse opp badet, men ikke var sikre på om vi hadde råd, ville jeg blitt ganske lei meg hvis jeg seinere fant ut at han satt med 80.000 på hemmelig konto. Jeg hadde ikke blitt lei meg pga av badet, men fordi han ikke fortalte meg at han hadde så mye "hemmelige" penger.

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

rine; det var ikke din kommentar i den andre tråden jeg reagerte på. Det var en generell uttalelse om at det var som tillitsbrudd å regne med hemmeligheter i forhold, og det var uttrykt på en slik måte at jeg oppfatter det å gjelde alle former for hemmeligheter.

.

Da svarer jeg at det kommer helt an på hvilke hemmeligheter: Pengerot og utroskap, slike ting sier vel seg selv at er tillitsbrudd? Hvis jeg f.eks synes at den nye naboen har knallfin rumpe, ville jeg nok ikke umiddelbart fortalt det til mannen, nei.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da svarer jeg at det kommer helt an på hvilke hemmeligheter: Pengerot og utroskap, slike ting sier vel seg selv at er tillitsbrudd? Hvis jeg f.eks synes at den nye naboen har knallfin rumpe, ville jeg nok ikke umiddelbart fortalt det til mannen, nei.

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?