Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser

[Høst]

Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser

Professor Willy Tore Mørch mener flere ADHD-henvisninger fører til at for mange får diagnosen. Medisinbruken har økt med 80 prosent på seks år.I fjor fikk 16.788 barn medisin for ADHD. Medisinbruken har økt de siste ti årene. Bare siden 2004 har over 80 prosent flere barn fått medisiner.
Professor i psykologi og familierådgiver i Aftenposten, Willy Tore Mørch, mener økningen har sammenheng med at så mange barn blir henvist til utredning.
- Vi sender for mange barn til ADHD-utredning, sier Mørch. Han mener dette fører til at for mange barn får diagnosen.
– Det er ikke slik at det er blitt flere barn med ADHD, vi er bare blitt mer opptatt av å utrede for ADHD. Da er det en del som får diagnosen som nødvendigvis ikke skulle hatt den. Det er en overdiagnostisering, sier Mørch.
Han kaller ADHD en «bekvem diagnose».
- Da er det barnet det er noe galt med. Så slapper foreldrene mer av med sin egen oppdragelsespraksis, sier Mørch.

Er det for lettvint å lete etter medisinske årsaker når barn ikke helt samsvarer med hva man mener er "normalen" - både hva gjelder lærere og foreldre? Da jeg var barn, var det mange som i "bøgda" var nevnt som "rampunger", altså de barna som var litt mer utagerende, gjorde kanskje noen flere sprell, var i opposisjon til lærerne osv, men jeg kan ikke huske en eneste som fikk noen diagnose i denne forbindelse - som regel het det "gutter er gutter", eller "unger er nå bare unger"....Hvor problematisk er det at mange barn mottar medisinering de egentlig ikke trenger?

Oh - brannbombesak.

Jeg kjenner barn med ADHD hvor det ikke kan være noen tvil. Oppdragelsen er konsekvent og av meget høy kvalitet, kostholdet er bra og foreldrene følger opp så enhver unge ville blitt et mønsterbarn - og det blir da også adhd-barnet. Men med medisiner.

Jeg vet også om familier hvor jeg tenker noe av det som står i den artikkelen her. At det ser da ut til at det for å si det diplomatisk - er en del ting igjen i forhold til adferd som fremdeles er uprøvd eller lite prøvd da barnet sendes til utredning. Kanskje er diagnosen riktig likevel, men kanskje burde man prøve alt først før man tyr til medisiner. Jeg vet ikke helt, faktisk.

Det jeg ser er at de barna som har adhd og som medisineres riktig faktisk får en skolegang. De klarer fotballtreninga si. De får ikke kjeft hele tiden fordi de ikke eier ro i rompa og de greier sosiale sammenhenger. De fikser kort og godt livene sine. Konsentrasjonen virker som om den øker voldsomt. Det barnet som er meg nærmest med denne diagnosen gikk fra å være en hylende veps som ikke orket å sitte stille med lekser og kanskje i beste fall greide å motiveres til å sette en enkelt strek på tegningen sin til å fargelegge innenfor kantene med medisiner. Til sin mors store glede fordi hun så at han fikser skolegangen og vil greie seg - og til hennes store sorg fordi han ble annerledes enn sånn han egentlig er, og fordi friheten til å droppe tegningen ble erstattet av en som holder seg innenfor streken.

[carolin]

Eldstejenten min fikk diagnosen ADHD. Utredningen var lang og veldig nøye og de endte opp med at det ikke var den minste tvil om at hun hadde ADHD. Jeg var helt enig i diagnosen for det hadde ikke vært et eneste rolig øyeblikk fra hun ble født. Vi var kommet så langt at hun skulle til å begynne med medisinering da noe skjedde i livet vårt som gjorde at hun endret seg fra hyper til kjemperolig. Adhd diagnosen ble trukket tilbake da det viste seg at det ikke var adhd men andre faktorer i livet hennes som gjorde at hun fikk de samme symptomene som adhd.

Jeg vil tro at hadde de tatt med andre faktorer som kan påvirke dem når de utførte utredninger så ville en del adhd diagnoser falt bort.

Jeg er enig i at det foregår en overdiagnostisering. Barn har ikke så mange måter å uttrykke seg på, og kommer til kort rent språklig når de blir bedt om å forklare hva som er problemet. Da er utagering/overaktivitet en nærliggende "strategi" for mange barn. Jeg tenker at overaktivitet delvis kan være et slags rop om hjelp, og delvis en måte å håndtere egne følelser på. Det å spinne rundt og bråke og lage skøy er bedre enn å sitte stille og kjenne på følelser som er både overveldende og uhåndterbare. Når disse barna blir diagnostisert med adhd begås det i realiteten et kraftig overtramp, etter mitt skjønn. Og jeg tipper at vi i fremtiden vil få mange søksmål fra voksne som vil fortelle at det de eller foreldrene egentlig behøvde var hjelp fra familievernkontoret, psykisk helsevern, rusomsorgen eller barnevernet.

Når alt dette er sagt så vil jeg understreke at jeg hverken vil ha diagnosen eller medisinene fjernet - jeg mener bare at begge deler blir misbrukt og overbrukt.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Jeg er enig i at det foregår en overdiagnostisering. Barn har ikke så mange måter å uttrykke seg på, og kommer til kort rent språklig når de blir bedt om å forklare hva som er problemet. Da er utagering/overaktivitet en nærliggende "strategi" for mange barn. Jeg tenker at overaktivitet delvis kan være et slags rop om hjelp, og delvis en måte å håndtere egne følelser på. Det å spinne rundt og bråke og lage skøy er bedre enn å sitte stille og kjenne på følelser som er både overveldende og uhåndterbare. Når disse barna blir diagnostisert med adhd begås det i realiteten et kraftig overtramp, etter mitt skjønn. Og jeg tipper at vi i fremtiden vil få mange søksmål fra voksne som vil fortelle at det de eller foreldrene egentlig behøvde var hjelp fra familievernkontoret, psykisk helsevern, rusomsorgen eller barnevernet.

Når alt dette er sagt så vil jeg understreke at jeg hverken vil ha diagnosen eller medisinene fjernet - jeg mener bare at begge deler blir misbrukt og overbrukt.

Jeg kjenner at jeg blir ganske oppgitt når jeg leser dette. Det viser tydelig at du ikke kjenner til problemstillingen, hvordan utredningen foregår og hva ADHD er.

[Apple]

Det som er litt underlig er at nå det diskuteres psykiatriske diagnoser så er det så mange som mener det ene eller det andre uten å ha noe faglig belegg for sine utsagn. Jeg ser flere som mener "det overdiagnostiseres" ADHD, men hvordan i all verden kan man si det om man ikke er fagperson eller har annen spesifikk kunnskap?

Det er sjelden hvermannsen uttaler seg like bastant når det gjelder somatiske diagnoser, opplever jeg.

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Jeg kjenner at jeg blir ganske oppgitt når jeg leser dette. Det viser tydelig at du ikke kjenner til problemstillingen, hvordan utredningen foregår og hva ADHD er.

Du tar feil. Jeg kjenner problemstillingen rimelig godt, og vet mer om utredningsbiten enn hvermannsen. Hva er det som gjør deg så oppgitt? Jeg sier ikke at diagnosen burde strykes fra diagnosemanualen, eller at alle barn med utageringsvansker egentlig lider under omsorgssvikt, men jeg mener fortsatt at det foregår en overdiagnostisering. Noe som blant andre legemiddelindustrien nyter godt av.

[Balanse]

Jeg har ikke erfaring med barn som har ADHD-diagnose, men jeg holder på å bygge meg erfaring med barn som har forstyrrelser i utvikling knyttet til nervesystemet og refleksaktivitet. I den forbindelse ser jeg (spredte empiriske studier og [datapunkt]) at symptomer på forstyrrelser eller umodenhet fort vil leses som ADHD. Symptomlista på ADHD og symptomlista på forsinkede reflekser er rimelig lik, og mens det ene løses ved medisiner dempes/avlæres symptomene ved det andre via enkle fysiske øvelser og tilpasninger i oppfølging/veiledning/oppdragelse.

Det kan jo spekuleres i om mange kunne unngått en ADHD diagnose og medisinering ved å undersøke og behandler slike nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Det blir spekulativt da, siden det ikke er nok empirisk materiale her ennå.

Den "ordentlige" litteraturen er ikke så lenkbar eller umiddelbart lesbar, og en del av det som skrives fremstilles veldig lettvint/"amerikansk" fra selgere av terapiprogram. Men her er noen lenker ihvertfall, jeg har etterhvert satt meg så mye inn i dette at jeg synes det er verdt å spre litt informasjon om det, så får dere lese med kritisk sans de som eventuelt gidder:

Retained reflexes; a possible cause of ADHD. (trekker veldig langt ift konklusjoner om årsak/virkning, men faktadelen er relevant og interesant ift en australsk studie av gutter med ADHD-diagnose og symptomsammenhengen med refleksaktivitet)

Primitive reflekser satt i sammenheng med synsfunksjonen (en del om reflekser generelt, men rettet mot optiker, så mye om syn. Sjekk side 44)

[Anuk]

Tja, kanskje er det vanskelig å bare være en "vilter rampeunge" nå til dags? Hvis man har en godt over normalt aktiv, så føler man behovet for en diagnose? Det er kanskje litt slik i hele samfunnet. Det er ikke nok å være trist og lei seg og ha en periode man sliter heller, man er deprimert med behov for medisinering. Ethvert lite avvik er utenom normalen og er en sykdom man trenger behandling fra.

[Hasselnøtt]

Jeg har ingen erfaring, men sist dette var fremme i media, var vinklingen snarere at mange foreldre følte at barna trengte en diagnose for å få den tilpassede undervisningen de hadde behov for. Med en diagnose følger rettigheter. Det ble sagt at mange barn uten ADHD også har behov for tilpasset opplegg i skolen (virker jo rimelig det!), men får det ikke uten en knagg å henge midlene på.

[Joika]

Men om man får medisiner og ikke har adhd, så vil jo medisinene få motsatt effekt. Jeg ser liksom ikke helt at det kan bli så veldig feil jeg da?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men om man får medisiner og ikke har adhd, så vil jo medisinene få motsatt effekt. Jeg ser liksom ikke helt at det kan bli så veldig feil jeg da?

Det er ikke nødvendigvis slik at medisinene ikke virker, nei.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er ikke nødvendigvis slik at medisinene ikke virker, nei.

Alle får nok økt konsentrasjon, men man opplever jo å bli "speedet" om man er "normal". Jeg kan ikke helt se at dette vil hjelpe om barnet feks har adferdsvansker?

Dettte er jo veldig sammensatt, og alle er forskjellig osv. Men likevel, så syntes jeg denne mannen som påstår at det overdiagnosisterer sier det på et litt tynt grunnlag. Det KAN jo hende at det har vært massiv underdiagnosistering i mange år, for alt vi vet. Det er jo mye man ikke vet, egentlig.

[Candy Darling]

Jeg trodde også at et av de klassiske diagnostiske symptomene på ADHD var at man fikk paradoksal effekt av Ritalin, ja. Altså at man ikke opplever speed-effekten. Hvordan det er med de andre preparatene, vet jeg ikke.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg trodde også at et av de klassiske diagnostiske symptomene på ADHD var at man fikk paradoksal effekt av Ritalin, ja.

Det kan nok være riktig at man bruker effekten av Ritalin som en del av et diagnosegrunnlag, men det er noen barn som feilaktig får diagnosen ADHD når de egentlig er omsorgssviktet og viser symptomer på dette. Slike barn kan nemlig få symptomer tilsvarende som ved ADHD. Såvidt meg bekjent virker ADHD-medisiner også på slike barn, uten at de egentlig har diagnosen.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det kan nok være riktig at man bruker effekten av Ritalin som en del av et diagnosegrunnlag, men det er noen barn som feilaktig får diagnosen ADHD når de egentlig er omsorgssviktet og viser symptomer på dette. Slike barn kan nemlig få symptomer tilsvarende som ved ADHD. Såvidt meg bekjent virker ADHD-medisiner også på slike barn, uten at de egentlig har diagnosen.

Tidligere var det sånn. Det er mange år siden det effekten av medisiner ble brukt som et diagnostisk kriterie.
Her finner dere litt info om utredning og hva som kreves for at det skal stilles en ADHD-diagnose: http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/14836.cms : Veileder i diagnostiskk og behandling av ADHD: http://www.shdir.no/vp/multimedia/ar...NY1_19017a.pdf
Også en god lenke om diagnostisering av ADHD: http://www.legeforeningen.no/id/110405.0

[Candy Darling]

Ellers er jeg også en av dem som er litt bekymret for at normalitetsspekteret er veldig smalt, særlig for utagerende oppførsel. Og at man helt fra 5-årsklubben (der noen bare er 4,5) først og fremst måles på å kunne sitte stille og konsentrere seg.

Men om adhd-medisiner virker på dem enda de egentlig ikke har adhd men omsorgsmangler. Bør de ikke da få den også hvis det hjelper dem? (Egentlig bør de jo få riktig og rikelig omsorg, men det er jo ikke alltid det er et valgbart alternativ.)

[Harriet Vane]

Jeg har lenge ment at ADHD-diagnosen blir for lett å ty til, all den tid unger som er utsatt for omsorgssvikt, overgrep, er vitne til vold osv har ADHD-lignende symptomer. I tillegg har jeg lest at det spørsmål om mors rusbruk og kosthold i svangerskapet kan gi skader som ligner på ADHD.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har lenge ment at ADHD-diagnosen blir for lett å ty til, all den tid unger som er utsatt for omsorgssvikt, overgrep, er vitne til vold osv har ADHD-lignende symptomer. I tillegg har jeg lest at det spørsmål om mors rusbruk og kosthold i svangerskapet kan gi skader som ligner på ADHD.

Ja, og så er det en arvelig komponent også. Har en av foreldrene ADHD så er 60-70 % sjanse for at barnet også får ADHD. Hovedgrunnen til at noen får en ADHD-diagnose er på grunn av arv, ikke omsorgssvikt, overgrep, rusbruk i svangerskap osv.