Synes dere det er morsomt i konfirmasjoner, barnedåp og bryllup?

[Bluen]

Jeg er litt enig med deg, oslo78. Det frister ikke akkurat å invitere til selskap når man leser denne tråden.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg liker sanger, men da må det være en forsamling som liker å synge. Det å være blant de 3 som synger i et selskap er ikke morsomt og jeg har opplevd at det har vært nesten taust.

Den som inviterer Blåmann og meg løper i alle fall ingen slik risiko. Nå er resten av slekta også slik, i alle fall på hans side.

[Dixie Diner]

Enig, da jeg skulle ha dåp sist stod jeg i to dager og bakte kaker og laget hele koldtbordet selv, jeg er glad gjestene koste seg og ikke følte det var et ork å komme. Man skal kle seg, møte opp og få god mat og skravlings, liksom. Åh, så trist.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig, da jeg skulle ha dåp sist stod jeg i to dager og bakte kaker og laget hele koldtbordet selv, jeg er glad gjestene koste seg og ikke følte det var et ork å komme. Man skal kle seg, møte opp og få god mat og skravlings, liksom. Åh, så trist.

Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men for min del handler det mye om hvem man kan slappe av sammen med og kose seg. Det er en del minefelter på begge siden av familier, og det blir fort til at man løper rundt, prøver å hjelpe til og dekke over konflikter.

[Dixie Diner]

Oj, ja den skjønner jeg, altså. Vi har våre feider vi også men vi går stort sett godt overens i selskaper, heldigvis.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene.

Det er sant. Det at jeg ikke liker dansing eller hjemmesnekrede sanger, for jeg ta på MIN kappe, folk må jo få lov til å invitere til den type fest de vil.

Jeg tenkte mye på dette i fjor, for da hadde vi konfirmasjon, og jeg var så redd for å gjøre noe "feil". At noe skulle bli teit, harry, kjedelig osv. osv. Til slutt måtte jeg bare sette meg ned og tenke: Hva vil konfirmanten ha? Hva vil JEG ha? Hadde JEG likt å komme i denne konfirmasjonen? Da klarte jeg å roe meg ned og tenke at "vel, det er slik VI vil ha det. Take it or leave it".

[Nessie]

Nja, det kommer an på?!
Bryllup er (som regel) morsomt synes jeg.
Dåp og konfirmasjon er som regel helt ok. Det blir mer som en vanlig bursdag i vår familie noen ganger, fordi vi er ganske mange. Det er liksom mat, kaker og skravling. Samt litt løping etter barn. Ikke noe sånn liksom, men heller ikke noe hatprosjekt.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.

Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).

Må få presisere at jeg hverken okker meg eller klager til arrangøren eller andre, tror faktisk aldri jeg har nevnt før at det ikke er min favorittaktivitet. Jeg syns jeg har rett til å ikke foretrekke de samme sosiale rammene som deg, uten at jeg blir stemplet som kritisk eller kjip. Jeg møter opp, jeg smiler, synger, danser, prater og spiser og er generelt så positiv jeg kan.
Er det virkelig sånn at man er Dårlig Menneske TM fordi man ikke liker festsanger?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

, men for min del handler det mye om hvem man kan slappe av sammen med og kose seg.

Jeg husker at jeg gråt da vi hadde dåp for yngstemann, for faren min ødela alt. Han var sterkt medisinert på fåglarna vet hva, og måtte nesten fotfølges for at han ikke skulle si og/eller gjøre upassende ting. Jeg var rasende på han. Han var psyk, men jeg klarte ikke å opparbeide noe sympati og syntes bare han ødela dagen.

Jeg har dessuten et annet famiiemedlem som aldri klarer å koble ut fra jobbmodus, så i alle selskaper skal det snakkes om produktene hun selger og helst verves litt også. Jeg får helt makk av det.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Er det virkelig sånn at man er Dårlig Menneske TM fordi man ikke liker festsanger?

Jeg hater festsanger. Dårlig menneske blir man vel først hvis man høylytt rakker ned på sangene.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er litt enig med deg, oslo78. Det frister ikke akkurat å invitere til selskap når man leser denne tråden.

Du kan invitere meg. Jeg skal kose meg med maten, prate med gamle tante Gunda og smile av nødrimene. Også kan jeg godt bake en kake til deg.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg hater festsanger. Dårlig menneske blir man vel først hvis man høylytt rakker ned på sangene.

Og det ville jeg da aldri finne på. Jeg synger med (om jeg ikke er på do, da ) og er så positiv så.

[Malama]

Jeg liker det.
Jeg synes det er veldig trist at vi ikke får gått i de tre konfirmasjonene vi er bedt i i år. Og gleder meg til dåpen til nevøen min, vi prioriterer den over konfirmasjonene.
Jeg liker å kle meg i bunaden min (gjelder ikke til bryllup, men å pyyyyyynte seg er heller ikke dumt, jeg har bare ikke vært i bryllup som voksen enda, eneste var vårt eget, og det er jo annerledes) og treffe slekta og prate med folk vi ikke får sett så ofte.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.

Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).

Så flott at du evner å alltid kose deg i slike sammenhenger. Jeg har ikke noe imot at folk verken gifter seg, markerer barnefødsel eller konfirmasjon, jeg er bare kritisk til klisjeer og de oppleste og vedtatte rammene det absolutt skal foregå i. Jeg trives ikke i finstasen, jeg liker ikke (kirkelige) ritualer, jeg drikker ikke alkohol, hater dansing og jeg blånekter hver gang "festkommiteen" drar i gang en morsom lek som gjerne inkluderer meg i ett eller annet slags skuespill.
Jeg har vært gjest i hyggelige sammenkomster også, men det er helst små, intime tilstelninger hvor man kjenner hverandre for godt til å være formell.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Og det ville jeg da aldri finne på. Jeg synger med (om jeg ikke er på do, da ) og er så positiv så.

Jeg befinner med stort sett på do når det synges. Eller jeg lufter minstemann. Han takler ikke allsang (holder seg for ørene og begynner å hyle), så da har jeg en unnskyldning for å slippe.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg har vært gjest i hyggelige sammenkomster også, men det er helst små, intime tilstelninger hvor man kjenner hverandre for godt til å være formell.

Jeg foretrekker også denne formen for samvær, og det er det JEG legger opp til når jeg inviterer til noe. Og da hadde jeg blitt sur dersom noe mente at opplegget ikke var stort nok, formelt nok eller festlig nok. Derfor prøver jeg å være litt raus når andre inviterer til ting jeg personlig ikke har sansen for. Det kan hende at jeg lider meg gjennom kvelden, men jeg prøver å ha fokus på at jeg tross alt er invitert og at det er en ære å få være til stede.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Derfor prøver jeg å være litt raus når andre inviterer til ting jeg personlig ikke har sansen for. Det kan hende at jeg lider meg gjennom kvelden, men jeg prøver å ha fokus på at jeg tross alt er invitert og at det er en ære å få være til stede.

Akkurat. Det gjør jeg også, klemmer tærne mine inn i ukomfortable sko, smiler, prater med fremmede, skåler med brusglasset, og slamrer bestikket i bordet for å få brudeparet opp på stolene for å kysse, selv om *jeg* synes det er teit, men det er jo ikke meg som skal feires, og det respekterer jeg, selvfølgelig. Det skulle da bare mangle.

[Skilpadda]

Brylluper pleier å være både hyggelige og morsomme, konfirmasjoner har jeg ikke vært i siden min egen, og den eneste dåpen jeg har vært i, var for nevøen min, som snart blir 21. Men det var et hyggelig selskap, mener jeg å huske.

[Mrs. Longbottom]

Flubby og Divine:
Vi burde gå på fest sammen

[Esme]

Jeg er skruppelløs på dette, om jeg tenker at selskapet blir kjedelig så går jeg ikke. Det er ikke så ofte, fordi jeg liker familien min, men større slektselskaper dropper jeg.