Filmer sett i 2011

[Mirasol]

1. 1/1: Import Eksport TV-opptak. Norsk-pakistansk komedie. Den var faktisk ganske så fornøyelig.
2. 3/1: Død snø. TV. Akkurat like dårlig og kvalm som jeg trodde den skulle være. Jeg orket ikke å følge med hele tiden, mannen vred seg av latter.
3. 7/1: Inglorious Basterds. DVD. Veldig bra. En litt morsom vinkling på krigen. Jeg liker Brad Pitt altså!
4. 8/1: Vegas. DVD. Norsk film om tre barn/ungdoms skjebner. Den traff godt, det er mange tragiske skjebner der ute.
5. 22/1: I love you, Phillip Morris. DVD. Småmorsom tidtrøyte, men ikke helt som jeg forventet meg.
6. 29/1: Knight and day. DVD. Spennende og morsom. Ålreit lørdagsunderholdning.
7. 26/2: To på rømmen. Kino. Morsom og passe spennende for både mor, Storebror og Mellomsøster.
8. 2/4: The proposal. DVD. Forutsigbar romantisk komedie, men koselig allikevel.
9. 2/4: Inception. DVD. Hmmmm. Jeg fulgte ikke godt nok med fra begynnelsen og burde kanskje sett den en gang til?
10. 8/4: Narnia: Løven, heksen og klesskapet. TV-opptak. Har sett den før og likte den, så den sammen med niåringen i dag, han ble hektet hvertfall.
11. 3/5: The Bounty hunter DVD. Ingen suksess, verken som action eller komedie. Boring!
12. 24/6: It's complicated. DVD. Morsom komedie, og spesielt litt morsomt å se den på bryllupsdagen vår.
13. 25/6: Hangover 2. Kino. Hysterisk morsom, men allikevel ikke så morsom som nr 1.
14. Sicko. TV-opptak. Interessant å se forkjellene på velferdssystemene verden over.
15. The devil wears Prada. TV-opptak. Rydder på Harddisken på Get-boksen, denne var faktisk bedre enn jeg hadde forventet.
16. Sweet november. TV-opptak. Søt film, litt morsom og litt trist.
17. Due Date. DVD. Morsom, men ikke så morsom som jeg hadde hørt av venner.
18. Little Fockers. DVD. Nok en bra film i "serien", jeg lo høyt mange ganger.
19-25. Varg Veum 1-7 DVD. Har sett hele serien på DVD nå i ferien, skjønner ikke hvorfor jeg ikke har sett disse før nå!
26. Trøbbel i paradiset (Couples retreat) DVD. Tidvis morsom, men ikke en film jeg kommer til å huske særlig lenge.
27. Varg Veum - Svarte får DVD. Bra film, men jeg klarer ikke helt å se Aqua-Lene som seriøs skuespiller.
28. Varg Veum - Dødens Drabanter DVD. Nok en god film i serien. Nå må jeg bare vente på de neste som kommer på kino 2011/2012.

29. Duplicity DVD. Hoppet mye fram og tilbake og ble litt innviklet til tider så jeg mistet tråden. Ikke særlig bra!

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.
40. A Serious Man: Cohen-brødrene skuffer ikke denne gangen heller. Den typen film som får meg til å skjønne hvor bra jeg har det.
41. A Single Man: Gjensyn. Like fin som første gang, men det var først nå jeg merket den åpenbart symbolske bruken av farger og lys. Trist og vakker.

Juni:
42. Vann til elefantene: Jeg hadde ingen forventinger til denne, men den var vakker og underholdende. Men ikke noe mer enn det.
43. American Beauty: Gjensyn. Morsom og ubehagelig på én gang. Jeg liker denne filmen bare bedre og bedre.
44. Paul: Startet bra, men de skulle holdt seg til "alien-fyren er bare en kul dude", og ikke lagt inn masse skyting og vill bilkjøring. Ble for lang og platt i lengden.
45. Castaway on the Moon: JA! JA! JA! Koreansk feelgood-film med bøttevis av humor og sjarm. Et must!
46. Natt på museet: Usjarmerende og teit film. Men åtteåringen likte den.
47. Kung Fu Panda 2: Jeg kan faktisk ikke si hva jeg synes om filmen, for jeg var så trøtt at jeg duppet av støtt og stadig. Men den ga i alle fall et såpass bra inntrykk at jeg vil se den igjen en gang jeg er litt mer våken

Juli:
48. Robin Hood: Prince of Thieves. Jeg hadde faktisk aldri sett den før. Mer gory og mindre romantisk enn jeg hadde trodd. Så "extended version", så filmen var altfor lang. Og selvsagt veldig tåpelig til tider.
49. I love you, Man: Bromantic comedy. Bedre enn forventet. Ingen stor film, men til tider ganske morsom på en rimelig lettbeint måte.

August:
50. Oslo, 31. august: Det er rart å se sin egen by på film, den blir liksom på fremmed. En vakker film, som er litt vanskelig å sjangerdefinere og noen ganger litt ke?, men kommer man inn i stemningen, er det bare å nyte den.

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.
- The Spirit. Basert på tegneserien, men det er ingen 'vanlig' filmatisering. Det er mye 'flate' kulisser, mye endimensjonalt og mye... enkelhet. Som samlet blir nokså komplekst på et vis.
- Stolen. Ingen film som fester seg i hukommelsen i lengden, men fin tidtrøyte når valpen hadde bestemt seg for å sove i fanget mitt.
- Zoolander. Hvor koko går det an å bli?? Herregud. HERREgud. Jeg koste meg.
- The Italian Job. Me like. Jeg liker slike filmer. Trenger ikke tenke så mye, bare henge med. Helt ok.
- Constantine. Gjensyn. Blir nok noen gjensyn til, etter hvert. Skulle egentlig gjerne ha sett en lengre, utvidet versjon kanskje.
- Riverworld. Lang film. Merkelig sak, men fengende og spennende.
- X-men: First Class. Aaah - me like! Like, like, like!
- Thor. Amerikansk versjon av norrøn mytologi iblant litt sci.fi og annet. Underholdende, hjernedødt og siklebart.
- Cargo. Tysk sci-fi. Uvant språk, uvant filming og veldig bra. Mye bedre enn mye annet av sci-fi jeg har sett i det siste.
- Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2. Se en gang til? To ganger til? Fin film.
- Charlie Wilson's War. Tok sin tid før jeg fikk med mannen på å se denne, men det var verdt det. Flott manus, god dialog, alvorlig tema og mange morsomme scener. Og så lærte jeg faktisk noe nytt av denne filmen også!
- Vantage Point. Morsom 'vinkling' på filmen. Mer kan jeg vel ikke si uten å spoile den for andre - jeg kommer sikkert til å se denne om igjen senere.
- In The Line of Fire. Clintern er tøff mann med følelser. Malkovich er fæl og sleip og slesk. Rene Russo er pen nok, dyktig nok og sexy nok til å fange heltens interesse. Men jeg lot meg underholde.
- Super 8. Ta med øreplugger! Nokså høyt støynivå av og til. Ellers er den det den er ment som - en hyllest til Spielbergfilmer. Hyggelig, søt, spennende, morsom.
- Cloverfield. Gjensyn siden Stesønn nå er gammel nok til å se filmen. Og filmen tålte helt klart å bli sett på ny. Jeg irriterte meg like mye over Hud denne gangen, og det var like spennende som sist.
- Solomon Kane. Jauda, grei nok. Stesønn på snart 15 var mer imponert enn meg. Mulig jeg har sett for mange filmer av sjangeren "tegneserie om han som kjemper mot ondskap blir til film".

[Neket]

Januar:
Invictus: Fin film om Sør Afrika og Nelson Mandelas kamp for å samle befolkningen etter at han kom til makten. Opplevelsen ble dog litt ødelagt av mannen som hang seg opp i urealistiske rugby-scener når det strengt tatt ikke var det som var poenget
The Town: Veldig bra krim. En film som får deg til å heie på bad-guysene, selvom FBI agenten spilles av Jon Hamm. Bra gjort.
Wall-E: Nydelig familiefilm.
Back to the Future: Morsomt gjensyn med en av barndommens favoritter. 8-åringen elsket den.
Buried: Absolutt ikke min greie - jeg syns den var dritkjedelig. Mannen var heller ikke imponert. Jeg er ingen fan av filmer der det ikke skjer noe, men er man det er den sikkert bra. Hvis man leser anmeldelsene på imdb er det en sånn film man enten elsker eller hater, ser det ut til.
Russell Howard: Live 2 - Dingledoodlies: Strengt tatt ikke en film (standup på DVD), men herregud som jeg lo. Anbefales om du har dårlig humor og ikke er så veldig prippen.
Tron (orginalen): Har aldri sett den før, men syns vel helst den var mest ufrivellig morsom. Den var sikkert bra i gamle dager, helt grei tidstrøyte nå.
500 Days of Summer: Denne likte jeg, søt film!

Mars:
Robin Hood (2010): Det var ikke jeg som valgte film for å si det sånn. Men den var helt grei, ny historie i det minste(det var vel det som skjedde før det vi har sett tidligere). Litt for mange dumheter (f.eks at han kom til Nottingham og latet som han var sønnen til han blinde mannen, og ingen husket at han slettes ikke så sånn ut. Og de franske båtene så jo mer ut som de hørte hjemme i 2. verdenskrig, I could go on..), og litt lang, men grei underholdning.

April:
Marley and Me: Grei underholdning, og litt trist. Også har jeg lyst på hund.
Tron (den nye): Som forventet. Fine effekter, tam story, helt grei.

Jeg har jo sett hauger av filmer i det siste, helt uten å oppdatere. Dette er de jeg husker, men har sett flere:
Easy A: Morsom tenåringskomedie. Bedre enn forventet.
Due Date: Slett ikke så gøy som jeg hadde trodd.
Brothers: Den var kjempefin. Jeg trenger å se orginalen kjenner jeg, tror det er en dansk film?
Harry Potter 7, del 2: En fin avslutning på Potter-universet.
Bad Teacher: Som forventet. Teit, men med noen morsomme øyeblikk.
Four Lions: Morsom terrorist-komedie (!). Veldig lite PK, ikke for sarte sjeler.
Paul: Ikke så gøy som jeg trodde. Langt fra en høydare fra Simon Pegg.

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.
- The Spirit. Basert på tegneserien, men det er ingen 'vanlig' filmatisering. Det er mye 'flate' kulisser, mye endimensjonalt og mye... enkelhet. Som samlet blir nokså komplekst på et vis.
- Stolen. Ingen film som fester seg i hukommelsen i lengden, men fin tidtrøyte når valpen hadde bestemt seg for å sove i fanget mitt.
- Zoolander. Hvor koko går det an å bli?? Herregud. HERREgud. Jeg koste meg.
- The Italian Job. Me like. Jeg liker slike filmer. Trenger ikke tenke så mye, bare henge med. Helt ok.
- Constantine. Gjensyn. Blir nok noen gjensyn til, etter hvert. Skulle egentlig gjerne ha sett en lengre, utvidet versjon kanskje.
- Riverworld. Lang film. Merkelig sak, men fengende og spennende.
- X-men: First Class. Aaah - me like! Like, like, like!
- Thor. Amerikansk versjon av norrøn mytologi iblant litt sci.fi og annet. Underholdende, hjernedødt og siklebart.
- Cargo. Tysk sci-fi. Uvant språk, uvant filming og veldig bra. Mye bedre enn mye annet av sci-fi jeg har sett i det siste.
- Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2. Se en gang til? To ganger til? Fin film.
- Charlie Wilson's War. Tok sin tid før jeg fikk med mannen på å se denne, men det var verdt det. Flott manus, god dialog, alvorlig tema og mange morsomme scener. Og så lærte jeg faktisk noe nytt av denne filmen også!
- Vantage Point. Morsom 'vinkling' på filmen. Mer kan jeg vel ikke si uten å spoile den for andre - jeg kommer sikkert til å se denne om igjen senere.
- In The Line of Fire. Clintern er tøff mann med følelser. Malkovich er fæl og sleip og slesk. Rene Russo er pen nok, dyktig nok og sexy nok til å fange heltens interesse. Men jeg lot meg underholde.
- Super 8. Ta med øreplugger! Nokså høyt støynivå av og til. Ellers er den det den er ment som - en hyllest til Spielbergfilmer. Hyggelig, søt, spennende, morsom.
- Cloverfield. Gjensyn siden Stesønn nå er gammel nok til å se filmen. Og filmen tålte helt klart å bli sett på ny. Jeg irriterte meg like mye over Hud denne gangen, og det var like spennende som sist.
- Solomon Kane. Jauda, grei nok. Stesønn på snart 15 var mer imponert enn meg. Mulig jeg har sett for mange filmer av sjangeren "tegneserie om han som kjemper mot ondskap blir til film".
- Valhalla Rising. En film jeg ikke er enig med meg selv hva jeg mener om. Like vanskelig tilgjengelig som The Fountain på mange måter.
- Captain America. Chris Evans er hunk og Hugo Weaving bad guy. Masse action og spenning og jeg skal ha filmen på blu ray når den kommer ut, for denne kommer jeg til å se flere ganger. Enkel og morsom underholdning for dager når jeg trenger oppmuntring.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.
40. A Serious Man: Cohen-brødrene skuffer ikke denne gangen heller. Den typen film som får meg til å skjønne hvor bra jeg har det.
41. A Single Man: Gjensyn. Like fin som første gang, men det var først nå jeg merket den åpenbart symbolske bruken av farger og lys. Trist og vakker.

Juni:
42. Vann til elefantene: Jeg hadde ingen forventinger til denne, men den var vakker og underholdende. Men ikke noe mer enn det.
43. American Beauty: Gjensyn. Morsom og ubehagelig på én gang. Jeg liker denne filmen bare bedre og bedre.
44. Paul: Startet bra, men de skulle holdt seg til "alien-fyren er bare en kul dude", og ikke lagt inn masse skyting og vill bilkjøring. Ble for lang og platt i lengden.
45. Castaway on the Moon: JA! JA! JA! Koreansk feelgood-film med bøttevis av humor og sjarm. Et must!
46. Natt på museet: Usjarmerende og teit film. Men åtteåringen likte den.
47. Kung Fu Panda 2: Jeg kan faktisk ikke si hva jeg synes om filmen, for jeg var så trøtt at jeg duppet av støtt og stadig. Men den ga i alle fall et såpass bra inntrykk at jeg vil se den igjen en gang jeg er litt mer våken

Juli:
48. Robin Hood: Prince of Thieves. Jeg hadde faktisk aldri sett den før. Mer gory og mindre romantisk enn jeg hadde trodd. Så "extended version", så filmen var altfor lang. Og selvsagt veldig tåpelig til tider.
49. I love you, Man: Bromantic comedy. Bedre enn forventet. Ingen stor film, men til tider ganske morsom på en rimelig lettbeint måte.

August:
50. Oslo, 31. august: Det er rart å se sin egen by på film, den blir liksom på fremmed. En vakker film, som er litt vanskelig å sjangerdefinere og noen ganger litt ke?, men kommer man inn i stemningen, er det bare å nyte den.
51. Melancholia: Jeg elsket den, venninnen min hatet den, så den har vært grobunn for hissige diskusjoner. Det jeg frykter mest er psykisk sykdom og dommedag, så denne filmen holdt å å ta kvelertak på meg. Men likevel elsket jeg den.
52. Harry Potter and the Deathly Hallows, Part II. Jeg synes de siste filmene har vært altfor vanskelige å følge, men denne var klar og konsis og en fantastisk avslutning på serien.
53. The King's Speech: Gjensyn. Fortsatt glitrende spilt. Og fortsatt sitter jeg og lider på kongens vegne når han skal holde taler.

[Flubby]

Januar
1. The Prestige - Har sett den før, men den var like god andre gangen selv om man visste hvordan den slutter.
2. The quiet earth - Postapokalyptisk New Zeelandsk sci-fi drama anno 1985. Veldig artig film
3. Hancock - Superhelt som gjør alt feil når han hjelper mennesker i nød. Helt grei underholdning.
4. 12 rounds - Politi og røver, enkelt og greit. Ikke noe spektakulært.
5. Jenta som lekte med ilden - Lisbeth Salander er råkul, denne likte jeg, og gleder meg allerede til å se siste filmen i trilogien.
6. Luftslottet som sprengtes - Veldig god avslutning på Millennium-trilogien, klassisk krim blir jeg aldri lei.
7. The international - Helt grei thriller om korrupt bank, våpenhandel og hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet. Dusinvare.
8. Hereafter - Smart film om tre ulike skjebner som må leve videre etter nær døden opplevelser og tap. Absolutt verdt å få med seg.
9. Amos & Andrew - Litt sprø og artig, ganske teit, og egentlig veldig dårlig. Men verdt 33 kroner som vi ga for den.
10. Puppet on a chain - Narko-thriller fra 1971. Denne filmen moret vi oss stort med, spekket med 70-tallsnostalgi og cheezy replikker.
11. Be kind rewind - Komedie med Jack Black. Morsom film, men jeg kjenner jeg fikk litt overdose av Jack Black.
12. Tenderness - Litt under gjennomsnittet spennende seriemorderthriller med Russel Crowe.
13. War of the worlds - 1953-utgaven var fantastisk! Dette er klassikeren alle moderne sci-fi filmer er inspirert av.

Februar
14. Five minutes of heaven - Britisk drama om et møte mellom to menn som sto på hver sin side av konflikten i Nord-Irland. God!
15. The Living Daylights - Har ikke sett denne siden den gikk på kino i -87. En av de bedre Bond-filmene.
16. Sultanes del Sur - Meksikansk action. Tradisjonell "slippe unna med det perfekte ran". Artig!
17. The odessa file - En ung Jon Voight jakter på gammelnazister. Spennende film fra 1974, denne likte jeg!
18. Salt - Grei tidtrøyte. Angelina Jolie er en grusomt dårlig skuespiller, dette var en posør-rolle for henne.
19. Wall Street - Den fra 1987. Det er alltid deilig når rike eklinger får som fortjent!
20. Wall Street: Money never sleeps. Ikke like god som originalen, men helt grei underholdning. Likte man den første, liker man denne også.
21. Trolljegeren - Blair Witch møter Men in Black ispedd en god dose Asbjørnsen og Moe. Hurra! Hysterisk morsom!
22. A serious man - Velspilt og interessant film. Jeg er ikke helt sikker på hva Coen-brødrene vil formidle, men jeg liker det likevel.
23. Revenge of the nerds - Gjensyn for n'te gang. Jeg elsker den filmen!
24. The American - Saktmodig, dvelende, lavmælt. George Clooney gjør en god figur, men ikke helt min type film likevel.
25. Music & Lyrics - I sjangeren romantisk komedie som jeg ikke er stor fan av, var denne faktisk ganske morsom. PoP goes my heart

Mars
26. Wild Target - Britisk svart komedie. Har ikke ledd så mye siden Hot Fuzz, denne anbefales altså!
27. 88 minutes - Klassisk thriller som stiller spørsmål om den dødsdømte seriemorderen er skyldig eller ikke. OK underholdning.
28. Red - Jeg ELSKER Bruce Willis når han slår fra seg, og det gjør han i denne actionkomedien. Knallbra underholdning!
29. The Ghost Writer - Denne var dyster, velspilt, intelligent og hadde overraskende slutt. Anbefales!
30. Anamorph - Bisarr seriemorder sikter seg inn på etterforskeren. Forutsigbar og kjedelig. Willem Dafoe mangler utstråling.
31. Sannheten om Rødhette - Historien om Rødhette sett fra forskjellige vinkler som et kriminalmysterium. Utrolig morsom animasjonsfilm!
32. Heat - Intens, spennende og antagelig den beste politi og røver filmen jeg har sett. DeNiro og Pachino er fantastiske!
33. Machete - Vold, store skytere, tortur, nakne damer, rånete biler, blod, gørr og mere vold! Jaaaaa!!!

April
34. Skrekkens Sirkus - Jeg likte ikke denne, jeg så den sammen med min vampyrfrelste datter. Vampyrfantasy, ganske middelmådig sådan.
35. Dr. No - James Bond fra 1962. Klassiker!
36. Stone - Dystert drama, passe god. Filmen formidlet mye mer enn hovedplottet, men lykkes ikke helt, dessverre.
37. The town - Bankranerefra Georgetown (Boston) jaktes på av FBI. Dug forelsker seg i baksjefen de tar som gissel, og ønsker å snu livet. God!
38. Yes man - A4-komedie med Jim Carrey - og han får man til slutt overdose av. Ok underholdning, hvis man er ute etter lettbent underholdning.
39. Harry Potter and the deathly hallows part 1 - Gjensyn fra kino. Veldig tro mot boka, det liker jeg, og jeg gleder meg som en unge til siste film!
40. The Goonies - Klassiker fra -85, og eldstejentas filmvalg. Unger på jakt etter sjørøverskatt, for da kan de redde nabolaget fra å bli golfbane.
41. Unstoppable - Førerløst tog lastet med giftige kjemikalier fordelt på 30 vogner truer med å spore av og blåse en hel by til himmels. Kul film!
42. The Stone Killer - Jeg har en liten forkjærlighet for kriminalfilmer fra 70-tallet, spesielt med Charles Bronson. Denne var helt på det jevne.
43. Million dollar baby - Å herre! For en fantastisk film, skam på meg som ikke har sett den før. Liker man tåreperser, er denne i særklasse!

Mai
44. Knocked up - Kjip film. Ikke morsom, ikke vittig, ikke rørende, ikke tankevekkende. Bortkastet tid, og vanvittig oppskrytt!
45. Mr. Majestyk - Ah, herlig 70-tallsaction med Charles Bronson i storslag, me like!
46. It came from outer space - Sci-fi klassiker fra 1953. Veldig artig! Mange nyere filmer er tydelig inspirert av denne.
47. Vigilante - Blodig og samfunnskritisk voldsorgie fra 1983. Kriminalitetsbølgen i New York får en gjeng menn til å ty til borgervern. Kul film.
48. Soylent Green - 70-talls sci-fi. Framtidsvisjonen om år 2022 var ikke særlig oppløftende, alt liv var i ferd med å dø ut pga drivhuseffekten.
49. Dirty Harry - Verdens kuleste snut! John McClane har lært alt han kan fra Harry Callahan.
50. Magnum Force - Dirty Harry er tilbake fo å jakte ned vigilanter i politiuniform. Min favorittfilm med Dirty Harry.
51. The time machine - Fremtidsvisjon fra 60-tallet, basert på en E. J. Welles bok. Veldig god film!
52. The Enforcer - Tredje filmen om Dirty Harry, og han er fremdeles like kul!

Juni
53. The next three days - Hva gjør man når ens kjære får livstid for et mord hun ikke har begått? God!
54. Fair Game - Politisk spenningsfilm om jakten på WMD i forkant av invasjonen av Irak. Spennende!
55. Sudden Impact - Dirty Harry 4, skikkelig gladvold, bitende replikker og ei gal dame på hevntokt. Hurra!
56. The dead pool - Fremdeles tøffere enn toget, Harry Callahan, som plutselig befinner seg på en dødsliste sammen med kjendiser som dør som fluer.
57. Wanted - Jau... Grei tidtrøyte, men ikke noe mer. Holdt på å sovne flere ganger i løpet av filmen, denne er nok dusinvare.
58. Platoon - God film om Vietnamkrigen, og hva krig kan få mennesker til å gjøre. Brutal og blodig.
59. Harry Potter and the Sorcere's Stone - Gjensyn, må jo se alle filmene før siste film natt til 13. juli.
60. Limitless - Mest av alt fint med en tur på kino. Filmen helt grei underholdning, Bradley Cooper er ikke akkurat vond å låne øyet til et par timer heller.
61. Harry Potter and the Chamber of Secrets - Gjensyn, like fantastisk film denne gangen også.
62. Harry Potter and the prisoner from Azkaban - Hippogriffer er fine dyr! Rotter... not so much!

Juli
63. True Grit - Fantastisk! Et av årets absolutte filmhøydepunkt for meg, denne elsket jeg fra begynnelse til slutt.
64. Harry Potter and the goblet of fire - En av yndlingsfilmene fra serien om Harry Potter.
65. Winters Bone - God! Veldig god! Dyster og langsom, og glimrende skuespillere!
66. Harry Potter and the Order of the Phoenix - Den svakeste Potter-filmen, men den må jo sees - igjen.
67. Harry Potter and the Half Blood Prince - De begynner å bli store, Harry, Ron og Hermione, og kampen tilspisser seg.
68. Harry Potter and the Deathly Hallows prt 1 - Enden er nær! Jeg elsker at slutten er så autentisk i forhold til bøkene.
69. Harry Potter and the Deathly Hallows prt 2 - Veldig verdig avslutning, McGonagall og Neville Longbottom trer frem som sterke og mektige. Veldig bra!
70. The Kings speach - Colin Firth er fantastisk i denne filmen om den stammende King George og hans kamp for å overvinne talefeilen som er så hemmende.
71. El Mariachi - Åh, som jeg elsker denne filmen. Gjensyn, men like kul som alltid
72. Desperado - Nok et gjensyn med en av mine favorittfilmer gjennom tidene. Action, kul musikk og Antonio Banderas... Jaaa!!
73. The Boondocks Saints - Unrated and uncut edition. En av mine absolutte favoritter gjennom tidene har blitt godt pusset opp og tilpasset bluray. Hurra!
74. Black Swan - Forbanna kjipe, dødstriste jentegrinefilm! Jeg liker ikke denne type film som beveger seg uklart mellom fantasi eller virkelighet.

August
75. The adjustment bureau - Artig film som tar opp guddommelighet, skjebne og fri vilje på en litt annerledes måte.
76. Basilisk: The Serpent King - Monsterfilm av det forferdelig dårlige slaget. Fremkalte opptil flere latterbrøl pga dårlige effekter og cheezy replikker.
77. Black Dynamite - Homage til 70-tallets lavbudsjetts exploitationfilmer. Masse kung-fu, dårlige replikker, høy afro og herlig humor.
78. Captain America - Ingenting henger på greip, den er verken tidsriktig eller historisk riktig, men jeg var vanvittig underholdt filmen igjennom.
79. From Paris with love - Kuuuul Travolta! En liten homage til Pulp Fiction var det også plass til i filmen. Denne likte jeg, en av de bedre actionfilmene jeg har sett på lenge.
80. 13 snart 30 - Litt søt jentefilm. Tenåringsjente ønsker at hun var 30, magi skjer, og vips! så er man nydelige Jennifer Garner.
81. Exam - 8 kandidater for en jobb blir sperret inne i et rom for en avsluttende eksamen. Bare en kan få jobben, hvem står igjen til slutt? KUL!
82. The mechanic - Actionfilm hvor Jason Statham spiller leiemorder, og plottet er klassisk hvem-lurer-hvem. Helt OK underholdning.

TV-serier sett på DVD/BluRay
1. Sesong 6 av The Sopranos - Fantastisk serie, verdig avslutning på serien om den iskalde sosiopaten man ikke kan la være å elske.
2. Miniserien Taken - Gudhjelpemeg for en fantastisk serie. Liker man x-files og sci-fi er dette noe som er verdt å bruke 15 timer på. Hurra!
3. Sesong 1 av The walking dead. Zombieapokalypse! What's not to like
4. Sesong 1 av Mad Men - ELSKER denne serien og reklamebransjens gründere fra 60-tallet.
5. Miniserien John Adams - Fantastisk serie om dannelsen av de forente stater og USA's andre president.

[Bobbelur]

-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nominert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.
- The Book of Eli. Overraskende mye splatter innimellom. Om jeg ser bort fra boken som er så viktig i filmen, så var det helt grei bruk av tid.
- Back to the Future. Vi har sett hele trilogien nå. Første film var gjensyn for min del, og de to neste hadde jeg faktisk ikke sett. Morsomt! Og filmene hadde holdt seg godt egentlig.
- Daybreakers. Bedre enn jeg hadde forventet faktisk.
- Eclipse. Jau-jau. Jeg er ingen stor fan av twilightserien, men Luren koser seg stort. Dette var ikke den verste filmen jeg har sett, og jeg synes det er interessant å se hvordan karakterene rundt Bella får mer kjøtt på beina nå mens Bella selv er et mehe.
- Der Untergang. Film til ettertanke...
- Definitely, maybe. Søt og fin film som ikke gir annet enn en hyggelig følelse når jeg har sett den.
- Engler og Demoner. Nuvel. Jeg er ikke overbegeistret for Dan Brown i utgangspunktet. Jeg ble ikke omvendt av denne filmen heller. Grei tidtrøyte, ikke mer.
- Inception. Wuhu! Men jeg tror ikke jeg fikk med meg alt, så den må nok sees om igjen.
- Gattaca. Gjensyn. Liker filmen ennå.
- Up in the Air. Trivelig og litt passelig til ettertanke.
- The Spirit. Basert på tegneserien, men det er ingen 'vanlig' filmatisering. Det er mye 'flate' kulisser, mye endimensjonalt og mye... enkelhet. Som samlet blir nokså komplekst på et vis.
- Stolen. Ingen film som fester seg i hukommelsen i lengden, men fin tidtrøyte når valpen hadde bestemt seg for å sove i fanget mitt.
- Zoolander. Hvor koko går det an å bli?? Herregud. HERREgud. Jeg koste meg.
- The Italian Job. Me like. Jeg liker slike filmer. Trenger ikke tenke så mye, bare henge med. Helt ok.
- Constantine. Gjensyn. Blir nok noen gjensyn til, etter hvert. Skulle egentlig gjerne ha sett en lengre, utvidet versjon kanskje.
- Riverworld. Lang film. Merkelig sak, men fengende og spennende.
- X-men: First Class. Aaah - me like! Like, like, like!
- Thor. Amerikansk versjon av norrøn mytologi iblant litt sci.fi og annet. Underholdende, hjernedødt og siklebart.
- Cargo. Tysk sci-fi. Uvant språk, uvant filming og veldig bra. Mye bedre enn mye annet av sci-fi jeg har sett i det siste.
- Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2. Se en gang til? To ganger til? Fin film.
- Charlie Wilson's War. Tok sin tid før jeg fikk med mannen på å se denne, men det var verdt det. Flott manus, god dialog, alvorlig tema og mange morsomme scener. Og så lærte jeg faktisk noe nytt av denne filmen også!
- Vantage Point. Morsom 'vinkling' på filmen. Mer kan jeg vel ikke si uten å spoile den for andre - jeg kommer sikkert til å se denne om igjen senere.
- In The Line of Fire. Clintern er tøff mann med følelser. Malkovich er fæl og sleip og slesk. Rene Russo er pen nok, dyktig nok og sexy nok til å fange heltens interesse. Men jeg lot meg underholde.
- Super 8. Ta med øreplugger! Nokså høyt støynivå av og til. Ellers er den det den er ment som - en hyllest til Spielbergfilmer. Hyggelig, søt, spennende, morsom.
- Cloverfield. Gjensyn siden Stesønn nå er gammel nok til å se filmen. Og filmen tålte helt klart å bli sett på ny. Jeg irriterte meg like mye over Hud denne gangen, og det var like spennende som sist.
- Solomon Kane. Jauda, grei nok. Stesønn på snart 15 var mer imponert enn meg. Mulig jeg har sett for mange filmer av sjangeren "tegneserie om han som kjemper mot ondskap blir til film".
- Valhalla Rising. En film jeg ikke er enig med meg selv hva jeg mener om. Like vanskelig tilgjengelig som The Fountain på mange måter.
- Captain America. Chris Evans er hunk og Hugo Weaving bad guy. Masse action og spenning og jeg skal ha filmen på blu ray når den kommer ut, for denne kommer jeg til å se flere ganger. Enkel og morsom underholdning for dager når jeg trenger oppmuntring.
- Kick-Ass. Blodig moro.
- Foo Fighters: Back and Forth. Aaaah - jeg elsker slike dokumentarer om musikk og artister/grupper! Full pott! Godt laget film altså!

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees.
84. Dexter, sesong 4. Fantastisk bra!

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinosauren var jo ubetalelig, da.

Mars:
16. Black Swan: Intens og skummel. Ikke minst fordi man selv når filmen er slutt, aldri helt vet hva som egentlig har foregått.
17. Twilight: Men den handler jo egentlig ikke om vampyrer i det hele tatt, jo! Ergo mye mer interessant enn det jeg hadde trodd.
18. Cast Away: Gjensyn. Mange synes denne er dårlig. Jeg elsker den. Og ikke minst elsker jeg Wilson. Den beste birollen i en film noen sinne.
19. The Way Back: En film jeg mener burde engasjere, men som ikke gjør det. Jeg ga i alle fall blanke når rollefigurene døde en etter en. Fint filmet, men Colin Farrell passer ikke inn, og rollefigurene ellers er ikke klart nok definert.
20. Biutiful: Dette må vel være det beste eksempelet på en film som kryper under huden på deg. Utrolig sterk, og så vond å se på at satt og vrei meg i stolen og ville noen ganger bare bort og ut. Men likevel - så utrolig verdt å se.
21. New Moon: Og der fant jeg min indre fjortis. Elendige spesialeffekter, men akk ... den kjærlighetssorgen.
22. True Grit: Se januar. Men denne gang med teksting. Og det hjalp. Veldig.
23. The Breakfast Club: Gjensyn nr. ørten. Tenk at jeg egentlig var så veldig glad i denne filmen da jeg var tenåring. Nå, derimot!
24. Another Year: Det er ikke lenge siden jeg så denne på kino, men den var verdt et gjensyn. Og jeg så rollefigurene i et litt annet lys denne gangen. Snodig. En fantastisk film som stiller spørsmålet om vi kan velge å være lykkelige.
25. Rango: Fnis. Morsom, og noe eksentrisk film som jeg ikke helt klarer å plassere. Barnefilm? Voksenfilm? Jeg koste meg masse, mens åtteåringen synes den var litt kjedelig.
26. Shutter Island: Gjensyn. Veldig spennede å se filmen igjen og lete etter skjulte tegn. Filmen er fortsatt dritskummel, ikke minst musikken.

April:
27. Blue Valentine: En film om kjærlighet. Ganske enkelt. Og en nydelig sådan. Og med nydelig mener jeg IKKE søtsuppete.
28. Jeg reiser alene: Jeg har nettopp lest Charlotte Isabel Hansen, så for meg var det en fin oppsummering av boken. Ingen stor film, men morsom og med høy feelgood-faktor.
29. The Madness of King George: Interessant, siden jeg ante lite og ingenting om denne kongen og sykdommen han slet med. Meget velspilt.
30. Rio: Denne historien har vi da sett utallige ganger før i mye bedre utgaver. Kjedelig og komplett sjarmløs.
31. Zodiac: Alt for lang, og ikke feilfri, men likevel utrolig spennende thriller. Og ingen typisk Hollywood-slutt.
32. Up In the Air: Gjensyn. Mer bittersøt når man kjenner historien, men fortsatt så fiiiin. Også Vera Farmiga, da.

Mai:
33. Source Code: Oh yes. Duncan Jones slår til igjen. Kommers, men likevel en nytelse. Intelligent og fengende. Og Jake Gyllenhaal og Vera Farmiga. What's not to like?
34. Annie Hall: Gjensyn. En klassiker. En av Woody Allens beste. Og tenk at det var en gang Diane Keaton IKKE var utelukkende irriterende.
35. Never Let Me Go: Distributøren har av en eller annen merkelig grunn valgt å ikke sette denne opp på vanlige kinoer i Norge, noe som er en katastrofe. En ufattelig creepy og tankevekkende film. Månedens film på Cinemateket, så jeg sier bare: SE DEN!
36. Trainspotting: Gjensyn. Fortsatt like avskrekkende. Skremmende som f.
37. Mansfield Park: Ikke den mer kjente utgaven fra 1999, men TV-film fra 2007. Jeg har verken sett eller lest Mansfield Park før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Denne var vakker og tidvis morsom, men veldig treg i starten før alt skjedde altfor fort på slutten. Men med en hysterisk festlig Lady Bertram.
38. Austin Powers - International Man of Mystery: Gjensyn nr. ettellerannet. Stadig rasende festlig. Det er spooky å se hvor mange sitater fra denne filmen mannen og jeg bruker i hverdagen.
39. Austin Powers - The Spy Who Shagged Me: Gjensyn. Denne kunne vært like bra som enern, hadde de bare droppet den umorsomme og heslige Fat Bastard. Yuk.
40. A Serious Man: Cohen-brødrene skuffer ikke denne gangen heller. Den typen film som får meg til å skjønne hvor bra jeg har det.
41. A Single Man: Gjensyn. Like fin som første gang, men det var først nå jeg merket den åpenbart symbolske bruken av farger og lys. Trist og vakker.

Juni:
42. Vann til elefantene: Jeg hadde ingen forventinger til denne, men den var vakker og underholdende. Men ikke noe mer enn det.
43. American Beauty: Gjensyn. Morsom og ubehagelig på én gang. Jeg liker denne filmen bare bedre og bedre.
44. Paul: Startet bra, men de skulle holdt seg til "alien-fyren er bare en kul dude", og ikke lagt inn masse skyting og vill bilkjøring. Ble for lang og platt i lengden.
45. Castaway on the Moon: JA! JA! JA! Koreansk feelgood-film med bøttevis av humor og sjarm. Et must!
46. Natt på museet: Usjarmerende og teit film. Men åtteåringen likte den.
47. Kung Fu Panda 2: Jeg kan faktisk ikke si hva jeg synes om filmen, for jeg var så trøtt at jeg duppet av støtt og stadig. Men den ga i alle fall et såpass bra inntrykk at jeg vil se den igjen en gang jeg er litt mer våken

Juli:
48. Robin Hood: Prince of Thieves. Jeg hadde faktisk aldri sett den før. Mer gory og mindre romantisk enn jeg hadde trodd. Så "extended version", så filmen var altfor lang. Og selvsagt veldig tåpelig til tider.
49. I love you, Man: Bromantic comedy. Bedre enn forventet. Ingen stor film, men til tider ganske morsom på en rimelig lettbeint måte.

August:
50. Oslo, 31. august: Det er rart å se sin egen by på film, den blir liksom på fremmed. En vakker film, som er litt vanskelig å sjangerdefinere og noen ganger litt ke?, men kommer man inn i stemningen, er det bare å nyte den.
51. Melancholia: Jeg elsket den, venninnen min hatet den, så den har vært grobunn for hissige diskusjoner. Det jeg frykter mest er psykisk sykdom og dommedag, så denne filmen holdt å å ta kvelertak på meg. Men likevel elsket jeg den.
52. Harry Potter and the Deathly Hallows, Part II. Jeg synes de siste filmene har vært altfor vanskelige å følge, men denne var klar og konsis og en fantastisk avslutning på serien.
53. The King's Speech: Gjensyn. Fortsatt glitrende spilt. Og fortsatt sitter jeg og lider på kongens vegne når han skal holde taler.
54. Kick-Ass: Jeg blånekta først å se den, men sa meg omsider villig til å prøve. Og den var ikke så verst, egentlig. Jeg liker ikke så mye gory vold i film, men handlingen rundt var morsom.
55. Submarine: Ubetalelig! Fantastisk fin og morsom film og hvordan det er å være ung. Anbefales.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flotte skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.
16. Don't Look Back. Dokumentar om 23 år gamle Bob Dylan på turné i England i 1965. Interessant på flere nivåer, blant annet som et glimt tettere på Dylan (som, ikke overraskende, ser ut til å ha vært født vrang ). Det mest påfallende var kanskje den vanvittige kultur-"kløften" mellom Dylan og de slipskledde journalistene som intervjuer ham, og som ikke ser ut til å forstå et ord han sier. Det som mest sitter igjen etterpå er opplevelsen av en ofte keitete og mistilpass Dylan, som bare ser ut til å trives som seg selv når han skriver, spiller eller synger. Et par magiske øyeblikk er det, som når han synger It's All Over Now, Baby Blue på hotellrommet sitt, og når han står og spiller på et piano borte i et hjørne for seg selv.
17. The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Poden er i full gang med Narnia-bøkene, og vi feirer at vi ikke lenger trenger å se barnefilmer dubbet til norsk. Det er mange, mange år siden jeg leste noen av bøkene selv, men jeg tror vel filmen er forholdsvis tro mot kilden, også i det at den er overtydelig og heavy-handed. Jeg lot meg ikke akkurat begeistre, men må jo si at flere av skuespillerne var bra - jeg kan for eksempel ikke være helt misfornøyd med en film som har både James McAvoy og Jim Broadbent!

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flotte skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.
16. Don't Look Back. Dokumentar om 23 år gamle Bob Dylan på turné i England i 1965. Interessant på flere nivåer, blant annet som et glimt tettere på Dylan (som, ikke overraskende, ser ut til å ha vært født vrang ). Det mest påfallende var kanskje den vanvittige kultur-"kløften" mellom Dylan og de slipskledde journalistene som intervjuer ham, og som ikke ser ut til å forstå et ord han sier. Det som mest sitter igjen etterpå er opplevelsen av en ofte keitete og mistilpass Dylan, som bare ser ut til å trives som seg selv når han skriver, spiller eller synger. Et par magiske øyeblikk er det, som når han synger It's All Over Now, Baby Blue på hotellrommet sitt, og når han står og spiller på et piano borte i et hjørne for seg selv.
17. The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Poden er i full gang med Narnia-bøkene, og vi feirer at vi ikke lenger trenger å se barnefilmer dubbet til norsk. Det er mange, mange år siden jeg leste noen av bøkene selv, men jeg tror vel filmen er forholdsvis tro mot kilden, også i det at den er overtydelig og heavy-handed. Jeg lot meg ikke akkurat begeistre, men må jo si at flere av skuespillerne var bra - jeg kan for eksempel ikke være helt misfornøyd med en film som har både James McAvoy og Jim Broadbent!
18. Toy Story. Poden har funnet ut at han gjerne vil se filmer på engelsk med engelsk teksting, og dagens valg ble Toy Story, som ingen av oss har sett på noen år. Veldig stas å se igjen denne filmen som var starten på Pixars fantastiske historie med fantastiske animasjonsfilmer - og hverken mannen eller jeg hadde tidligere fått med seg at både Joss Whedon og Joel Cohen var med på å skrive manuset; her ble det åpenbart ikke spart på noe når man satset på å lage en moderne klassiker! At både toeren og treeren er enda bedre gjør på ingen måte denne filmen dårligere, den står fremdels fjellstøtt på sine egne ben.
19. Super. Merkelig, ubehagelig og ubehagelig morsom film fra James Gunn, som lagde Slither for noen år siden. Slither er en slags horrorfilm, med sterke innslag av humor, som ikke oppfyller genrekravene til hverken horror eller humor; Super er en actionfilm med sterke innslag av humor som ikke oppfyller genrekravene til hverken action eller humor. Den er full av svart humor og nesten slapstick, men den er både for brutal og for trist til å kunne kalles en svart komedie. Jeg skjønner godt at denne ikke har fått noen bred distribusjon, og vet jammen ikke om jeg kjenner så mange som jeg ville anbefale den til, men både mannen og jeg likte den på mange måter, og den er veldig interessant for alle som har litt forhold til action- og/eller superheltfilm. Ellen Page gjør en fantastisk jobb som helskrudd wannabe-sidekick, og så er Nathan Fillion helt fantastisk som Holy Avenger.

[Celtex]

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

En film varer jo stort sett ikke mer enn rundt to timer. Det rekker vi fint etter at Poden har lagt seg, hvis det er det vi velger å gjøre den kvelden.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees. Dvd.
84. Dexter, sesong 4. Fantastisk bra! Dvd.
85. Matrix. Jeg så den da den var ny og hatet den. Nå syns jeg den var fantastisk. Dvd.
86. Kongens tale. Jeg syns vel kanskje den var i overkant hyllet, men Colin er en fantastisk skuespiller og den hadde mange morsomme poeng. Dvd.
87. The kids are all right. En nydelig film. Dvd.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

Vi elsker å se film og velger å prioritere mye tid til det.
Når ungene er i seng ser vi film heller enn å gjøre huslige sysler. I helgene ser vi ofte film på dagtid når ungene leker, dersom det er filmer de kan få med seg deler av.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

Jeg på min side forstår ikke hvordan mange kan ha så god tid til å shoppe, strikke, stryke klær, drive med scrapping, dykking, fotball osv. Film er ikke en mer tidkrevende hobby enn mange andre ting folk velger å bruke tiden sin på. Og vi velger dessuten bevisst bort søppelserier på TV, og ser en god film i stedet for Greys Anatomy eller Frustrerte Fruer

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flotte skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.
16. Don't Look Back. Dokumentar om 23 år gamle Bob Dylan på turné i England i 1965. Interessant på flere nivåer, blant annet som et glimt tettere på Dylan (som, ikke overraskende, ser ut til å ha vært født vrang ). Det mest påfallende var kanskje den vanvittige kultur-"kløften" mellom Dylan og de slipskledde journalistene som intervjuer ham, og som ikke ser ut til å forstå et ord han sier. Det som mest sitter igjen etterpå er opplevelsen av en ofte keitete og mistilpass Dylan, som bare ser ut til å trives som seg selv når han skriver, spiller eller synger. Et par magiske øyeblikk er det, som når han synger It's All Over Now, Baby Blue på hotellrommet sitt, og når han står og spiller på et piano borte i et hjørne for seg selv.
17. The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Poden er i full gang med Narnia-bøkene, og vi feirer at vi ikke lenger trenger å se barnefilmer dubbet til norsk. Det er mange, mange år siden jeg leste noen av bøkene selv, men jeg tror vel filmen er forholdsvis tro mot kilden, også i det at den er overtydelig og heavy-handed. Jeg lot meg ikke akkurat begeistre, men må jo si at flere av skuespillerne var bra - jeg kan for eksempel ikke være helt misfornøyd med en film som har både James McAvoy og Jim Broadbent!
18. Toy Story. Poden har funnet ut at han gjerne vil se filmer på engelsk med engelsk teksting, og dagens valg ble Toy Story, som ingen av oss har sett på noen år. Veldig stas å se igjen denne filmen som var starten på Pixars fantastiske historie med fantastiske animasjonsfilmer - og hverken mannen eller jeg hadde tidligere fått med seg at både Joss Whedon og Joel Cohen var med på å skrive manuset; her ble det åpenbart ikke spart på noe når man satset på å lage en moderne klassiker! At både toeren og treeren er enda bedre gjør på ingen måte denne filmen dårligere, den står fremdels fjellstøtt på sine egne ben.
19. Super. Merkelig, ubehagelig og ubehagelig morsom film fra James Gunn, som lagde Slither for noen år siden. Slither er en slags horrorfilm, med sterke innslag av humor, som ikke oppfyller genrekravene til hverken horror eller humor; Super er en actionfilm med sterke innslag av humor som ikke oppfyller genrekravene til hverken action eller humor. Den er full av svart humor og nesten slapstick, men den er både for brutal og for trist til å kunne kalles en svart komedie. Jeg skjønner godt at denne ikke har fått noen bred distribusjon, og vet jammen ikke om jeg kjenner så mange som jeg ville anbefale den til, men både mannen og jeg likte den på mange måter, og den er veldig interessant for alle som har litt forhold til action- og/eller superheltfilm. Ellen Page gjør en glitrende jobb som helskrudd wannabe-sidekick, og så er Nathan Fillion helt fantastisk som Holy Avenger.
20. Following. Debutfilmen til Christopher Nolan, laget for nesten ingen penger, men svært stilsikker og allerede da med et usedvanlig grep om historiestruktur og scenekomposisjon. Kompleks historie som rulles langsomt og ikke-kronologisk ut, og som man ikke forstår til fulle før helt på slutten - den har mer enn et par ting til felles med Memento, men står helt klart på egne ben og er absolutt ikke noe "førsteutkast" til den. Bare 70 minutter lang, filmet i svart-hvitt og en historie som kan synes vanskelig å følge; jeg kan skjønne hvorfor den ikke har blitt forsøkt relansert etter at Nolan virkelig har slått an som regissør, men det er synd likevel, for den hadde fortjent å bli mer sett.

[kokosbolle]

Easy A. Haha, den morsomste high school komedien jeg har sett på lenge. Herlig humor. Anbefales, både jeg og mannen lo masse.
Due Date. Morsom og høyst usannsynlig. Lo masse av denne da vi så bort fra at det aldri kunne skjedd IRL.
Rio. Morsom tegnefilm med noe for stor og liten.
Red Riding Hood. Spesiell film. Likte utrolig godt lyset og filmingen. Handlingen var så som så, men spennende nok.