Hårløse legger - er det helt frivillig?

[Skilpadda]

Veldig få valg er totalt «frivillige», hvis du med det mener at de er frakoblet alt som heter moter, trender, kultur, oppdragelse og sosial påvirkning. Det gjelder også utseendevalg. Vi er da sosiale vesener og temmelig indoktrinert på hva som er akseptabelt, hva som er pent, hva som er sjuskete og så videre.

Vi står såklart fritt til å velge, så sånn sett er alt denslags frivillig. Men når vi skal velge, så velger vi jo ut fra de preferansene vi er sosialisert til å ha. (Som for eksempel kan være ting som at kvinneben og -ansikter er penest når de er hårløse, at tjukke mager og dissende lår er stygge og bør dekkes til, at naturlige tånegler er ulekre, at menn er kjekkest når de er glattbarberte, at jenter er søtest med langt hår, at trange bukser er umoderne, at høye hæler er stilig, at øyenvipper og lepper er penest med kunstig farge på, og så videre.)

[Hyacinth]

Anbefaler boka Stygt og pent av Ragnhild Brochmann i så måte.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men jeg foretrekker å barbere meg også om vinteren, når ingen andre enn jeg ser leggene. Fordi jeg liker det best selv.

Jeg også.

[Elise]

Jeg velger å ikke farge håret til tross for ganske grå i relativt ung alder, det har vært en innvendig kamp og av og til snakker jeg med folk som blir veldig overrasket over valget mitt, og som tydelig mener at jeg burde gjøre det. (Men møter også mange som skryter av det!)

Å gå med hårete legger er jeg derimot ikke klar for. Jeg barberer de også på vinteren, men mye sjeldnere. Lårene tar jeg ikke på vinteren, kun på sommeren (bare de områdene med tjukke, lange, mørke hår, ikke der det er tynne, lyse dun). For et par år siden var jeg på helgetur en varm plass før sesongen i Norge hadde startet, og jeg hadde ikke barbert leggene. Det var kun ukjente folk som så meg, pluss familie. Det plaget meg såpass mye at jeg føler at turen ble spolert av det. Det føltes ikke mye frivillig.

[Hyacinth]

Elise, jeg synes grått hår ofte er superfint, og i mange tilfeller nesten finere enn med farge!

Selv har jeg lyst (vel, blondt, men jeg striper det lyst pga tekstur) hår, og derfor viser ikke de grå så godt. Men når/hvis(?) de kommer, så håper jeg at det blir som hos en kollega, at det er så god «hold» i håret at jeg slipper å stripe det. For hvis jeg ikke striper det nå, er det så mykt at det kollapser helt, og det er veldig tynt. Når jeg striper det, blir det mye mer formbart, hvis det gir mening.

[nolo]

Jeg barberer legger og armhuler om sommeren, og lar være om vinteren, så det er jo helt klart at jeg er sosialisert til å gjøre det. Håret har jeg latt bli grått, men jeg er mer enn gammel nok til at det føles helt greit.

[løve70]

Jeg barberer og fjerner hår, farger det gråe håret mitt gjør jeg og Personlig synes jeg ikke det er så pent med hårete armhuler, legger og bikinilinjer - så preget av er jeg nok av normer og trender. Grått hår synes jeg i mange tilfeller kan være fint, bare ikke på meg selv...

[Blå]

Jeg farger ikke det grå håret og synes helt ærlig at de grå stripene jeg etter hvert får er stilige.

Jeg har sett hvor vanskelig det har vært for eldre kvinner rundt meg å slutte å farge at jeg heller velger å ta det slik det kommer naturlig.

Og så hjelper det at min mor, som jeg ligner på, har nydelig sølvhvitt hår. Jeg håper å få det samme.

[Malama]

Jeg har aldri farget håret så langt på staks 46 år og har ikke tenkt å begynne nå. Jeg har rimelig mørkt hår, blondine dagene mine er forlengst over. Og kefbjwt en voksende andel tilnærmet hvite hår. De r lever jeg faktisk helt fint med, men hvor tynt det er et felt bakpå der... Det liker jeg slett ikke. Der kamufleres en del av bustete, krøllet hår, men trolig blir jeg nok mer lik min far enn min mor i håret etterhvert...

Mannen er langt tynnere og langt gråere enn meg, og bare en måned eldre, så det er sånn sett helt greit at det synes at han har ei ikke helt ung kone.

Men akkurat barbere meg under armene.... Ja, det er jeg indoktrinert til å gjøre. Selv om jeg ikke er så flittig hele året

[veobra]

Jeg må innrømme at jeg har lagt merke til andre som ikke har barbert legger eller armhulen. Jeg har overhode ingen negative tanker om det. Men har lagt merke til det, som må bety at jeg er vant til at man er barnet. Jeg selv barberer armhulen en sjelden gang. Jeg tåler det ikke så godt så jeg lar stort sett vær. Det plager meg ikke. Leggene tar jeg om våren, spesielt hvis jeg skal gå i kjole eller kortere bukser med bleike legger og mørke hår. Nå utover sommeren lar jeg det vokse. Hårene blekner og leggene får litt farge. Da plager det meg ikke lenger.

[Retz]

Barberer verken legger eller armhuler, det har jeg aldri gjort, og det har aldri hindret meg i å gå med shorts eller singlet. At andre legger merke til det regner jeg med, jeg studerer jo selv både kropper og atferd til menneskene rundt meg når jeg f.eks er på stranda. Noen synes helt sikkert det er stygt, kanskje også uhygienisk, men tanken er som kjent fri og folk flest er høflige nok til ikke å kommentere det.

[Floksa]

Jeg barberer ikke armhulene etter en av mine sønner så at jeg hadde litt hår og sa ÆSJ! Han var kanskje ti år?
Som mor til fire gutter skjønte jeg da at skulle jeg lage gangs menn av sønnene måtte jeg ta noen grep. Siden har jeg ikke barbert armhulene. Damer har også hår under armene og det hadde de værsågod å lære og akseptere!
Leggene satt lengre inne. Jeg har «stygge» legger. De er uproporsjonale til resten av kroppen, ofte svært hovne, har flekker, åreknuter, ofte store blåmerker og blir aldri brune uansett hvor mye sol de ser. Jeg har ikke mye hår, men det lille som er, er mørkt.
I årets Pride parade er første gang jeg har vist meg offentlig med ubarberte legger og uten tynne strømpebukser. I kjole. Så jeg øver. Jeg har ikke noe ønske om å barbere leggene, jeg synes det er unødvendig og bortkastet tid. Men summen av «stygg» når det kommer til legger gjør at jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke gjøre det.
Det er «frivillig» på linje med å kle seg «passende» og tilpasse seg sosiale normer.
Men jeg synes faktisk samfunnet går i riktig retning, evt så er jeg kommet så langt inn i overgangsalderen at jeg bryr meg mindre.
Målet er å kunne ha hårete legger og ikke kjenne det søkket magen når jeg ser bilder av meg selv med synlige legger. Leggene mine gjør det de skal. De virker og bærer meg alle steder jeg vil gå! Suverene legger mao.
Og jeg legger merke til andre kvinner med hår under armene og hår på leggende. Og jeg blir utrolig GLAD når jeg ser det. Litt sånn rørt og varm følelse.
Mer hår, mer åreknuter, mer tær og mer normalitet i hverdagen og til fest!!
Og ja, jeg legger merke til menn med masse hår også og blir glad av det også!! Hår på ryggen på menn er akkurat like naturlig som hår på kvinner!!

[Floksa]

Ifht å farge håret var korona en oppvekker for meg. Da var jeg 42-43 år og klar over at jeg nok var veldig tidlig grå. Jeg har aldri farget håret, og ingen av mine jevnaldrende var i nærheten av så grå som meg. Akkurat grått hår har aldri plaget meg og jeg liker å bli eldre (alternativet er jævlig kjipt!!!) men jeg hadde altså konkludert med at jeg var veldig tidlig grå. Så kom korona
Og det viste seg at jeg er ganske normalt grå
For når frisørsalongene stengte ned ble det veldig synlig at jeg var helt normalt grå ifht alder

[007]

Jeg vil jo gjerne si frivillig, men man er jo sosialisert inn i en tankegang.

Jeg shaver både legger, bikinikant+ og armhuler et par ganger i uka året rundt. Jeg napper også hår i ansiktet. Og så bruker jeg kremer og sminke daglig, går til frisør hver 7.-8. uke, samt fikser negler hver 4.uke. Jeg har ingen ønske om å slutte med noen av delene.

[Elise]

Døtrene mine (18 og 20) har oftere synlig hår på leggene enn jeg, så jeg tror også dette beveger seg i riktig retning.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Døtrene mine (18 og 20) har oftere synlig hår på leggene enn jeg, så jeg tror også dette beveger seg i riktig retning.

Det gleder meg å høre. Min egen datter barberer leggene, men syntes det var helt greit at jeg valgte å ikke gjøre det ... helt til jeg valgte å gjøre det allikevel. Hun pleier ellers å være god på å fortelle meg hvis jeg gjør noe som er sosialt uakseptabelt, men dette var hun tydelig på at var et fullstendig individuelt valg og at hun kjente flere på hennes alder som valgte å la være.

Jeg fjernet ikke hår i tenårene, men ble senere fortalt hvor "rar" jeg var som ikke gjorde det. Det har nok satt sine spor. Kanskje klarer jeg å ha hårete legger neste sommer?

Ellers kjenner jeg meg igjen i det Veobra skriver: utover sommeren blir leggene brunere og hårene lysere, og da føles behovet mindre enn på starten av sesongen.

[m^2]

Jeg har så få/usynlige hår på leggene at jeg har den luksus å kunne slå meg på brystkassa og eksklamere stolt at jeg ikke barberer - samtidig som det sannsynligvis ikke ville gjort noen forskjell Enten status på hårene eller jeg må ha endret seg siden jeg var yngre, for jeg husker at jeg syntes jeg var skrekkelig hårete og MÅTTE barbere.

Jeg barberer armhuler kun hvis jeg skal gå i en topp eller kjole hvor det synes veldig godt at "hårene stikker fram". Og det er ikke så ofte.
Jeg er så heldig å ha en svigerinne som er fotterapeut og kan fikse tånegler - men jeg HATER å få dem stelt av andre og er kilen som fy, så det skjer kanskje to ganger om året... Men de er jo ikke stygge selv om det ikke er maling på dem da? Jeg klipper jo neglene liksom?

Og jeg farger ikke håret, så det er grått

Men føler meg ikke ustelt av den grunn, så...

[GinaK]

Jeg har hatt MYE hår, både herogder. Har sett litt ut som indiske damer med hår på overleppen... og har hatt kullsvart hår.
Har hatt epilator, sånn napper, og har brukt den på bikinilinjen, på lår og legger. Og har nappet jevnlig i barten..
Men det har skjedd noe etter at jeg kom i overgangsalder for jeg har mistet hår på underarmene, bikinilinjen og leggene.
Når jeh tenker på det nå så husker jeg ikke når jeg styret med det sist. Har såvidt noen fjoner på leggene ser jeg men jeg har ikke tatt de vekk.

Grått hår derimot. Jeg farger hver 3.uke. Kommer ikke til å slutte med det før jeg er minst 70..
Jeg farger selv da så koster en halv pakke med farge hver gang.

[Bluen]

Jeg har også helt lyst, nesten usynlig hår på leggene - men barberer dem likevel, for å føle meg «fresh». Barbermaskina er veldig dårlig, da, så resultatet er så som så. Barberer kun legger, ikke armer eller lår. Om vinteren barberer jeg verken legger eller armhuler, normalt sett. Farger ikke håret, men er heller ikke noe grå ved 50+ (og det kommer uansett neppe til å vises så godt når jeg blir det, museblond som jeg er ).

Det er ofte sånn at man er forfengelig på litt ulike ting, tenker jeg. Selv går jeg aldri noe sted uten maskara, og jeg har alltid skjørt eller kjole, men håret er et sorgens kapittel og går for lut og kaldt vann. Klipte meg i går, for første gang på 13 måneder, det er ofte til meg å være.

[Darth]

Jeg barberer leggene på sommeren, men ikke armhulene så sant jeg ikke skal i selskap med fin kjole uten ermer. På vinteren kjører jeg pels på legger, så slipper jeg stilongs.

Jeg har alltid hatt mye hår, også på leggene, mørkt og stritt. Men nå når dere sier det, så er deg jammen meg mye mer beskjedent enn det har vært. Jeg begynner antagelig å bli gammel jeg også.

Jeg tror det er en sosial ting for meg. Datteren min barberer ikke (men har lyse hår), mens jeg, jeg vet ikke, jeg bare liker ikke å gå med kjole og hårete legger. Jeg er blant dem som ikke ser hva andre gjør, jeg legger rett og slett ikke merke til andres legger, så det er selvpålagt at jeg barberer mine egne legger, ev. indoktrinert i ung alder.