17. mai er vi så glad i?

[Ingrid-lille]

Hva er ditt forhold til nasjonaldagen? Stress? Mas? En fin dag for ettertanke? Fyr løs.

Jeg innrømmer at jeg har et anstrengt forhold til 17.mai. Jeg har aldri likt å gå i 17.mai-tog, Jeg synes det er stress om morgenen for å rekke til byen, det er kaos, kø for å kjøpe is, kø for å kjøpe pølse, ja til og med kø for å gå på do.

Jeg gleder meg til jeg blir gammel og kan innta hytta på 17.mai. Å kun høre bølgene slå inn mot land (og ikke falsk korpsmusikk) mens jeg leser på en god bok og drikker rødvin og slik setter pris på at vi bor i et fritt land. (På 17.mai kan man jo være patriotisk og lese norsk forfatter kanskje? )

Er det dårlig moral å ikke verdsette norske tog-tradisjoner og 17.mai feiring? Er det flere som meg der ute?

[Bluen]

15 år i korps, flere år med ufrivillig barnløshet og en generell motvilje mot krampefestlige merkedager har torpedert mitt forhold til nasjonaldagen.

[Manga]

Før syntes jeg det omtrent bare var stress og mas med 17. mai, men etter at jeg flyttet hit til byen, møtte min mann og ikke minst nå når vi har barn så synes jeg det er en kjempekoselig dag. Jeg gleder meg veldig.

Men jeg er helt sikker på at det er mange som deg der ute.

[Canisa]

Jeg vil være med deg på hytta, ingrid-lille!

[Avatar]

Det er en dag med masse stress og mas, OG kos.

Før derimot, før man fikk barn (eller da de eldste var sammen med pappaen), da var det egentlig ganske kos.
Dro til byen, så litt av toget og satt meg ned med gode venner og drakk øl. Det var tider det.

[Hannah]

Jeg liker 17. mai. Jeg får høytidsstemning når jeg ser alle flaggene og hører korpsmusikken, spesiellt når de spiller nasjonalsangen.
Her vi bor begynner ikke toget før kl 12.30, så vi har en ganske rolig start på dagen. Etter toget er det et par timer med leker og mat på samfunnshuset, før vi drar hjem eller til familie.
I år gleder jeg meg til å se eldstemann gå fremst med barnehagen i toget, samt å se guttene synge med barnehagen på samfunnshuset. Blir rent rørt bare ved tanken. :ekstremt lettrørt:

[Tjorven]

Jeg elsker 17. mai.

Men vi forsøker å unngå de mest stressede situasjonene. Vi går ikke til byen med to små barn (har egentlig aldri vært i Oslo sentrum på 17. mai), men holder oss til det lokalet arrangementet på skolen. Så støtter vi det lokalet skolekorpset og spiser deres hjemmelagde kaker. Snuppa hopper i hoppeslott og trekker en penn fra fiskedammen. Etterpå går vi å spiser middag på den lokale restauranten (som forresten er veldig bra).

Tidligere har det vært full pakke med fest 16. mai, stor 17. mai-frokost med masse gjester og grillings på kvelden. Tidene har forandret seg, så nå gjør vi det ikke slik lenger.

[Zip]

Eg er veldig glad i 17. mai og gler meg veldig.
Litt stress og mas blir det men syns me har forholdsvis roleg feiring. Går i tog og er på skola etterpå. Lita skole så veldig koselig og masse leik.

[Dixie Diner]

Jeg elsker den dagen og gleder meg til den hvert år. Gleder meg ihjel, faktisk!

[Lykken]

Før var 17 mai en anledning til fest og moro, men nå er dagen for ungene. Vil gjerne gi de opplevelsen av en tradisjonell 17 mai, så det blir å se og gå i tog, spise is og delta i leker på nærskolen, kaffe med familie før borgertog og grilling/mat sammen familie og/eller venner på ettermiddagen og kvelden.
Men egentlig er jeg helt åpen for å gjøre andre ting den dagen, men som sagt, etterhvert som ungene vokser til så blir det en del som føles "obligatorisk". I år er første gang f.eks eldste er med i allidrett og har mulighet til å gå i borgertoget sammen med gruppa. Jeg har også litt sansen for den høytidelige stemningen, at folk pynter seg og flagger og roper hurra, se på toget foran slottet på tv og få en litt godfølelse for det landet man tilhører.

[pippimamma]

Det eneste som er litt stress er akkurat når vi kjører til barnetoget, men etter flere år så har vi vel funnet den beste ruten å kjøre. Det er så voldsomt mange biler ute på veien.

Jeg syns det er koselig med barnetog og vi har funnet vår måte å feire dagen på, som er minst mulig stress og mas, og mest mulig kos.

Det sprenger i brystet (og øynene) når korpsmusikken spiller. Har aldri spilt eller hatt noe ønske om å spille i korps, men det er noe ved musikken som setter følelsene i sving hos meg.

[007]

Jeg liker 17. mai, aller mest fordi ungene elsker den dagen. I forkant er det mye stress med 3 bunader, i etterkant er det stress med svigers på rømmegrøt. Alt i alt er det en stressende dag (inkludert at alle foreldre til skolebarna må jobbe dugnad i på kjøkken, i kiosk og med premieutdeling/lykkehjul, lodd og hva_har_du), men jeg fryder meg over glade og forventningsfulle barn.

[Kirsebær]

Jeg misliker den dagen så sterkt at det gjør vondt.

Jeg har ikke spesielt gode minner knyttet opp til denne dagen, og jeg syns generelt det alltid er for mye folk, for kaldt og for mye stress.

Før poden pleide jeg alltid å pakke sekken min med alt mulig rart (mat, bøker, skrivesaker, kamera, div)og dra på tur i skogen på 17. mai. Jeg mener fremdeles at jeg kan ta med meg Poden å gjøre slike ting, siden han mest sannsynlig har mange år igjen på å gå i tog og veive med flagget, men Exbo vil gjerne at Poden får med seg norsk tradisjon og kultur så da blir det full pakke i år.

[Kanina]

Veldig avslappet forhold. Eneste jeg har tenkt at vi får med oss, er ballong til Kaninungen og litt vifting med flagg, noe som innebærer en tur til byen. 18. mai, derimot, er datoen som er grunnen til gulvvask, kakebaking og andre krampeaktige forberedelser her i heimen

Jeg vil bli med Ingrid-Lille og Canisa på hyttetur.

[Knerten]

17.mai er et evig stress fra ende til annen.

Vi rekker så vidt å hive i oss en kjapp frokost før vi skal ned på skolen for å overvære flaggveisingen og deretter avgang med trikk til byen for barna. I byen står barna en evighet på Festningsplassen og venter på å få gå i barnetoget mens vi foreldre stresser ned med bil, prøver å finne parkeringsplass og ikke minst; komme oss på plass før skolen passerer oss i toget.
Så er det å prøve å finne igjen barna på Rådhusplassen blant 20000 andre barn. Etterpå er det obligatorisk møte med svigers som skal spandere is og brus på barna.

Så skal vi stresse videre til lunsj hos modern med resten av familien. Der blir vi i maks 2 timer før vi skal rekke lekene som begynner på skolen til barna klokken 16:00. De rekker å løpe gjennom 5-kampen og kjøpe seg en gassballong før vi skal videre på fast grillselskap hos noen venner av oss klokken 17:00.
Der igjen er det undertegnede som i alle år har fått ansvaret for å arrangere enda flere leker for de til nå 8 barna, med påfølgende godtepose som premie (som også undertegnede fikser).

Når så lekene er ferdig og jeg føler for å grave med ned i sandkassen, er minstesnuppen utslitt og vi drar hjem.

Hurra for 17.mai.

Det merkelige er at jeg egentlig gleder meg litt. For det er så koselig å se barna pyntet i bunad og penklær. Viftende forventningsfullt med flaggene sine og med glede i ansiktet. Det er glede å kunne gi dem så mange is de vil, og la dem få kjøpe seg en gassballong, se snuppa på 7 jage etter russen for å få tak i russekort, spise den gode maten hos modern, og oppleve stemningen i Oslo sentrum.
Jeg er bare litt sliten akkurat nå.

[Nenne]

Det er mye styr og mye moro. Jeg er veldig glad i nasjonaldagen og er stort sett rørt til tårer fra jeg står opp og til jeg legger meg.

[Maz]

Det var noen år der jeg følte meg på siden 17 mai, og det var jo ikke så ok. Alt i alt har jeg gode minner fra 17 mai som liten, og helt fra Mazungen var bitteliten har jeg storkoset meg.

Vi legger ikke opp til så mye stress.

Til byen og se på barnetog og så hente moren min og dra til Svigerfar og kjæresten på en mottagelse, når mor er sliten leverer vi henne og tar om mulig en tur innom skolen. Enkelt og greit. Værmeldingen er jo elendig så noe opplegg på kvelden dropper vi nok i år.

[Selma]

Jeg synes at det er flott med korps, glade unger og masse flotte bunader! Vi starter dagen forskrekkelig tidlig (alle mann ut av huset kvart over sju i morgen tidlig), men med litt planlegging så unngår vi at det blir bare stress.

Frokost med korpset, flaggheising og deretter barnetog. Finner vi et ledig bord på en cafè, så blir det is og brus i byen. Hvis ikke så drar vi hjem og koser oss der. Borgertoget tror jeg at vi dropper. På ettermiddagen får vi besøk av to vennefamilier på middag.

Finstasen (inkl ulltrøyer til hele gjengen...) henger nystrøket og klar og bordekking og middagsforberedelser inkl kakepynting ordner vi i kveld, så da er det bare å håpe på godvær i morgen

[Pebbles]

Jeg elsker 17. mai og har alltid gjort det. Men så er jeg generelt glad i feiringer også.

Jeg har ikke så mange nasjonalistiske bein i kroppen, så det er ikke stoltheten over Norge som får hjertet til å svulme.
Alle ute på gatene i finstasen, glade barn med flagg og musikk - det gir en glad fellesskapsfølelse.

Det er klart at har man skolebarn, blir det nødvendigvis litt stress på morgenen med inntak av frokost og påkledning av finstas før barnetoget. Men utover det kan man jo velge å ikke fylle dagen til randen av aktiviteter om man synes det bare er stress og mas.
Selv synes jeg det er litt av sjarmen å være litt i farta den dagen.