Klær i begravelse, igjen

[Joika]

Men selv om man ikke kler svart opptil ansiktet så kan man jo bruke et svart skjørt senere? Er jo bare å ha mer kledelige farger nær ansiktet.

[Mams]

Jeg ville gått for et svart skjørt.

Når man spør om råd bør man også tåle å få svar som ikke er som man ønsker.

[Optimist]

Med svart tilbehør er da vel skjørtet på bildet helt greit i en begravelse! Begravelsesfargene er da sort og hvitt. (Hvit kiste, hvite lys, hvite bånd på kranser osv.)

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Jeg mener at vi er for opptatt av klær. Har vært i en begravelse hvor det satt en narkoman i en sliten dress, og det ble kommentert at han hadde på seg en sliten dress. "kunne vel ha tatt på seg noe annet når det var begravelse". Men jeg føler meg ganske sikker på at det var det peneste han hadde, og han kom, ganske så nykter, og med rene klær.

Men, sånn tenker nå jeg.

Syns du kan ha det du ønsker i begravelsen. Skjørtet var forøvrig veldig pent!!

Jeg er enig med turi. Jeg synes forøvrig det er viktigere at man har noe som er fint og pyntet på seg, uten at det blir feststemt, enn at man har noe som er kjedelig. Jeg mener absolutt at man viser mer respekt for avdøde ved å ville se ordentlig og pen ut enn å ville se kjedelig ut.

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Sorry, men jeg synes fortsatt at "det passer meg ikke saa godt" er et pynte seg-argument. Det er kanskje ufint aa si saant akkurat i denne traaden, men jeg skjönner virkelig fortsatt ikke problemet med aa bruke et svart, muligens ikke perfekt, men fortsatt svart skjört hvis man har ett til en saann anledning i stedet for aa bruke tid paa aa tenke paa alternativer. Det fine hvite skjörtet ville jeg spart til en langt hyggeligere anledning. Da blir det ingen vonde minner forbundet med det skjörtet heller. Det spiller jo ingen rolle med det svarte, det liker du jo ikke likevel. :muligensheltpaajordet:

Jeg har gode minner forbundet med de klærne jeg har hatt på meg i begravelsene til de som har stått meg nær. Når jeg bruker de igjen så tenker jeg ofte litt på den som gikk bort, og minnes de fine tingene ved sermonien, og ved den avdøde.