Ultimatum

[Skilpadda]

Jeg synes bare ultimat... ultimati? Ultimatumer, kanskje? At slike bare passer å stille når det er noe virkelig dramatisk og viktig det er snakk om. Man stiller ikke kabinettspørsmål ved om man skal ha ribbe eller pinnekjøtt til jul, liksom. Eller det er det sikkert noen som gjør, men da tror jeg ikke jeg ville trivdes sammen med dem. Og den andre veien føler jeg vel at hvis noe var så viktig for meg at jeg kunne kommet til å stilt et ultimatum om det, så ville jeg forvente at partneren hadde forståelse nok for det og respekt nok for meg til å ville diskutere det på en rimelig måte.

Men jeg ser at det finnes spørsmål der et ultimatum kan bli uunngåelig. Spørsmålet om barn eller ikke barn er et slikt et, dersom partnerne er grunnleggende uenige, og spørsmålet om hvor man skal bo (særlig hvis alternativene er langt fra hverandre og en mellomting ikke er mulig) er også det.

Jeg vet at det er ting drømmeprinsen må ha på sin måte for å ha det bra. Han har vært tydelig på at slik må det være, men jeg opplevde det mer som en bruksanvisning i hvordan ha det fint sammen enn som et ultimatum. Ellers er han heldigvis for personlig frihet, så jeg er ganske så fri til å levva livet.

Min eksmann stilte ultimatum om at jeg skulle ha på en truse med bilde av ham på hvis jeg skulle ut noe sted. (Jeg var ikke mye ute eller noe sånt, kun enkelte julebord el - kanskje en gang annethvert år).

Den trusa ble aldri brukt som annet enn skrekkeksempel og grunn til en god latter med venninnene etter at jeg fikk kastet spetakkelet på dør.

Dermed kan jeg nok påberope meg at jeg ikke godtar et ultimatum?

[nolo]

Smilefjes:

[amo]

Ser man bort fra alvorlige forbrytelser, så er min erfaring at det meste går å diskutere seg frem til.
Jeg tror også spørsmål som er viktig i starten av et forhold, ikke nødvendigvis har like høy prioritet etter 20 år.
Feks. kunne nok jeg prestert å si for 22 år siden at det aldri ble aktuellt for meg å flytte fra vestlandet.
Men hadde det spørsmålet komme opp i dag, så hadde jeg nok hørt på argumentene hans og tatt det derfra.
For å fortsette å snakke om meg selv så var jeg veldig fornøy med at vi hadde fått et barn, og hadde ingen ønsker om flere. Bra jeg ikke stillte noe ultimatium for 20 år siden,for det er utrolig hvor ting kan endre seg