Ukeblader, husmorporno og alternativ medisin

[Guava]

----

[Filifjonka]

Jeg er totalt uinteressert i både ukeblader, healing, helsekostprodukter og husmorporno, så jeg har ikke så mye å bidra med.

[gullet]

Jeg kjøper ikke ukeblader, men dersom de ligger på et venteværelse leser jeg gjerne.

[-ea-]

Jeg har sett samme tendensen som deg. Det er lett å oppdage det når man kommer til mor og blar gjennom en hel årgang i løpet av en helg.

[Obelix]

Jeg leser ofte ukeblader av nevnte type på jobben.
Det er tidtrøyte rett og slett.
Tror teorien din stemmer. det er mye naturmidler, hvordan bli kvitt vorter med hvitløk, spis gulrøtter og få bedre sexliv, husmorporno følgetonger osv osv

Norsk ukeblad er ikke lenger hva det var engang nei.

De har endel strikke- og hekleoppskrifter som jeg av og til ønsker å ha og da kjøper jeg det. Aldri ellers.

[Kanutte]

Svigermor leser et ukeblad (som jeg låner når vi ferierer med dem). Og mye av det du sier stemmer, ut i fra mine erfaringer. Jeg liker imidlertid ikke uttrykket "husmorporno", og har lenge lurt på hvorfor vi har behov for det begrepet. Mitt bidrag til din konspirasjonsteori, er at det _egentlig_ er helsekost/sunnhetsbransjen som presser inn kakeoppskriftene i bladene, slik at behovet for deres tjenester skal øke. :aha!:

[Che]

Kjøper det ikke, men leser det når jeg er til mamma (Norsk Ukeblad) - Godt dolektyre - liksom ikke slik man ikke greier å legge fra seg.

[Nora H]

Ukeblader forbinder jeg med bestemor. Leser dem enten hos henne eller på jobb. Morer meg spesielt med leserbrevene Gjerne en dame som har lånt bort steikepanna til naboen og ikke fått den tilbake, og så tørr hun ikke si fra. Fantastisk!


Hadde aldri giddet og brukt egne penger på det. Alternativ medisin, horoskop, matoppskrifter, strikkeoppskrifter, slankepiller og en og annen reportasje om Dronning Sonjas kjoler klarer jeg meg fint uten.

[Esme]

Jeg har det samme inntrykket, at det er veldig mye alternativ medisin, helsekost og slikt i ukebladene. Og at det er en spesiell sjargong i dem. Jeg utnytter det, når jeg ønsker at en pasient skal tenke etter at det kanskje har noe med livsførselen å gjøre (typisk trippeltarbeidende utslitt 50-åring med ansvar for jobb, barn, ektemann, eldre foreldre og slikt) så kan jeg ikke spørre om hun tror at smertene kan komme av stress. Det oppfattes som at jeg tror at hun innbiller seg at hun har smerter, og det stemmer jo ikke. Men derimot, om jeg spør om "hva tror du kroppen din prøver å fortelle deg?" da går det på skinner.

[Polyanna]

Har merket meg samme tendens og lurer veldig på hvordan det redaksjonelle og reklameinntektene henger sammen. Hallelujatonen er jo overveldende. "Ble kvitt alle plagene med ny metode!!", redaksjonelt, og masse, masse produktreklame.

[Kanutte]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Har merket meg samme tendens og lurer veldig på hvordan det redaksjonelle og reklameinntektene henger sammen. Hallelujatonen er jo overveldende. "Ble kvitt alle plagene med ny metode!!", redaksjonelt, og masse, masse produktreklame.

Jeg leste en gang en slik reportasje med en av mine tidligere brukere som "talsperson". Hallelujastemningen var påtagelig; "nytt liv" og "fantastisk effekt" var gjennomgangsbegreper. Og det var bare trist å lese, for jeg visste jo hvordan h*n hadde det i hverdagen, og at middelet nok ikke hadde den effekten som det gikk frem av reportasjen.

[Pebbles]

Blar av og til igjennom slike blader hjemme hos mamma - og jeg blir alltid pinlig berørt over innholdet. Jeg synes det er fordummende og uinteressant.

[Pappalille]

Jeg tror det er behovet for å stikke hodet i sanden som skinner gjennom i slike blader. Så lenge jeg kan kurere meg selv med grønnsaker og "naturmidler" har jeg et trygt og godt liv, og trenger ikke gå dypere i noe emne. Om det profiteres på det? Hell yeah.

Jeg tror alikevel det for en stor del er tidtrøyte og "noe lett å tenke på" for de aller fleste, og jeg tror også at mange kjøper slike blader av gammel vane. Gamle damer er, som kjent, vonde å vrenge.

Jeg leser dem på venterom og hos bestemødre, men det er kjeeeedelige saker.

[rine]

Kjøper sjelden ukeblader selv, men leser dem hos bestemor. (Hun har både Allers, Hjemmet og NU- fulltallige årganger siden krigen, eller noe slikt. )
Blir også pinlig berørt over mye av det jeg leser. Historiene fra "virkeligheteten" virker oppkonstruerte og klisjèfylte, novellene er eksepsjonelt dårlige, fantastiske slankekurer side om side med lekre kakeoppskrifter osv...Vel, vel, bestemor liker dem, og jeg får tiden til å gå mens hun hviler middag.

[safran]

Moren min har "alltid" hatt ukeblader i hus. De siste årene har det vært Hjemmet som har vært det store, men hun har også hatt Familien, Allers og Norsk Ukeblad. Med jevne mellomrom prøver hun å prakke på meg en pose med gamle blader, men jeg orker ikke ha det i hus. Det var greit en periode, men så føler jeg at jeg har lest alt minst én gang tidligere og det blir den samme suppa om igjen og om igjen. De bladene jeg nevnte er lavmåls og preget av løssalgssyndromet. I litt mindre grad enn Se & Hor, men dog. Svigerinne kjøper sistnevnte blad, og prakker det på jentene. Jeg liker det ikke, og vil helst ikke ha sånt søppel i hus.

[Maverick]

Jeg leser ikke. Hvis noen holder de opp foran ansiktet mitt kniper jeg øynene igjen.

, næsj, jeg har trengt dolektyre hos mine besteforeldre jeg også, og har merket meg samme trenden som Fnatten.

[Nenne]

Jeg kan absolutt la meg underholde av ukeblader. Jeg tar med meg gode matoppskrifter og strikkeoppskrifter, løser kryssord, himler litt med øynene av dårlige "virkelighets"-historier, men leser med stor fornøyelse "bli-ny"-reportasjer. Jeg tar sjelden noe særlig av det for god fisk.

[Karamell]

Dette leser jeg kun når jeg venter på legen og har merket meg det samme som Fnatten. Mine foreldre har ikke sånne blader og jeg har ikke besteforeldre lenger. Men da mormor levde fikk jeg Hjemmet av henne etterpå. Da var jeg i tenårene.

[Macky]

Ukeblader er noe jeg leser i når jeg er hos mine foreldre og hos min mormor. Ellers så leses de også nå jeg sitter å venter på lege/tannlege. Men de er ikke å finne i mitt hus, men lettlest underholdning når jeg venter ja.

[Mandino]

Min mormor abbonerte på Familien, Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad. For henne var det spennende lesestoff og jeg bladde gjerne gjennom et eller flere når jeg var på besøk. Kjøper ikke bladene selv og har ikke sett i et heller siden mormor døde. På tannlegekontoret ser jeg heller i Se og Hør.