Er det uhøflig å være ærlig?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg svarte bare på det hun spurte om i forhold til egen reaksjon.
Jeg blander heller ikke høflighet med hva man har rett til og krav på.

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

Jeg spurte forresten mannen, og han mente også at det hadde holdt å si at man ikke var komfortabel med å sitte innerst.

Du tuller nå, ikke sant??

Faste plasser er faste plasser. Altså, jeg kunne valgt å være grei og gitt plassen min til en barnefamilie som spurte pent om å få den for at de kunne sitte sammen. Men om de bare hadde satt seg der og så behandlet plassen som SIN - nei, da er det ikke sikkert jeg hadde vært så grei.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

[Polyanna]

Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen av folk som er sånn "Nei, men du skjønner, jeg har BARN, alle andres hensyn må vike for mine BARNS hensyn!"

[Bluen]

Jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad for at jeg praktisk talt aldri reiser med tog.

[Kaktus]

For meg er det sånn at dersom jeg bestiller en togbillett så forventer jeg plass på toget, dersom jeg bestiller plassbillett så forventer jeg å få det setet jeg har betalt for.

Dersom jeg hadde satt meg på noen andres sete og fått spørsmål om å flytte meg så hadde jeg bare flyttet meg, det var jo ikke mitt sete i utgangspunktet. Hadde jeg reist med barn hadde jeg spurt konduktøren om det var flere ledige seter ved siden av hverandre et annet sted.

:enkel:

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg svarte bare på det hun spurte om i forhold til egen reaksjon.
Jeg blander heller ikke høflighet med hva man har rett til og krav på.

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

Jeg spurte forresten mannen, og han mente også at det hadde holdt å si at man ikke var komfortabel med å sitte innerst.

Atte det var? Jeg håper inderlig du tøyser nå, for hvis ikke så tror jeg at du har misforstått poenget med faste plasser på toget.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Kaktus, her.

Dersom jeg hadde satt meg på noen andres sete og fått spørsmål om å flytte meg så hadde jeg bare flyttet meg, det var jo ikke mitt sete i utgangspunktet. Hadde jeg reist med barn hadde jeg spurt konduktøren om det var flere ledige seter ved siden av hverandre et annet sted.

Jeg er for øvrig så pinglete at jeg sikkert hadde gitt slipp på setet mitt i ren angst hvis jeg kom ut for en som Electronica, og blitt stående sur og skremt i midtgangen resten av turen.

[m^2]

Jeg kom til å tenke på at dette har åpenbart med hvem som kom til plassen først å gjøre?

Hvis den som hadde plassbilletten kom først, og satt i sin egen kjøpte og betalte plass, så hadde da vel ingen troppet opp, bedt om plassen og blitt oppriktig fornærmet/tenkt sitt/kommet med sure kommentarer om vedkommende ikke hadde en "god nok" forklaring på hvorfor h*n ville sitte der? Eller en medisinsk forklaring på hvorfor personen evt. ikke ville gi fra seg plassen?

Da hadde et "nei" eller vanlig høflighet vært forventet og akseptert.

Hvorfor skal det være annerledes bare fordi den som tok seg til rette kom først?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg kom til å tenke på at dette har åpenbart med hvem som kom til plassen først å gjøre?

Hvis den som hadde plassbilletten kom først, og satt i sin egen kjøpte og betalte plass, så hadde da vel ingen troppet opp, bedt om plassen og blitt oppriktig fornærmet/tenkt sitt/kommet med sure kommentarer om vedkommende ikke hadde en "god nok" forklaring på hvorfor h*n ville sitte der? Eller en medisinsk forklaring på hvorfor personen evt. ikke ville gi fra seg plassen?

Da hadde et "nei" eller vanlig høflighet vært forventet og akseptert.

Hvorfor skal det være annerledes bare fordi den som tok seg til rette kom først?

Det å bli sur eller fornærmet er vel ikke helt normalt uansett hvem som kom først. Om jeg reiste med to barn, og vi hadde fått to plasser et sted og en plass et annet sted, ville jeg prøvd å samle dem. Da hadde jeg nok først snakket med konduktøren, men hvis det er fullt er de ikke så veldig behjelpelige. Jeg hadde nok prøvd meg på den plassen rett over gangen eller den bak uansett om det allerede satt noen der eller ikke, og jeg hadde tenkt helt likt om et "nei" som svar uansett hvem som kom først. Jeg hadde nok vært litt overrasket og syntes vedkommende var litt vanskelig, men fornærmet hadde jeg ikke blitt.

NSB og plassbestilling er en historie for seg, det er ganske ofte jeg slett ikke har fått de plassene jeg har bestilt. Det ordner seg ikke nødvendigvis ved å snakke med dem i luka, konduktøren eller NSB på telefon. Jeg opplevde en gang å ringe NSB og bestille plass, jeg var tidlig ute. Jeg måtte nemlig ha plasser med sete som kunne lenes tilbake, jeg husker ikke nå hvor jeg hadde vondt, men det var en grunn til det. Jo, de kunne garantere at de setene jeg hadde fått ikke var bakerst i vogna. Men det var de, og konduktøren var ikke til noe hjelp. Så det ble en litt smertefull togtur og lenge til jeg kjørte tog igjen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen av folk som er sånn "Nei, men du skjønner, jeg har BARN, alle andres hensyn må vike for mine BARNS hensyn!"

Disse menneskene var nok akkurat like hensynsløse før de fikk barn, og noen forteller meg at de kommer ikke til å forandre seg etter at barna er store og klarer seg selv heller.

Jeg tar mye tog, og jeg opplever stadig vekk, altså hele tiden, at skiltet "disse seks setene er for de som reiser med små barn" ignoreres. Det samme med skiltet av en barnevogn. Der står det bagasje, og ikke bare en kollie heller. Dette er mennesker i alle aldre og av begge kjønn som reiser alene. Selv om de ser at jeg kommer på må jeg spørre de om de kan flytte bagasjen og seg selv. Jeg har aldri opplevd fulle tog på mine avganger heller, så det er nok av seter å velge mellom.

Jeg opplever ofte at eldre mennesker er flinke til å ta seg til rette, muligens var disse menneskene de samme som tok plassene til folk da de den gang da reiste med barn? Mye rot her nå, men det jeg egentlig ville si, var at egoistiske mennesker kommer med og uten barn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er for øvrig så pinglete at jeg sikkert hadde gitt slipp på setet mitt i ren angst hvis jeg kom ut for en som Electronica, og blitt stående sur og skremt i midtgangen resten av turen.

Jeg tror en del her ikke reiser så mye med tog jeg, og i alle fall ikke med familien. Å skulle tviholde på en plass (og nå snakker jeg om de som ikke må sitte der pga. sykdom o.l), høres jo helt bak mål ut. Det er jo et tog. De fleste plasser er jo like. Men Som Sitron har påpekt ovenfor her, så kan man ha bestilt familievogn og bestemte plasser, men så viser det seg i det man står der - mor, far og tre barn, at vi sitter ikke sammen, men spredt litt her og litt der. Vi setter oss da samlet, og når det kommer noen som skulle sittet der, så sier vi: "Hei, vet du vi skulle gjerne sittet sammen vi, og har egentlig de plassene der også (peker på to seter på motsatt side av toget). Går det greit at vi bare bytter?" Eller: Vi har fått de plassene der, men skulle gjerne sittet ved siden av vogna til ungen, tror du det er greit? Konduktøren er da ikke alltid der når man setter seg. Man kan da ikke stille seg opp og sperre for alle? Vi har faktisk aldri behøvd å være verken sur eller uhøflig, men har blitt møtt med forståelse og hyggelige holdninger.

Jeg blir mildt sagt sjokkert over den trassige holdningen noen har til "faste plasser" på et tog. Det høres faktisk helt sykt ut. Har dere virkelig erfaring med langdistansereiser med unger? Eller mener dere bare noe ut fra "the world as it should be", liksom? "Hvis jeg liksom reiste med tog, liksom, så skulle jeg absolutt sitte på plassen jeg hadde bestilt, liksom."

I oktober reiste vi f.eks. Drammen - Mo i rana. 15 timer med tog. Barna i alder 8 mnd, 3,5 og 5. Alle med litt vett oppi hodet forstår jo at det kunne være praktisk og greit at vi satt litt samlet. Vi byttet på plasser på hvert tog tror jeg. Enkelt og greit. Helt selvsagt faktisk. Jeg har selv også reist uten barn tidligere, og ville gjerne ha unngått en firergruppe med unger foran meg om jeg kunne det. Lengst mulig bort faktisk, sånn at jeg kunne lese i fred. Så et bytte kan jo gagne begge sider.

En fast plass betyr at du har rett på et sete. Men spiller det noen rolle om du sitter på rad 16, 17 eller 18, om disse setene er "like"?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen av folk som er sånn "Nei, men du skjønner, jeg har BARN, alle andres hensyn må vike for mine BARNS hensyn!"

Og jeg ville blitt ekstremt provosert av det motsatte: "Jeg ser du har tre barn her, men jeg gir vel fan i det. Her sitter jeg."

Og i lys av hovedinnlegget til denne tråden, er det forøvrig interessant å se hva folk legger i det å være høflig.

[bønna]

Til hovedinnlegget; selvfølgelig er det lov å si at man har noe imot å bytte bort det faste setet sitt, mot et som ikke er likt.Og jeg synes at man ikke trenger å oppgi noen grunn.

Samtidig mener jeg at det kan være stivbent å ikke flytte seg dersom man blir tilbudt et likt sete som erstatning. Hvis den som ber om det har en god grunn.

Og det er den som ber om at en annen må bytte bort sitt faste sete som skal være ydmyk, ikke bare forvente at den andre skal tilpasse seg.
Jeg hadde blitt snurt om noen forventet at jeg skulle bytte bort mitt faste sete, nesten uansett grunn. Men om de spør på en høflig måte, og gir rom for meg til å si nei dersom jeg ikke vil bytte, så sier jeg ja og flytter meg om den andre plassen er like fin.
Når de har satt seg godt tilrette der, allerede før jeg kommer, synes jeg det er litt ufint.
Når vi reiste en del med tog før, satt vi alltid på nåler, om det skulle komme noen som hadde plassbillett på setet vi hadde satt oss på. Da var vi også barnefamilie.
Det hører til alminnelig høflighet å respektere at den som har plassbillett på et sete har førsterangen til det setet.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Og jeg klarer ikke å fatte at når noen tar seg til rette, så er det den det er "tatt til rette ovenfor" som har forklaringsbehovet og må være ydmyk og innordne seg. Jeg klarer rett og slett ikke forstå det.
Vanlig høflighet mennesker imellom - greit nok.

Man kan prøve å sette seg et annet sted enn man får tildelt, men da er det de som tar andres plass som skal pent spørre om det er greit med en gang de som har bestilt plassen dukker opp. Og man kan selvfølgelig bli skuffet hvis vedkommende sier nei, men jeg skjønner ikke at man skal bli sur eller gretten for dette. Og de som har den bestilte plassen trenger ikke å oppgi noen grunn. Dette er ikke en trassig holdning, bare alminnelig høflighet.

Jeg har reist alene med 3 barn, en på 6 år og tvillinger på 1 år fra Oslo til Stavanger. Vi fikk utdelt litt uheldige plasser, to seter bak hverandre. To av setene var en del av en firergruppe og jeg spurte konduktøren om det var greit at vi satt der, før vi satte oss til rette. Han sa at det gikk fint. Det dukket aldri opp noen som ville ha de to andre setene, i så fall hadde jeg igjen spurt om det var greit. Hadde det ikke vært det, hadde jeg flyttet meg og barna, selv om det medførte bry for meg, uten å klage.

Jeg har veldig lange ben. Så lange at jeg får vondt om jeg sitter innerst som regel - ihvertfall på fly men også på en del av langdistansetogene.

Om noen hadde kommet og bedt meg bytte til et annet sete med like god plass til bena hadde det vært greit. Men om jeg skulle sitte 18 timer på tog så hadde jeg ikke satt meg et sted som ville medført vonde bein i flere dager nei. Da skulle det vært utrolig vanskelig for den det gjalt å kunne gjennomføre turen på annet vis.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg blir mildt sagt sjokkert over den trassige holdningen noen har til "faste plasser" på et tog. Det høres faktisk helt sykt ut. Har dere virkelig erfaring med langdistansereiser med unger? Eller mener dere bare noe ut fra "the world as it should be", liksom? "Hvis jeg liksom reiste med tog, liksom, så skulle jeg absolutt sitte på plassen jeg hadde bestilt, liksom."

I oktober reiste vi f.eks. Drammen - Mo i rana. 18 timer med tog. Barna i alder 8 mnd, 3,5 og 5. Alle med litt vett oppi hodet forstår jo at det kunne være praktisk og greit at vi satt litt samlet. Vi byttet på plasser på hvert tog tror jeg. Enkelt og greit. Helt selvsagt faktisk. Jeg har selv også reist uten barn tidligere, og ville gjerne ha unngått en firergruppe med unger foran meg om jeg kunne det. Lengst mulig bort faktisk, sånn at jeg kunne lese i fred. Så et bytte kan jo gagne begge sider.

En fast plass betyr at du har rett på et sete. Men spiller det noen rolle om du sitter på rad 16, 17 eller 18, om disse setene er "like"?

Eh, du går visst glipp av noe. Hvorfor bestiller du ikke billetter på forhånd når du skal ut og reise med barn? Alle med litt vett oppi hodet sitt forstår at det er praktisk og greit. Ja, mange plasser er like, men når man reserverer plassbilletter så er man sikret at man får sitte stille på plassen sin hele reisen. Da kan man sette fra seg bagasje og sovne om man vil. Slappe av.
Ja, helt til du kommer og vil at en skal flytte seg for barna dine, da.

[Appelsin]

Spennende hissig tråd, må jeg si.

Jeg tenkte bare å nevne at jeg aldri har forstått grunnen til at man må bestille både billett og plass på tog. Vil ikke alle sitte når de tar tog liksom?
(lett å bli snurt og forvirret når en er sunnfjording og det er langt til nærmeste spor )

Men det er jo for så vidt sånn på fly også..

Jeg pleier å gå ut i fra at det er en grunn til at folk sitter der de sitter. Det er ikke tilfeldig hvor jeg setter meg/får plass, uansett transportmiddel.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen av folk som er sånn "Nei, men du skjønner, jeg har BARN, alle andres hensyn må vike for mine BARNS hensyn!"

Hvis noen hadde frivillig valgt å sitte ved siden av min toåring på en lang togreise, mens jeg satt i et sete for meg selv et helt annet sted, så hadde jeg ikke spurt flere ganger.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Eh, du går visst glipp av noe. Hvorfor bestiller du ikke billetter på forhånd når du skal ut og reise med barn? Alle med litt vett oppi hodet sitt forstår at det er praktisk og greit. Ja, mange plasser er like, men når man reserverer plassbilletter så er man sikret at man får sitte stille på plassen sin hele reisen. Da kan man sette fra seg bagasje og sovne om man vil. Slappe av.
Ja, helt til du kommer og vil at en skal flytte seg for barna dine, da.

Det er blitt nevnt flere ganger lengre oppi tråden at NSB innimellom (les: veldig ofte) gjør feil. Man kan ha bestilt leeenge på forhånd for å sikre seg riktige plasser, men likevel ende opp med spredte seter.

Og siden fly ble nevnt: Jeg bestilte billetter med Lufthansa i februar, for en langdistansereise i desember, og forsikret meg om at vi fikk barnevennlige seter, og at vi satt sammen. I august ringte jeg på nytt for å sjekke at alt var i orden. Det var det ikke, men vi fikk nye reservasjoner som var barnevennlige og samlet. Dagen før vi skulle ut og fly ringte jeg igjen for å være helt sikker på at alt var på plass. Da hadde datasystemet "mistet" plassene våre igjen, og jeg fikk beskjed om å møte tidlig opp på flyplassen og håpe på det beste.

Vi fikk heldigvis ok plasser likevel. Men det er ikke alltid at den stressa småbarnsmora som står og ber pent om å få sitte sammen med barnet sitt har rota. Det kan være togselskapet/flyselskapet/busselskapet/reiseselskapet/etc.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er blitt nevnt flere ganger lengre oppi tråden at NSB innimellom (les: veldig ofte) gjør feil. Man kan ha bestilt leeenge på forhånd for å sikre seg riktige plasser, men likevel ende opp med spredte seter.

Og siden fly ble nevnt: Jeg bestilte billetter med Lufthansa i februar, for en langdistansereise i desember, og forsikret meg om at vi fikk barnevennlige seter, og at vi satt sammen. I august ringte jeg på nytt for å sjekke at alt var i orden. Det var det ikke, men vi fikk nye reservasjoner som var barnevennlige og samlet. Dagen før vi skulle ut og fly ringte jeg igjen for å være helt sikker på at alt var på plass. Da hadde datasystemet "mistet" plassene våre igjen, og jeg fikk beskjed om å møte tidlig opp på flyplassen og håpe på det beste.

Vi fikk heldigvis ok plasser likevel. Men det er ikke alltid at den stressa småbarnsmora som står og ber pent om å få sitte sammen med barnet sitt har rota. Det kan være togselskapet/flyselskapet/busselskapet/reiseselskapet/etc.

Du tegner et litt annet bilde enn Electronica. Du hadde jo forsøkt å reservere.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Spennende hissig tråd, må jeg si.

Ja, det er virkelig vanskelig å forutse hva folk går i taket for, den tanken har i alle fall slått meg i løpet av tråden.

Opprinnelig lagt inn av Appelsin

Jeg tenkte bare å nevne at jeg aldri har forstått grunnen til at man må bestille både billett og plass på tog. Vil ikke alle sitte når de tar tog liksom?
(lett å bli snurt og forvirret når en er sunnfjording og det er langt til nærmeste spor )

Men det er jo for så vidt sånn på fly også..

Jeg er helt enig med deg, mulig det er noe som henger igjen etter at de hadde røykevogner? Der kunne det i alle fall være ganske tøfft å sitte (<- må vel presisere at tøfft i denne sammenhengen betyr ubehagelig ).

På fly er det en annen sak synes jeg. For det første skal alle av og på samtidig, og det kan være greit å splitte opp selskapet ala "de som har plass fra rad 14 og bak kan gå ombord". I tillegg tror jeg det er noen sikkerhetsregler, man har vel blant annet ikke lov å sitte med baby ved nødutgangene?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du tegner et litt annet bilde enn Electronica. Du hadde jo forsøkt å reservere.

Så klart hadde vi reservert. Barnevogn t.o.m. Men siden vi hadde et spedbarn med så kan jeg få sete et annet sted enn de andre, f.eks, pga.vogna.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Eh, du går visst glipp av noe. Hvorfor bestiller du ikke billetter på forhånd når du skal ut og reise med barn? Alle med litt vett oppi hodet sitt forstår at det er praktisk og greit. Ja, mange plasser er like, men når man reserverer plassbilletter så er man sikret at man får sitte stille på plassen sin hele reisen. Da kan man sette fra seg bagasje og sovne om man vil. Slappe av.
Ja, helt til du kommer og vil at en skal flytte seg for barna dine, da.

Nå kan det nesten virke litt som om du er ute etter meg av personlige grunner eller noe. Jeg antar det er fordi jeg er veldig åpen og direkte i forhold til hvordan jeg tenker om det å ta tog og hvilke forventinger jeg har, og at det for noen oppleves som truende. Ærlighet kan virke slik på noen. Det er så klart forskjell på hva man tenker om ting, og hvordan man går fram i situasjonen, jamfør det med høflighet tidligere i tråden. Når vi har reist har vi gått på der togturene startet, og løst det med plassering som regel med en gang. Enten ved å spørre, eller ved å forklare konduktør situasjon. Vi har aldri bedt noen flytte seg, men kom det noen på 10-20 mil senere som skulle hatt 1 eller 2 av våre plasser, så forklarte vi situasjonen, og alle var forlikt. Eller vi var flere foreldre med små barn, som plasserte oss og vogner hensiktsmessig ut fra hvor mange man var og alder på barn, et.c. Veldig mange kjøper billetter på nettet, og jeg kan ikke huske muligheten der til å velge spesifikke seter. Den tanken slo oss vel heller ikke, fordi vi er vante med at plassering på tog kan løses litt der og da.

Men jeg er vel arrogant som antar at folk flest er greie og fleksible på toget, at dette med hvor man sitter kan ordnes om plasseringen var uheldig, og at jeg generelt opplever folk som forståelsesfulle og løsningsorienterte i en sådan stund. Jeg trodde kanskje bedre om folk enn jeg burde, og vet du hva? - Jeg tror det faktisk fortsatt. Jeg tror faktisk du også hadde vært grei om du plutselig var i situasjonen. Du opplever nok bare min måte å si ting på som provoserende, og ikke det jeg skal frem til.