Høflighet

[cilen]

Jeg har fått mye skryt av venner og naboer at gutten min er så høflig og snill. Det er så godt å få sånne tilbakemeldinger. Det er jo ikke bestandig de er så høflige hjemme, så da er det godt å vite at de faktisk har fått det med seg.

Da jeg var liten pleide jeg og fetteren min å gi blomster til de gamle damene som bodde i nabolaget. Han bukket, og jeg neide.. det funka hver gang; vi fikk godteri, saft eller så fikk vi lov å komme inn.. Moro!

[SpetakkelRandi]

Jeg syns det er veeldig vikitg!! Finnes alt for masse utakknemlighet og kravstore unger nå for tiden.
Her er vi veldig høflige.. takker og bukker, og spør pent osv..

[Tjorven]

Jeg har lært meg å bli gammeldags. Mine foreldre praktiserte nemlig såkalt "fri barenoppdragelse". Vi skulle si takk når vi følte at det var på sin plass. For å si det sånn vi var ikke så veldig flinke til det som barn.

Etterhvert merket jeg jo at det var koselige å få et takk når man hadde laget mat eller gitt bort en gave. Men jeg ble altfor gammel (synes jeg selv) før jeg merket dette.

Snuppa blir opplært til å si takk for maten (foreløpig sier hun bare "maten", men det får holde siden hele setninger ikke er helt hennes greie enda). Videre skal hun takke for presanger og ellers være takknemlig.

Jeg arvet min bestemors "skikk og bruk"-bok fra 60-tallet, og jeg mener at mange kunne hatt ett og annet å lære fra den.

Ja, jeg er gammeldags.

[Polkadot]

Jeg ble ikke opplært til å være høflig av foreldrene mine, og jeg fikk svi noe så grundig da jeg skulle ut i livet selv. Men jeg fikk god oppdragelse av en engelskmann jeg hadde en kort romanse med. Han var skikkelig "posh" og syntes jeg var særdeles frekk og uhøflig i måten jeg snakket på.

Jeg har ikke vært så opptatt av å lære sønnen min å være høflig, men tenker at han tar vel etter meg. Og det har han gjort, for han takker for seg når vi drar fra folk vi har besøkt. Og her om dagen fikk han en ny genser av meg som han ble kjempeglad for, og han så på meg med et bredt smil og sa "Tusen takk for denne genseren mamma" (han er 3 år)

Min venninne passet han en helg, og hun tok han med til sine foreldre. De hadde smeltet helt for guttungen fordi han takket for det han hadde fått av servering. Og jeg er stolt hønemor.

Men når det kommer til gaver, har jeg vært opptatt av å fortelle han hvem han har fått ting av, og han har utviklet en super hukommelse på sånne ting. Jeg glemmer sånt med tiden, men hos han har det festet seg. Både julegaver, bursdagsgaver og klær han arver har han oversikt over hvem han fikk det av

[Mams]

Her læres det å takke for maten, og takke for seg når man går (ikke ved vanlig vennebesøk da) og for gaver.
(presser dog ikke fram et takk fra ungene når de er små og de på død og liv ikke vil takke)
Selv den som lager maten sier takk for maten.

[carolin]

Høflighet er veldig viktig for meg, og jeg har fått mye skryt fra mange om hvor høflig storesøster er. Godt å få sånne tilbakemeldinger, og jeg ser også at storesøster setter stor pris på det. Så håper jeg bare det fortsetter sånn.

[kris]

Jeg er også helt enig i at det er viktig å lære barn sånne sosiale smøringstriks. Leveregelen til moren din adopterer jeg tvert, Fluke!

De gangene MK ikke sier takk (han er ganske sjenert, og det hender det setter seg litt fast...), så hender det jeg tar over og sier takk på hans vegne. Ellers oppfordrer jeg ham til å si takk selv når han er i trygge settinger. Og jeg får mange tilbakemeldinger på at han er veldig høflig når jeg ikke er til stede, heldigvis.

[Nenne]

Jeg synes det er viktig å være høflig og jeg tror jeg er et godt eksempel for ungene uten å mase for mye på dem. De takker i hvert fall stort sett pent.

Det er hyggelig å få høre et "takk" når en har gjort noe, en liten annerkjennelse for jobben. Enten det er til kokken eller det er til den som har ryddet opp alle lekene i kjellerstua eller hva det nå måtte være. Det er hyggelig at noen legger merke til det man har gjort.

[Line*]

Høflige mennesker, barn eller voksne, får en helt annen tilbakemelding fra andre mennesker enn frekke, ufordragelige, likegyldige mennesker gjør.
Høflighet er så mangt...

Dette igjen gjør noe med ens eget selvbilde, tror jeg. Derfor mener jeg at det er viktig å lære barna sine å være høflige. Det avstedkommer bedre behandling fra andre mennesker, og gjør altså noe positivt med selvbildet.

Det igjen er viktig for en sunn og god utvikling.

Så ja, på bakgrunn av argumentene overfor, synes jeg det er uhyre viktig å være høflig, ha sosiale antenner, etc.

Kunne skrevet en avhandling om tilbakemeldinger og selvbilde, men må snart på bussen.

[Alfa]

Heime hos oss er der heilt naturleg å takke for maten, og å takke for ting ein får. Det handlar ikkje berre om høflegheit, men også om å bevisstgjere dei på kor heldige dei er som har mat på bordet, leiker, og kle på kroppen. Eg trur at born har godt av å lære seg å takke, og vere takknemlege for det dei har og får.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Heime hos oss er der heilt naturleg å takke for maten, og å takke for ting ein får. Det handlar ikkje berre om høflegheit, men også om å bevisstgjere dei på kor heldige dei er som har mat på bordet, leiker, og kle på kroppen. Eg trur at born har godt av å lære seg å takke, og vere takknemlege for det dei har og får.

Sukk.. Snakk mer! Nynorsk er vakkert!
*total avsporing* Beklager.

[SmarteSmelt]

Vi takker for maten hjemmer her. Også fordi jeg vil at de skal huske å gjøre de når de er hos andre og spiser.
Vi takker selvsagt når vi får noe også.


Som Alfa er inne på så er det for oss viktig at de forstår og ikke tar for gitt at noen lager mat til dem/at de får en gave el.


(Likeså viktig som det er at de kan å si unskyld når de har vært slem mot andre.)

[tiddelibom]

Jeg tror at man er opptatt av ulike ting. Jeg er for eksempel oppdratt til at det er viktig å takke for gaver. Dersom man f.eks får en gave i posten, skal man skrive et takkekort for gaven.
Hos oss lærer vi datteren vår at hun skal takke for maten før hun går fra bordet, og at hun skal takke for gaver. Det er ting vi synes er viktige. Kanskje andre river seg i håret over ting hun gjør som vi ikke har tenkt på i det hele tatt. Det får så være. Man kan ikke tenke på alt, tror jeg...


For tiden har vi en kamp der vi prøver å forklare henne at det ikke er pent å rekke tunge og lage prompelyder...

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av mandarin, her.

Sukk.. Snakk mer! Nynorsk er vakkert!
*total avsporing* Beklager.

Sjølvsagt er nynorsk vakkert
Eg lurte på å anklage deg for hersketeknikk, men ombestemte meg :enkel å smigre: .

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Sjølvsagt er nynorsk vakkert
Eg lurte på å anklage deg for hersketeknikk, men ombestemte meg :enkel å smigre: .

Det gjorde du rett i

[Polyanna]

For meg er høflighet en sosialt "olje". Og en viktig måte å "se" sine medmennesker på. Takke er en sånn ting. En annen er å si "unnskyld" når man skumper borti en fremmed, eller skal forbi noen. Eller å titte seg over skulderen og se om det komme noen bak deg, for så å holde døren i to sekunder.

Jeg har aldri følt meg så USYNLIG som da jeg kom hjem etter en periode i utlendighet. Ingen som sa unnskyld. Dører midt i fleisen. Huff.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har aldri følt meg så USYNLIG som da jeg kom hjem etter en periode i utlendighet. Ingen som sa unnskyld. Dører midt i fleisen. Huff.

Det er en skikkelig oppvekker det der!

Her takker vi for maten og gaver, i grunnen for det meste - vi har en veldig høflig liten tass.
Han sier "takk for i dag" når vi har vært på besøk, på svømmingen, og noen ganger når vi går fra barnehagen.

Høflighet er viktig - og Fluke sin mamma er vis!

[LilleRosin]

Jeg synes det er viktig å være høflig. Å kjenne sosiale koder, og å lære noe om omsorg og empati. Som jeg synes høflighet er en del av.
Å følge gjester til døra, hilse, takke, osv osv.

Jeg kjenner sjøl det er utilfredsstillende å skulle gi fine presanger eller lage deilig mat eller hjelpe noen, uten å få et takkens ord. Da hadde jeg ikke giddet så fryktelig lenge, og det er jo synd. For alt blir litt hyggeligere i verden når man er omtenksomme mot hverandre.