Hvis du hadde vært singel ...

[SpetakkelRandi]

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

[Malus]

Jeg hadde stusset, og hadde nok trengt en god stund på å bli kjent med mannen før jeg turde å bli "seriøst" involvert.
En sak har flere sider, og jeg ville nok sjekket litt.

Mange har jo gjeld, og det er flere fedre som ikke får ha kontakt med barna sine pga håpløse mødre.
Men, som sagt så hadde jeg nok brukt litt tid. Noe jeg forøvrig ville gjort uansett. Har tro på å bli kjent først.

[Sitron]

Jeg hadde selvsagt ikke blitt sammen med en sånn mann.

[Carpe Diem]

Jeg hadde tenkt som så at her er det flere sannheter enn den ene jeg har fått høre. Jeg hadde hatt problemer med å respektert denne mannen, hvis halvparten av infoen stemte.
Men jeg vet også at noen mødre meler sin egen kake med barnet som verktøy. Og at hvis en far nektes samvær når barnet er lite, så blir det mangefull følelsesmessig binding mellom far og barn, som igjen har en følge at far distanserer seg fra barnet følelsesmessig. Og det skaper mindre og mindre kontakt m.m.
En negativ selvforsterkende spiral rett og slett.

Men uansett hva som har skjedd er det mest sannsynlig to voksne parter som har bidratt til elendigheten.
Tror jeg ville spurt om jeg kunne ringe mammaen til barnet for å høre hennes versjon...bare for å få en feeling på om han ble nervøs da, eller om det ikke spillte noen rolle for han...
Hadde jeg fått følelsen av at han hadde pyntet på sannheten til sin egen fordel, så hadde det umiddelbart blitt avskjed på grått papir!

Jeg ville vært skeptisk.

[Sitron]

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

[Avatar]

Jeg ville også vært skeptisk. Men det er ikke sikkert han har fortalt at han har bidragsgjeld, etc. Kan jo hende han bare sier han ikke får se barnet osv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

Jeg hadde antagelig sprunget skrikende vekk i løpet av 5 minutter. Seriøst, hvorfor rote seg borti slike? Jeg hadde i hvert fall ikke stolt 100 % på ham, herlighet, jeg er vel ikke dum heller.

[Chablis]

Jeg hadde absolutt ikke blitt sammen med en sånn mann.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

Halleluja og fullstendig enig.

[Karamell]

Skeptisk, veldig skeptisk!

[Heddamor]

Like skeptisk som de andre her!

[Benzo]

Niks, noe sånt hadde jeg ikke brukt energien min på.

[Siri]

Jeg hadde vært skeptisk til å involvere meg med en mann som hadde et så uavklart forhold til eksen og barnet sitt, uansett årsak. Det lukter trøbbel.

[Heiko]

Jeg hadde aldri innledet et seriøst forhold til en mann som viste slike holdninger og som ikke tok ansvar. Det å vurdere å få barn med en slik en er langt over det som er innenfor min fatteevne.

[Che]

Jeg kan ikke forstå at jeg kunne blitt så forelsket i noen at jeg har ansett disse "egenskapene" som uviktig nok til å falle for han...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg kan ikke forstå at jeg kunne blitt så forelsket i noen at jeg har ansett disse "egenskapene" som uviktig nok til å falle for han...

Forsåvidt så kan jeg godt forstå at man kan bli forelsket i en sånn en. Det som jeg derimot ikke forstår er at man ikke holder det på forelskelsesnivå og lar være å forlove seg/flytte sammen med og ikke minst, absolutt ikke får barn med sånne.

Forelskelser går over, og de må ikke nødvendigvis gå over i dårlige forhold. Lev ut forelskelsen og dropp dusten når det har gått over sier jeg.

[Vito]

I og med at du skriver inn her så er du vel egentlig litt småskeptisk selv.
Og jeg går ut i fra at du egentlig har fått bekreftet det du var ute etter med de svarene du har fått.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med flertallet over her, og da spesielt Sitronen.

[Teflona]

Jeg hadde ikke tatt i han med ildtang engang.

[Kirsebær]

Jeg tror aldri på noen som snakker dritt tom partneren sin. Ikke på den måten at jeg også tar den meningen i hvertfall.
Og jeg ville ikke tatt en slik historie for god fisk helt uten videre.

Ofte er det sånn at når to parter går i fra hverandre og den ene beskylder den andre for å være vanskelig, så sitter den andre parten å føler akkurat det samme på den andre siden.

Hvi han har valgt bort ungen sin og er ærlig om det så er det nesten litt bedre enn om han ikke orker å kjempe og lyver om det også.