Spinoff: Idretter med slankepress

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Datteren min var fire år da hun gikk på ballet. Vi fikk beskjed av instruktøren om at vi burde finne en annen idrett til henne fordi hun var for klumsete og tung. Jeg må innrømme at jeg ble lettet da jenta selv ikke ville mer.

(Vi la selvsagt inn klage på nevnte instruktør.)

Dette er veldig langt unna noe jeg tror vi vil erfare på den balletten snuppa går på. Jentene er i alle størrelser og prestasjonene deres varierer ekstremt, men det er ikke så farlig. Alle fikk plenty av skryt på den oppvisningen vi var.

Blir det sånn, så nekter jeg henne tvert å fortsette. Hun er bare 5 år, så jeg håper det er lenge til det blir en problemstilling. Ballett er heller ikke hovedsatsningsområdet til den danseskolen, og det hjelper nok litt.

[allium]

Jeg tror ikke slankepresset er fremtredende blant femåringene, nei.

Men hvis man lar barnet begynne på en aktivitet, må man jo regne med at barnet ønsker å fortsette. Jeg ville ikke blånektet min turn og ballett, men jeg har lirket forsiktig i andre retninger.

Hun er speider for å bli vant til å være i naturen, og fordi de dyrker økende selvstendighet. Hun rir fordi det viser seg å gi jenter selvfølelse og evne til grensesetting. Hun gjør selvsagt også begge deler fordi hun selv hadde lyst, men det er ikke så vanskelig å påvirke dem dit man selv vil blant de aktivitetene de ønsker.

[emm]

Vi tok begge jentene ut av turngruppa her i fjor. Jeg fikk et sjokk på avslutningen hvor gale mødre dyttet andre unger for at deres håpefulle skulle få best mulig plass under øvelsene osv osv. Det var en som rev et flagg ut av hånden til eldste, og ga det til sin datter. Jeg satt litt laidback på sidelinjen og var vitne til galskapen, konfronterte moren helt rolig som da med fistel i stemmen svarte at jenta vår hadde ikke vært på alle øvelsene den våren så hun fortjente ikke flagg. Hjelp. Hun hadde misset to ganger på en hel sesong pga mandel-operasjon! Når det er slik ved 6-7 års alder bestemte jeg meg der og da for at de aldri skal inn i den idretten. Jenta vår fikk forøvrig opptre med en ball isteden, det var visstnok ikke så poppis blandt mødrene som levde ut sin indre RS-utøver.

Nå går de begge på ski i langrennsgruppa, det er jo kroppproblematikk i den idretten også, men vi får bygge bevissthet som andre har vært inne på her. Miljøet der er hvertfall helt annerledes. Mye lek og foreldre som gladelig hjelper hverandres barn når det trengs.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Hvorfor det?

Fordi jeg ikke har så veldig god erfaring med dette gjennom andre jeg kjenner. Det trenger jo ikke føre til spiseforstyrrelse, men det er et voldsomt arbeidspress i utgangspunktet. Hvis hun hadde vært lidenskapelig opptatt av balletten, og jeg følte jeg kunne ha en viss kontroll, så for all del. Jeg er nok litt farget av opplevelser fra tidligere.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er forskjell på å ha cøliaki og å være på evig diett for å gå ned i vekt. Som deg mener jeg at det er fullmulig å servere sunn mat i riktige porsjoner til samtlige rundt et bord. Dette sammen med fysisk aktivitet er jo nøkkelen til en sunn kropp med normal vekt.

Ja, dete r jeg jo også enig i. Men hvis mor ikke vil spise poteter fordi hun er på lavkarbodiett (for resten av livet), så må det jo gå an å forklare det utfra et helsemessig ståsted, på samme måte osm jeg må forklare cøliakien min. Men dette blir jo en debatt litt på siden, da. Hva som er sunt kosthold, hva som er akseptabelt av kostholdsomlegging når man har barn å være forbilder for osv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Jeg må innrømme at jeg har fordommer (?) mot turn- og ballettmiljøer og håper at barna mine vil drive med andre ting. På sikt altså, som småbarn er det sikkert helt fint.

Jepp. Vi har valgt å ikke engasjere Storesøster i ballett pga slankepresset.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg er ikke så sikker på at det er bare turn og balett som har slikt fokus. Jeg husker historier fra skihopping og langrenn blant annet.

Svømming, stuping, orientering, all kampsport med vektklasser, desverre vanlig i veldig mange idretter.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men hvis man lar barnet begynne på en aktivitet, må man jo regne med at barnet ønsker å fortsette. Jeg ville ikke blånektet min turn og ballett, men jeg har lirket forsiktig i andre retninger.

Hun går egentlig på ballett i påvente av at hun kan begynne på hip hop da hun begynner på skolen (som det nå er bestemt at er 1,5 år til). Men jeg vet ikke om dans generelt er noe bedre, egentlig.

Jeg har alltid vært overvektig, men har drevet med idrett bestandig. Jeg spilte volleyball og måtte finne roller på banen som gjorde at jeg ikke trengte å være hun som hoppet aller høyest.

[Harriet Vane]

Vi unngår etter beste evne kjønnsdelte idretter der det er så mye fokus på kropp, vekt, slanking og press som ballett, turn, rytmisk sportsgymnastikk og sånn. Vi har satset på kampsport og allidrett, fordi kampsporten er et sted der man fokuserer på disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskrontroll iført vide klær, sammen med både barn og voksne (her trener voksne og barn sammen). Jeg tenker at det mentale er en vel så viktig del av treningen som det fysiske.

Selvsagt kan det være snev av spiseforstyrrelser og slankepress i mange idretter, men jeg prøver å ikke sende ungen rett i løvens gap. Vi bygger selvbilde, selvfølelse og prøver å gjøre henne glad over hva kroppen hennes får til, ikke at hun skal stå å geipe mer enn nødvendig foran speilet.

Jeg synes at det aller beste med kampsport er at de små jentene lærer å brøle fra magen og slå fra seg. Kampsport er ikke noen garanti for at det aldri skal skje no fælt med deg, men den selvfølelsen og selvtilliten de ser ut til å få der gir en trygghet som lyser av dem. Også tror jeg at det å trene og gradere seg sammen med pappaen er skikkelig stas.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men hvis man lar barnet begynne på en aktivitet, må man jo regne med at barnet ønsker å fortsette.

Hvorfor skal en gå ut fra at de ønsker å fortsette. Det er vel langt vanligere å slutte enn å fortsette.

Jeg blir veldig overasket om Mazungen går på turn om 2 år.

[Claire]

Jeg synes det blir en del ubegrunnete fordommer mot ballett/turn her. For de som personlig har hatt negative opplevelser, kan jeg forstå det. Men jeg synes det blir litt snodig å pense barna unna en idrett fordi man tror eller antar at det er mye slankepress/spiseforstyrrelser i denne idretten. Og som Skvetten sier, dette er i så fall et problem som rammer flere idretter, og da bør man jo ta tak i andre ting enn selve idretten.

[Susse]

Ruska vår går på ballett. Hun er langt ifra noen lett og nett jente, noe heller ikke mange av de andre er. Har ikke hørt et eneste negativt ord om det noen gang.
Gutta mine svømmer. Eldstemann på A-laget, som den yngste i byen her. I klubben vår er det alle fasonger på svømmerne, også eliteutøverne ! En av dem som fikk årets innsatspokal nå er langt fra liten, men sterk og positiv, det er det som betyr noe.
De eneste gangen det er snakk om kost er på treningsdager med mat som lages av oss foreldre. Da er det lagt opp til grovt, grønt og masse frukt. Det er jo bare supert for alle. Svømmekluben vår er flott !

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi unngår etter beste evne kjønnsdelte idretter der det er så mye fokus på kropp, vekt, slanking og press som ballett, turn, rytmisk sportsgymnastikk og sånn. Vi har satset på kampsport og allidrett, fordi kampsporten er et sted der man fokuserer på disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskrontroll iført vide klær, sammen med både barn og voksne (her trener voksne og barn sammen). Jeg tenker at det mentale er en vel så viktig del av treningen som det fysiske.

Selvsagt kan det være snev av spiseforstyrrelser og slankepress i mange idretter, men jeg prøver å ikke sende ungen rett i løvens gap. Vi bygger selvbilde, selvfølelse og prøver å gjøre henne glad over hva kroppen hennes får til, ikke at hun skal stå å geipe mer enn nødvendig foran speilet.

Jeg synes at det aller beste med kampsport er at de små jentene lærer å brøle fra magen og slå fra seg. Kampsport er ikke noen garanti for at det aldri skal skje no fælt med deg, men den selvfølelsen og selvtilliten de ser ut til å få der gir en trygghet som lyser av dem. Også tror jeg at det å trene og gradere seg sammen med pappaen er skikkelig stas.

Du avslører vel her at du egentlig vet svært lite om hva ballett egentlig dreier seg om. Hvis du tror at disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskontroll ikke er en like stor del av ballett og turn som av kampsport. Og jammen får de ikke selvfølelse og selvtillit av det også.

[emm]

Jeg har ikke opplevd kroppshysteri i turn, så det er bare noe jeg har lest om. Men jeg synes hele miljøet og atmosfæren som bygges rundt barna i en idrett sier fryktelig mye om hvordan det vil komme til å bli på et senere stadie. Det er bakgrunnen for at jeg ikke vil bruke mer tid på det. Vi skal ha det gøy og få fine opplevelser ut av idretten. Lære å vinne og lære å tape, ikke klore ut øynene på sidemannen.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Hvorfor skal en gå ut fra at de ønsker å fortsette. Det er vel langt vanligere å slutte enn å fortsette.

Jeg blir veldig overasket om Mazungen går på turn om 2 år.

Det er ihvertfall atskillig mer sannsynlig at de fortsetter hvis de begynner, enn hvis de ikke gjør det.

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes det blir en del ubegrunnete fordommer mot ballett/turn her. For de som personlig har hatt negative opplevelser, kan jeg forstå det. Men jeg synes det blir litt snodig å pense barna unna en idrett fordi man tror eller antar at det er mye slankepress/spiseforstyrrelser i denne idretten. Og som Skvetten sier, dette er i så fall et problem som rammer flere idretter, og da bør man jo ta tak i andre ting enn selve idretten.

Det er direkte ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side å hevde at det er fortrinnsvis idrett som gjør at barn og unge utvikler spiseforstyrrelser. Foreldre er de som sitter med det største ansvaret og det finnes utøvere i vekt spesifikke idretter som ikke er spiseforstyrret på samme måte som det finnes barn av mødre på slankern som heller ikke er spiseforstyrret.

[Ulvhedina]

Jeg tror at å skape holdninger er viktigere enn å nekte dem enkelte idretter. Man kan selvsagt forsøke å få dem selv til å tenke på den idretten vi mener er best for dem, men om de fremdeles ønsker å gå andre veien, synes jeg de skal få lov.
Og om de velger en idrett vi voksne ikke egentlig "godkjenner", så er det viktig at de sitter med de riktige holdningene, og selvstendigheten til å avgjøre at "jeg vil ikke være med på slankepress" ol. Videre tror jeg det er like viktig å engasjere seg i denne sporten de valgte, og følge med på at holdningene holder seg der man har satt dem.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er direkte ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side å hevde at det er fortrinnsvis idrett som gjør at barn og unge utvikler spiseforstyrrelser. Foreldre er de som sitter med det største ansvaret og det finnes utøvere i vekt spesifikke idretter som ikke er spiseforstyrret på samme måte som det finnes barn av mødre på slankern som heller ikke er spiseforstyrret.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det er ihvertfall atskillig mer sannsynlig at de fortsetter hvis de begynner, enn hvis de ikke gjør det.

Joda, men det er mulig å begynne senere også. En av de beste turnerne her i byen begynte så vidt jeg husker ganske sent.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Joda, men det er mulig å begynne senere også. En av de beste turnerne her i byen begynte så vidt jeg husker ganske sent.

Selvsagt er det mulig.

Det jeg mener er at hvis man ikke ønsker at en 10-15 år gammel datter skal drive med en aktivitet, så er det en risiko å ta å la henne starte med denne aktiviteten når hun er 5-9. Hva skal man da si hvis hun ønsker å fortsette? "Du får ikke lov"?

[Maz]

Jeg fikk litt lyst til å fortelle hvorfor Mazunen går på turn. Det er ikke noe hun har skreket seg til, men noe jeg har bestemt.

Jeg vet at hun selv om hun er slank og langbeint ikke har anlegg til å bli eliteturner. Det er heller ikke noe poeng for meg.

Nettopp fraværet av naturlig talent og anlegg er min motivasjon. Jeg tror det grunlaget hun får fra turn vil hjelpe henne til å fiks ting lettere enn hun ellers vill.

Jeg kjenner mange som har hatt traumer om hest og tau osv i gymtimer. Her lerer hun å satse og bruke et satsbrett. Hun lærer å slå hjul, stå på hender osv. Med instruktører som evner å se hva de gjør feil og derved hjelpe dem til å gjøre det rett.

For meg handler det om å utnytte sitt potensial. Så gym blir gøy og ikke pes.

Det går forresten gutter på turn sammen Mazungen selv om jenter er i overtall. Mazungen begynner nåpå 7-9 års gruppering og jeg er ikke så sikker på hvor lenge vi fortsetter. Men det hun har fått allerede er gull verd.