Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[Mirasol]

Jeg er i utgangspunktet for, men det er et aspekt jeg er litt skeptisk til. Hva om surrogatmoren blir syk, dør eller blir varig ufør som en direkte følge av svangerskapet?

Jeg selv kunne aldri klart å være surrogatmor for noen av denne grunn, sånn med tanke på at jeg har egne barn å ta vare på. Min bekymring har vel litt rot i at jeg i mine svangerskap har hatt bekkenløsning (i alle tre), svangerskapsforgiftning (de to første) og svangerskapsdiabetes (i siste svangerskap). Jeg hadde helt enkelt ikke turt å ofre kroppen min for noen andre, ikke engang min søster dessverre.

Men jeg ser jo at uanasett ville jeg nok ikke bli valgt som surrogatmor med så mange komplikasjoner, men på den annen side så vet man jo aldri hvem det rammer heller. Men man kan jo også argumentere med at man aldri vet hvem som rammes av kreft eller dør i en bilulykke, men i dette tilfellet vil jeg hvertfall si at jeg vil prøve å unngå å "oppsøke" farene.

Nå ville jeg aldri klart å unngå å knytte meg til barnet heller jeg da, så jeg ville fåttt store problemer med å gi det fra meg etterpå så jeg hadde nok blitt utelukket av en psykologisk gjennomgang.

Er det bare jeg som har slike "katastrofetanker" rundt dette temaet?

[shute]

Det burde vel være mulig å ordne forsikringer i forhold til sykdom/uførhet for surrogatmødre, på lik linje med arbeidstagere. At svangerskap har sine risikoer for alle og enhver er jo et faktum, men det har mange andre ting man frivillig gjør også - det blir jo noe den potensielle surrogaten må vurdere.

Om en selv kunne klart å være surrogatmor er vel ikke så relevant for om det burde være tillatt for de som ønsker det.

[Sitron]

Ytterst få dør under svangerskap i Norge i dag. Flere dør i trafikken. Så man "oppsøker" mer døden der enn via et svangerskap.

Og det er til dette man har livsforsikringer. Det er vanlig at surrogatmødre har gode forsikringer, gjerne kjøpt spesielt til dette formålet. Slik at iallfall familien er økonomisk sikret skulle noe skje. Og det har skjedd. Jeg vet om iallfall to dødsfall av surrogatmor. Men skal man la potensielle, mikroskopiske farer stå i veien for noe man ønsker å gjøre? De fleste surrgatmødre vet veldig, veldig godt hva et svangerskap innebærer. Mer enn mange andre, for man setter seg ned og gjør temmelig mye research i den forbindelse og får innblikk i ganske mye av de dårligere sidene ved et slikt arrangement. Og det å skulle dø er ikke det som er topp ti av ting som skjer, ikke topp 100 engang.

[Katta]

Sitron, det ser ut som du vet endel om hvordan dette fungerer andre steder. Hva med tilfeller hvor barnet fødes med sykdom/misdannelser/asfyksi, vet du om det da er tilfeller hvor foreldrene ikke vil vedkjenne seg barnet etter fødsel?

[Malama]

Jeg kunne nok forøvrig heller neppe klart å være surrogatmor. Men det har ikke noe å si i denne saken heller. For meg føles det ikke så personlig akseptabelt å bruke donorsæd eller donoregg heller, da måtte det heller vært begge deler. Eller adopsjon. Enten er det biologisk VÅRT barn, eller så er det det ikke, ikke bare en av oss. Men det er for meg personlig, jeg er likevel tilhenger av at donsæd tillates, skulle ønske de tillot anonyme som før, og håper eggdonasjon tillates snart. Å godta den ene, men ikke den andre, virker jo bare helt bak mål.

[Sitron]

De fleste barn som jeg vet om som har hatt misdannelser, har blitt fjernet etter dette ble oppdaget ved ultralyd. Jeg vet ikke om noen barn som har blitt født syke eller med misdannelser, der foreldrene ikke har tatt til seg barnet. Det har vært en del tilfeller med meget for tidlig fødte, syke barn som kom til å dø og lignende og bare i ett tilfelle snakket foreldrene om å plassere bort barnet. Dette var i et tilfeller der trillinger ble født altfor tidlig og den ene av dem ville komme til å være pleietrengende resten av livet. Men det ble uansett ikke noe av, da hun døde noen måneder gammel.

Det som man ser mer av, er at foreldrene innimellom er meget distanserte. At de har en bruk og kast-holdning til det hele. Enkelte møter ikke engang opp til fødsel, men kommer en dag eller fem senere og forventer fiks ferdig baby til å bli med dem hjem. De er heldigvis i fåtall.

[Pasta]

Jeg vet alt for lite om dette til å ha en mening, personlig hadde jeg aldri kunnet vært surrogatmor på bakgrunn av det følelsesmessige aspektet.

Jeg så en dokumentar fra Usa/England om dette temaet for noen uker siden og både mannen og jeg satt igjen med en følelse av at surrogatmødrene nesten uten unntak var ressurssvake mennesker med psykiske lidelser (i større eller mindre grad) som gjorde dette for å spe på økonomien.
Men som sagt, jeg skal ikke uttale meg om noe jeg ikke har greie på.

[Sitron]

Den dokumentaren var ikke særlig bra, syns jeg. Riktignok kjenner jeg til hun fra USA og portretteringen var, vel, som sånt er i media.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner ikke at dette skal være ulovlig altså. Ja, jeg synes det skal være lov, helt og holdent. Under ordnede, gode forhold for alle parter.

enig med deg!

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det som man ser mer av, er at foreldrene innimellom er meget distanserte. At de har en bruk og kast-holdning til det hele. Enkelte møter ikke engang opp til fødsel, men kommer en dag eller fem senere og forventer fiks ferdig baby til å bli med dem hjem. De er heldigvis i fåtall.

Ja, det var litt sånn jeg så for meg. Nå er det heldigvis ikke mange barn som fødes til termin og viser seg å være syke eller hvor det skjer noe under fødselen som gjør at de trenger behandling og kanskje ikke blir helt friske noen gang. Men kombinasjonen av surrogatmor og et foreldrepar som ikke har noe særlig forhold til barnet før fødsel og et alvorlig sykt og etterhvert pleietrengende barn kan bli en skikkelig utfordring. Det er ikke i mine øyne noe som burde hindre at det ble lov med surrogatmødre i Norge, men det understreker viktigheten av god regulering av ansvarsforhold og opplegg rundt svangerskap og fødsel.

[Ru]

Det ligger en dokumentar om surrogati på Nrk.no, Surrogatmor på heltid.
Handler om surrogatmødre i både England og USA.
Ser den er nevnt lenger oppe.

Jeg er helt klart for legalisering. Heller det enn under bordet og tjohei i fattige land.

[shute]

Jeg undres dog litt om det i det hele tatt er mulig å fullregulere surrogati juridisk. Man kommer inn på en del etisk ekstremvanskelige ting i forhold til å la andre enn den gravide ha råderett over hennes kropp; å skulle beslutte at foreldreansvar ikke tilfaller den gravide allerede i forkant av fødsel - uten angrerett etc.

Det vil antagelig måtte være et tillitselement her uansett, som er langt større enn ved simple ting som egg- og sæddonasjon. Uten at det er noe argument for ikke å forsøke å lovregulere noe som allerede skjer, selvsagt.

[Katta]

Det kan selvfølgelig være vanskelig at den gravide ombestemmer seg og ikke vil gi fra seg barnet etter fødsel, da har man sett fra barnets synspunkt to sett foreldre som begge ønsker å følge det opp. Vanskelig i voksenverdenen, men for barnet ingen krise. Derimot for et barn med spesielle behov hvor dette ikke var ventet før fødsel, men hvor det gjør seg gjeldende i form av fødselsasfyksi eller annen skade i løpet av siste del av svangerskapet/fødselen, vil det kunne innebære at ingen av de potensielle foreldreparene ønsker oppfølgingen. Som innebærer enormt mye arbeid, lite støtte og dårlig prognose for parforholdet. Man kan se for seg stygg sak hvor surrogatmor peker på det genetiske opphavet, mens de mener at hun som har båret frem barnet har skyld i problemet som har oppstått. Og man står der på neonatalavdelingen med et barn som må ha fosterfamilie fra start, jeg lover at det ikke er lett å finne.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det kan selvfølgelig være vanskelig at den gravide ombestemmer seg og ikke vil gi fra seg barnet etter fødsel, da har man sett fra barnets synspunkt to sett foreldre som begge ønsker å følge det opp. Vanskelig i voksenverdenen, men for barnet ingen krise. .

Dette synes jeg var litt vel forenklet. Klart at en slik situasjon på sikt kan være enorm for et barn. Rettssaker osv.

[Sitron]

Jeg syns at det som på engelsk kalles PBO, en pre birth order, er en bra ting. Der avgjøres foreldreretten i retten med en dommer, før fødsel, vanligvis sånn omtrent halvveis i svangerskapet. Der binder man seg juridisk, som barnets foreldre, altså før fødsel. For så lenge intensjonen om hvem som er barnets foreldre, i et surrogatiarrangement er tilstede, så er en PBO til det beste for alle parter, i mine øyne. Den avgjør alle disse hvis og om og men og det er ikke lenger et mulig problem.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Dette synes jeg var litt vel forenklet. Klart at en slik situasjon på sikt kan være enorm for et barn. Rettssaker osv.

Joda, jeg ser den. Jeg bare synes det er verre hvis man ender i den situasjonen at ingen vil ha barnet fordi det krever for mye. Selv om krig om hvem som skal ha det fordi surrogatmor ombestemmer seg sikkert er et større problem i praksis, det må jo skje av og til.

[Sitron]

Ja, det hender at folk ombestemmer seg, både surrogatmødre og foreldre. Det er en tragisk greie. Stort sett blir foreldreskapet da tildelt intended parents, men det hender det går motsatt vei også. Da helst i et TS-arrangement og uten PBO tilstede.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Joda, jeg ser den. Jeg bare synes det er verre hvis man ender i den situasjonen at ingen vil ha barnet fordi det krever for mye. Selv om krig om hvem som skal ha det fordi surrogatmor ombestemmer seg sikkert er et større problem i praksis, det må jo skje av og til.

Enig i det, altså. Var vel et eksempel i en dokumentar litt tilbake. Japansk par hadde indisk surrogat. Paret skilte seg rett før fødsel eller noe. Surrogatmor ville ikke ha barnet. Hun som var ment å være mor hadde ikke donert egg, hun ville ikke ha barnet. Og så var det noe med faren som jeg ikke husker. Resultatet var ihvertfall et barn ingen ville ha.

[Sitron]

Sikker? Jeg husker et japansk par som skilte seg og indisk lovgivning ikke gir barnet til alenefar, eller noe i den duren.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Resultatet var ihvertfall et barn ingen ville ha.

Joda, far ville ha barnet. Problemet lå i å få barnet ut av India - noe med passutstedelse og statsborgerskap og innreisetillatelser og slikt. Mener å huske at saken endte med at farmor bodde i India og tok hånd om barnet i noen måneder, før de fikk trikset litt og ordnet innreisetillatelse til Japan for henne.

Men saken bekrefter jo at det kan være hendig å ha alle juridiske eventualiteter dekket.