Røyking og svært ekstroverte barn

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Syns det bærer preg av "jaja-så-lenge-ungen-ikke-plager-oss-og-styrer-på-så-er-det-samme-for-oss-hva-han-gjør-og-hvem-han-generer"-oppdragelsesmetodikk - denne er jeg ikke spesielt stor fan av.

Samme her. Uansett hvor dumt det er å røyke.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

En snart femåring jeg kjenner gikk bort til noen karer på trikkestoppet og sa "Du burde ikke røyke". Storesøster ble kjeeeempeflau, men vi voksne syntes det var helt fint. Ser ikke problemet i at barn påpeker ting voksne jo egentlig vet (jada, jeg har røykt sjøl og mener det likevel).

"Syntes det var helt fint"??? Tror du ikke at de som røyker vet at det er dumt? Det er jo å lære barn mobbing, dette.

[Magica]

Nei, jeg syns ikke det er greit at man blander seg på en slik uhøflig måte. Ja, det er unger og de vet muligens ikke bedre, men likevel. Ikke greit!

Et barn jeg kjenner har vært på meg på et par ting, og jada - jeg skal gjerne forklare det for han, men situasjonen det blir tatt opp i er ikke alltid passende. Eksempelvis er dette i en sosial sammenheng på mine barns skole, hvor han for ørtende gang snakker (veldig høyt) til meg om "hvorfor flyttet du og xxx fra hverandre", "hvorfor liker ikke du xxx" osv. Poenget er ikke at jeg for ørtende gang ikke tåler å forklare en slik setting for barn, men at det kanskje ikke alltid er like passende.

Hva med om barn skal blande seg borti hver gang en overvektig person har handlevogna full av godteri? "Du kan dø av å være/bli for tjukk". Kjempegøy.

Unger skal nå engang oppdraes til å bli tolerante OG ha gangsyn. Ja, det er dumt å røyke, men ja - det er mange som gjør det fremdeles, og ja, det er lov. Det er heller ikke særlig smart å begynne.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Nei, alvorlig talt. Mobbing? De han sa det til lo.

Ja, hva annet skulle de ha gjort? Blåst røyk på han?
Røykere er blitt en pariakaste som altså må tåle offentlig mobbing, skjønner jeg. (Nei, jeg røyker ikke selv).

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg synes det handler om å vite hvor grensene går i forhold til å være formanende, ja. Jeg selv ville (naturlig nok, siden jeg ikke orker), ikke reagert spesifikt på budskapet her, men hadde blitt rasende på en "Du må ikke spise så mye sjokolade, for da blir du feit og dør ung"-tirade.

Jeg rakk ikke å bli sinna, jeg var gravid og hormonell, så jeg brøt sammen i total krampegråt og så kastet jeg opp.
Jenta som hadde påpekt at jeg var "feit og dum" og og deretter "teatralsk" mimet meg som enda feitere og enda dummere løp vekk fra meg med panikk i blikket, moren kom løpende mot meg med panikk i blikket, rimelig rød i fjeset.
Morsomt når jeg tenker tilbake på det, ikke så veldig morsomt akkurat der og da.

Det er en annen ting jeg tenker på også. Når et barn går til en voksen å "mobber" så er det noe en voksen person kan håndtere tross alt. Hva med når barnet går til andre barn?
"Foreldrene dine røyker, de er dumme og ekle". For deretter å dø "teatralsk" (det skal jeg bruke resten av dagen for å beskrive alt, føler jeg) på gulvet i horribel røykedød.

[Milfrid]

Jeg tror at jeg hadde følt at jeg hadde mislyktes en del i oppdragelsen om ungene mine hadde følt for å si til fremmede at de var dumme fordi røykte, var feite eller hva som helst. Og hadde de sagt noe hadde jeg forhåpentligvis ikke blitt så flau at jeg ikke hadde klart å formidle til dem at det ikke var ok å si sånne ting.

Når det er sagt så synes jeg det å røyke når unger er til stede vitner om lavere iq (nei, ikke dere aC, men de som eide ungen), så det kan jo kanskje forklare deres passive holdning (og ungens forsøk på i alle fall få noen til å slutte med røykingen...).

Og Kitty, jeg hadde tatt min død om jeg hadde formidlet holdninger som gjorde at mine unger syntes det var ok å si noe sånn til andre mennesker. Fy F så vannvittig uakseptabelt!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

For deretter å dø "teatralsk" (det skal jeg bruke resten av dagen for å beskrive alt, føler jeg) på gulvet i horribel røykedød.

Jeg vet ikke om det var mitt innlegg om å late som vi døde du siktet til, men om det er det føler jeg for å forklare. Vi lot ikke som om vi døde horrible røykedøder altså, men som følge av den passive røyken foreldre utsatte oss for i bilen, når de tvang oss til å sitte i røykeavdelingen i kantina på Blindern osv. Vi hostet, gispet, vifter etter luft og falt om. Vi var noen ganske ufordragelige små jenter til tider.

[Blå]

Jeg kan huske at jeg i tidlig tenår snakket til røykere. Men det var i undergangen på busstasjonen i Bergen og de satt og røykte rett under store "Røyking Forbudt" skilt.

Nei, jeg synes ikke at det er greit. Jeg synes at mine barn skal kunne si fra til meg og andre de kjenner dersom vi gjør noe galt, men de skal ikke gå bort til fremmede og snakke dem til rette. Det samme gjelder andre veien. Så lenge de ikke gjør noe som er skadelig (altså slår eller plager noen), så er det vi som kan snakke dem til rette for ting de gjør galt og ikke vilt fremmede mennesker de treffer i byen.

Jeg finner meg ikke i å irettesettes av fremmede barn. Eller barn jeg kjenner som regel. Om jeg er overvektig og spiser sjokolade, drikker vin til frokost eller røyker eller setter sprøyter så gidder jeg ikke ta irettesettelser av fremmede barn. Ikke av voksne heller.

Jeg tar igrunnen ikke irettesettelser av en kjeft andre enn Esme.

Og forresten - sålenge folk ikke oppdrar barna sine til å la være å irettesette fremmede voksne mennesker så synes jeg de utøver dårlig omsorg. De risikerer at barnet svares av den fremmede voksne og at barnet opplever det som ubehagelig.
Det synes jeg de skal skjerme barnet sitt for.

[Harriet Vane]

Å, damn, Kitty Bastard, for en grusom opplevelse! At du kan le av det nå viser storsinn, jeg vet ikke om jeg hadde vært i nærheten av så storsinnet.

Jeg synes ikke unger har noe på utesteder å gjøre. Og det er forskjell på at en voksen tar seg en øl og en røyk på et utested enn at en voksen står utenfor Hoppeloppeland og blåser røyk i fjeset på ungene. Og samme hvor usunt det er å røyke så er det ufint og ufordragelig å påpeke det, slik det er ufint å påpeke at folk er feite, har skavanker, er skikkelig teite eller lignende. Og det er da vel en viss forskjell på å vokse opp med alkoholikerforeldre og foreldre som tar seg en røyk i festlig lag?

Det er mulig at ukorrigerte barn av denne typen vokser opp til å bli sånne som snakker rett fra levra?

[Harriet Vane]

Jeg snakker av og til til røykere selv. Noen morgener venter jeg på bussen med en ungdom som er litt på skråplanet, han er av den typen som røyker veldig intenst med laaaange magadrag og røyker rullings og spytter mens han røyker.

Når det regner og vi står 7 mennesker og minst to barn klemt inne i et lite busskur, så er det litt kjipt. Hvis jeg ikke hadde hatt en liten unge i bæresele ville jeg ikke mast med det, men har jeg det, sier jeg fra. Men på en hyggelig og høflig måte, så klart. Og det har holdt med en beskjed.

[Miss Norway]

Unger må få lov å være unger tross alt. Man kan akseptere mye støy og himle-verdige kommentarer og dritt dersom foreldrene deres viser at dette ikke er noe som er godtatt av dem og som de bifaller. Type "Unnskyld!" eller "Beklager..." eller "men Kennyh-Raymånd da, det var ikke pent sagt, sånn gjør man ikke, ikke forstyrr de andre gjestene..." (for det er selvsagt bare lowlifes som har sånne unger... MINE unger har aldri aldri sagt ufine ting til noen ever. )

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Nei, vi ønsker kanskje ikke å ha barn som flyr rundt og forteller voksne hva de skal gjøre, men vi ønsker å ha barn som vet å gjøre voksne forlegne når de blir tatt i å gjøre en såpass idiotisk ting som det faktisk ER å røyke i nærvær av barn. Det er en stor forskjell der.
Og akkurat det tror jeg er et ledd i det å farliggjøre røyking - slik at de genereasjonene som skal ta over etter oss i fremtiden skal slippe å måtte hanskes med noe så unødvendig som røyking.

Det ønsket ville medført at du faktisk ikke ville vært velkommen til å omgås meg. Jeg gidder faktisk ikke omgås folk som synes det er ok å la barna sine irettesette meg. Ja - det hender jeg gjør noe som noen vil mene er idiotisk. Og sålenge det jeg gjør er lovlig er det min sak og ikke noe andres unger skal få uttale seg om. Om jeg røyker eller bruker stiletthæler - min sak.

Ville du likt seriøst om mine unger irettesatte deg for barneoppdragelsen din offentlig fordi den i vår oppfatning er idiotisk fullt på høyde med røyking?


Og for ordens skyld - jeg røyker ikke. Men jeg mener at som voksent skattebetalende individ i dette samfunnet så har jeg rett til å leve livet mitt med mine egne valg - optimale eller ikke - ganske fritt sålenge jeg er innenfor loven uten at noen har rett til å hetse meg.

Om noen skal få kritisere mitt valg dersom jeg velger å røyke så vil jeg kreve å få kritisere deres pengebruk, manglende høye inntekt og prioriteringer i livet som ellers gjør at de frakter barna sine i elendige og lite trafikksikre biler som kanskje ikke engang er laget i Tyskland.



Eller så kan alle la andre være i fred all den tid man er innenfor det som er lov og ikke plager noen.

Å be en røyker som røyker ned i barnevogna om å la være er selvsagt helt ok. Men å la ungene sine eller seg selv løpe rundt og kritisere folk uhemmet - ikke faen.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Unger må få lov å være unger tross alt. Man kan akseptere mye støy og himle-verdige kommentarer og dritt dersom foreldrene deres viser at dette ikke er noe som er godtatt av dem og som de bifaller. Type "Unnskyld!" eller "Beklager..." eller "men Kennyh-Raymånd da, det var ikke pent sagt, sånn gjør man ikke, ikke forstyrr de andre gjestene..." (for det er selvsagt bare lowlifes som har sånne unger... MINE unger har aldri aldri sagt ufine ting til noen ever. )

Ja - nå var jo noen her i gang med å bjeffe seg litt opp da. Så kommer du og herper hele tråden med å være så grei.

Men jo - om man ser at foreldrene snakker til ungen og sier at det der er ikke greit så er det selvsagt null problem. Men når foreldrene står og applauderer at ungen er uforskammet - niks.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det ønsket ville medført at du faktisk ikke ville vært velkommen til å omgås meg. Jeg gidder faktisk ikke omgås folk som synes det er ok å la barna sine irettesette meg. Ja - det hender jeg gjør noe som noen vil mene er idiotisk. Og sålenge det jeg gjør er lovlig er det min sak og ikke noe andres unger skal få uttale seg om. Om jeg røyker eller bruker stiletthæler - min sak.

Ville du likt seriøst om mine unger irettesatte deg for barneoppdragelsen din offentlig fordi den i vår oppfatning er idiotisk fullt på høyde med røyking?



Jaja - hva sier du om noen svarer ungen din med å si fra at han eller hun er en uforskammet drittunge da? Det er greit det da eller? Det er jo sant, og slik jeg forstår det så er du for å påpeke andres mangler og feil hjerteløst?


Og for ordens skyld - jeg røyker ikke. Men jeg mener at som voksent skattebetalende individ i dette samfunnet så har jeg rett til å leve livet mitt med mine egne valg - optimale eller ikke - ganske fritt sålenge jeg er innenfor loven uten at noen har rett til å hetse meg.

Om noen skal få kritisere mitt valg dersom jeg velger å røyke så vil jeg kreve å få kritisere deres pengebruk, manglende høye inntekt og prioriteringer i livet som ellers gjør at de frakter barna sine i elendige og lite trafikksikre biler som kanskje ikke engang er laget i Tyskland.



Eller så kan alle la andre være i fred all den tid man er innenfor det som er lov og ikke plager noen.

Å be en røyker som røyker ned i barnevogna om å la være er selvsagt helt ok. Men å la ungene sine eller seg selv løpe rundt og kritisere folk uhemmet - ikke faen.

Det var ikke min unge, jeg har ingen og har nettopp mistet det jeg hadde på vei, så jeg uttrykker meg nok litt dumt. Nei, jeg mener ikke at det er greit. Glem det, jeg trekker alt tilbake. Beklager. Jeg tror jeg skal holde meg unna diskusjoner eller kanskje hele dette stedet.

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det var ikke min unge, jeg har ingen og har nettopp mistet det jeg hadde på vei, så jeg uttrykker meg nok litt dumt. Nei, jeg mener ikke at det er greit. Glem det, jeg trekker alt tilbake. Beklager. Jeg tror jeg skal holde meg unna diskusjoner eller kanskje hele dette stedet.

Å, beklager. Jeg misforsto det du skrev helt oppi der jeg nå.

[ingling]

Jeg kommer til å slette innleggene mine. Beklager at jeg støtte noen, det var ikke meningen.

[Esme]

Jeg ønsker at barnet mitt skal tørre å si ifra om det er noe som går utover ham selv eller at det gjøres en urett mot andre. Kunsten er jo å lære ham å kunne skille hva han har noe med å si noe om og hva han ikke har noe med.

Om han dermed hadde gått bort til en voksen som ikke plager noen og som står og røyker utenfor et utested og kritisert i vei, så hadde jeg beklaget oppførselen hans overfor den voksne. For dette hadde han ikke hatt noe med.

Folk som føler for å korrigere alle rundt seg og kommer ubedt med kommentarer om hva andre skal gjøre er sinnsykt lite sjarmerende, så jeg ser da virkelig ikke noe grunn til oppfordre og oppdra barnet sitt til å bli en sånn person? Hva i all verden er poenget med det?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg kommer til å slette innleggene mine. Beklager at jeg støtte noen, det var ikke meningen.

Hehe, jeg tenker de fleste synes det er artig med litt hissige diskusjoner noen ganger jeg. Jeg tror ikke du har støtt noen sånn at de er sinte på deg eller lei seg altså. Hva skal man gjøre en lørdags formiddag liksom? Dette er ingenting i forhold til hvordan det kan være. Sjekk ut alle trådene som har "klassiker" som emneord så får du se hvordan det kan blåse her.