Hvorfor er vi så mange som brenner oss ut?

[Heilo]

Jeg har tenkt lenge på hva det er som gjør at så veldig mange kvinner i Norge (og sikkert menn også?) ender opp med å bli sykemeldte for kortere eller lengre tid på grunn av utbrenthet/utslitthet? Jeg har selv hatt en slik runde for noen år siden, der summen av jobb og barn og en del andre stressmomenter over tid ble for mye for meg, og jeg endte opp med sykemelding. Jeg tror ikke jeg jobber på en spesielt vanskelig arbeidsplass, har et spesielt krevende yrke eller hadde en spesielt vanskelig livssituasjon.

Jeg har hatt mange negative tanker om at dette skyldtes at jeg var lat, dum, ga meg for lett osv, men jeg vet egentlig med meg selv at det ikke stemmer. Og så ser jeg jo at det samme skjer på nytt og på nytt med mine kolleger og med andre mennesker rundt meg. Jeg tror det er noe med systemet, noe med de strukturene vi lever under, kanskje noe med de holdningene og tankene vi har om livet som bidrar til fenomenet. Er det tidsklemma? Vil vi for mye? Er vi urealistiske? Er det noe strukturelt med arbeidslivet (utover problemer som kan oppstå på den enkelte arbeidsplass)? Jeg vet at noen hevder at vi har et for generøst sykemeldingssystem i Norge, men jeg har vanskelig for å tro at dette kan være årsaken til problemene som ligger bak sykemeldingene, selv om det kanskje ville ha vært vanskeligere å få sykemelding på dette grunnlaget i en del andre land.

Kjør debatt!

[Ying]

Jeg kan bare svare for meg selv og jeg vet at jeg satte for høye forventinger og krav til meg selv. Når så sjefen min ble syk og jeg måtte gjøre hans jobb i tillegg til meg så ble mine egne krav for høye fordi jeg ikke klarte å gjøre en halvveis god jobb og ble frustrert over at jeg ikke rakk over alle arbeidsoppgavene.

Jeg er i etterkant veldig glad for at jeg gikk på en smell for det har lært meg masse om hvilke signaler krooppen sender og når jeg bør ta det litt roligere.

[Maverick]

Fordi alle føkkings konsertarrangører har en eller annen fetisj for begynnelsen av juni.

( :megmegmeg: )

[Isolde]

Jeg tenker at alle sparetiltak og mangelen på vikarer osv gjør man rett og slett har for mye på seg i enkelte jobber.

Vi går underbemannet hver dag. Får ikke inn vikarer når noen er syke en enkeltdag. 16unger gjør like mye ut av seg om man er 3 eller 4 voksne.

Mannen sliter også med at det er alt for mye arbeid på alt for få personer på sin jobb. Hvor langt kan man egentlig presse folk?

[ullmor]

Vi lever i et både-og samfunn der alt skal perfeksjoneres. Jeg tror det blir verre og verre for hver generasjon til et visst punkt der kravene senkes igjen. Det i kombinasjon med liten nei-trening gir sykdom etter en stund. Hvis livet leves enklere og folk har mer kontakt med magefølelsen og lar viljen styre mindre tror jeg folk vil få det bedre og føle at de lever sitt eget liv i større grad. Altfor mange lever for å oppfylle krav og forventninger i stedet for å nyte livet og være tilstede i det.

[Erica]

Jeg har tenkt litt på dette, siden jeg har observert to forskjellige typer som blir utbrent. Det er de som er veldig veldig engasjert i det de driver med, slik at de nesten aldri legger det fra seg. Den andre gruppa er mødre med full jobb, og med alt for mye ansvar for hus og barn. Altså at far i huset ikke bidrar i særlig grad. Og en ting som karakteriserer disse damene er at de skal ha alt så veldig perfekt hele tiden. Veldig ryddig hus, nyvasket hele tiden, alt skal være på stell.

Det er mulig det er tilfeldig at de jeg kjenner til som har "møtt veggen" stort sett hører til en av disse to gruppene, det er ihvertfall noe jeg har observert.

[Joika]

Jeg tror at man må lære seg å lytte litt til kroppen og vite om sine grenser. At man aldri føler man er bra nok og gjør nok tror jeg kan føre til at man blir nedbrutt av mindre. Tror man trenger ha mer tro på seg selv og akseptere at man ikke alltid er i form og faktisk ta hensyn til det.

Kanskje dette er en konsekvens av "konkurransesamfunnet" som blir tøffere og tøffere?

[Mett]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror det er noe med systemet, noe med de strukturene vi lever under, kanskje noe med de holdningene og tankene vi har om livet som bidrar til fenomenet.

Jeg er redd dette innlegget blir å spore av, men jeg er dessverre inne i en periode hvor jeg bruker ett og samme svar på alle spørsmål om hva som er galt i verden: Fordi vi alle er gjeldsslavene til de private bankene, direkte eller indirekte. Slaver kan ikke velge å trappe ned arbeidet en periode. Ikke uten å kjenne rentepisken svi på ryggen.

Fra en post på et eksternt forum som forteller noe om mengden innenlandsgjeld:

Opprinnelig lagt inn av Thor

Pr. 31.12.07 var pengemengden:
M0 (sedler og mynter) = 109 mrd. N.O.K.
M1 (M0 + bankinnskudd på transaksjonskonto) = 763 mrd.
M2 (M1 + andre innskudd, banksertifikater og pengemarkedsfond) = 1442 mrd.
Samtidig var innenlandsgjeld (K2)= 2953 mrd. Hvordan?

Fra en annen post på et eksternt forum som illustrerer dilemmaet det er å skulle betale alle renteutgiftene i et pengesystem som ikke inneholder penger til å dekke rentene, og man ikke ønsker å fremskaffe dem gjennom å ta opp nye, rentebærende lån:

Opprinnelig lagt inn av ToreHund

Løsning 1: Renten betales med naturalier – naturens avkastning – og/eller varer og tjenester.
(...)
La oss anta at det norske samfunns årlige totale rentekrav (innenlands og utenlands) er på kr 150 000 000 000 (150 milliarder) - forsiktig anslått. Og la oss anta at en rype er verdt kr. 100 i dagens rypemarked. Det vil da bety at det vil gå med 150 000 000 000kr / 100 kr/rype = 1 500 000 000 = 1,5 milliarder ryper. Altså langt flere ryper enn det er fanget i Norge siden Sjamans forfedre forlot Asia – ja siden siste istid.


Løsning 2: Renten betales direkte med arbeid.
(...)
Anta at en arbeidstime er verdt kr. 100. Vi har da:
150 000 000 000 kr / 100 kr/time = 1 500 000 000 = 1.5 milliarder timer. Ett årsverk = ca 36 t/uke x 48 uker = ca 1728 timer.

1 500 000 000 timer / 1728 timer = 868055 årsverk. (Med forbehold om uvesentlige regnefeil)

Ved kr 100 pr arbeidstime vil det ta oss ca 868055 årsverk å betale den årlige totale rente i Norge.
Med en årslønn på kr 300 000 vil det kreve ca 500 000 årsverk å betale Norges totale årlige rentegjeld.

Det er altså både prinsipielt og praktisk mulig å betale rentekravet gjennom direkte arbeid til Amundsens banker, men det er vel strengt tatt ikke annet enn direkte slaveri?

Et tredje utklipp fra en ekstern blogg forteller at dagens system slettes ikke er den eneste muligheten:

Opprinnelig lagt inn av NullRente

Fripengeordninger har alltid vært det vanlige i pengenes historie, men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger på den ene siden og fyrstene og deres fripenger på den andre. Både Bibelen og Koranen forbyr renter, og fra år 425 til 1425 håndhevet den katolske kirke renteforbudet. Fyrstene støttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden er sett på som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.

I Norge hadde vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I følge Nicolai Rygh i hans "Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket økonomi i landet. I 1816 ble gjeldspengesystemet innført ved hjelp av Hambros Bank i København. Landet ble plyndret for sølv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og nå kom de økonomiske krisene i følge professor T. A. Aschehoug i hans "Socialøkonomik" med ca. 10 års mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864, 1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den største fattigdom, og over en periode på 100 år fram til 1940 rømte en million mennesker fra Norge, de fleste til Amerika.

Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble fripengesystemet avskaffet også her. Riksbanken ble grunnet på 150 000 prioriteter i landets faste eiendommer. I et åpent brev av 4. juli 1818 til det danske folk ble Fredrik 6. tvunget til å love: "Ingensinde skal det fra Statens Side tilstedes" (Å gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gjøre det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide seg om. Bankierene seiret også her.

I 1870 var Danmarks totale gjeld øket til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000 milliarder kroner) i følge en undersøkelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilhørende ras av tvangsauksjoner og bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.

Det sykeste med pengesystemet vi i dag har, er at om alle betalte ned lånene sine, så ville det ikke lenger finnes penger i omløp. Dermed ville vi alle mistet jobbene våre og blitt nødt til å spise småstein.

Om vi fratok private banker retten til å lage nye penger i form av lån, og gav den tilbake til folket selv (staten), så hadde folket arbeidet for seg selv i stedet for å slave for private interesser. Det burde bedret mulighetene betraktelig for å kunne tilpasse tempoet i arbeidslivet til det beste for landet og dets innbyggere. Slik samfunnet er innrettet nå, så arbeider vi alle for å betale ned en samlet gjeld som bare vokser og vokser.

Så rart at du skulle ta opp det akkurat i dag, for jeg fikk vite i dag at daglig leder på jobben min ikke ville gi meg videre ansettelse fra høsten fordi jeg ikke viste samme engasjement i vinter som jeg gjorde i høst. At det var fordi jeg hadde full stilling, to kronisk syke barn pluss en til og hus og heim og et brutalt underskudd på søvn, se det spilte ingen rolle. Vi pratet litt om dette og jeg ser jo det at flink-pike-syndromet gjør seg sterkt gjeldende hos meg, jeg er så oppsatt på at jeg skal klare alt at jeg omtrent ikke klarer noen ting. Heldigvis har jeg en sjef (ikke daglig leder) som ser mine gode kvaliteter og gir meg muligheten til å fortsette, men jeg kjenner at jeg blir litt matt av at jeg, som var helt nedkjørt, bare bet tennene sammen og gjennomførte jobben min og får kritikk for at jeg ikke var sprudlende og positiv samtidig.

[Heilo]

Albertine, så utrolig urettferdig og feil. Men jeg forsto ikke helt, er det sjefen din eller daglig leder som tar avgjørelsen om videre ansettelse?

Det å gå på midlertidige kontrakter tror jeg definitivt er med på å bidra til at mange biter tennene sammen og strekker strikken lenger enn godt er, i frykt for å ikke få jobb videre når kontrakten går ut.

Det er sjefen som har den avgjørende stemmen, så det var heldigvis han som fikk siste ordet. Men det er jammen ikke greit å skulle jobbe sammen med denne daglige lederen etter dette.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er sjefen som har den avgjørende stemmen, så det var heldigvis han som fikk siste ordet. Men det er jammen ikke greit å skulle jobbe sammen med denne daglige lederen etter dette.

Han burde sparkes for å ha et negativt menneskesyn!

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Mett, her.

Jeg er redd dette innlegget blir å spore av, men jeg er dessverre inne i en periode hvor jeg bruker ett og samme svar på alle spørsmål om hva som er galt i verden: Fordi vi alle er gjeldsslavene til de private bankene, direkte eller indirekte. Slaver kan ikke velge å trappe ned arbeidet en periode. Ikke uten å kjenne rentepisken svi på ryggen.

Det sykeste med pengesystemet vi i dag har, er at om alle betalte ned lånene sine, så ville det ikke lenger finnes penger i omløp. Dermed ville vi alle mistet jobbene våre og blitt nødt til å spise småstein.

Om vi fratok private banker retten til å lage nye penger i form av lån, og gav den tilbake til folket selv (staten), så hadde folket arbeidet for seg selv i stedet for å slave for private interesser. Det burde bedret mulighetene betraktelig for å kunne tilpasse tempoet i arbeidslivet til det beste for landet og dets innbyggere. Slik samfunnet er innrettet nå, så arbeider vi alle for å betale ned en samlet gjeld som bare vokser og vokser.

Og bankene kommuniserer med hverandre gjennom kondensstriper på himmelen!

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er sjefen som har den avgjørende stemmen, så det var heldigvis han som fikk siste ordet. Men det er jammen ikke greit å skulle jobbe sammen med denne daglige lederen etter dette.

Det skjønner jeg veldig godt! Og jeg tenker at det å ha en sånn daglig leder er en kjempestor risikofaktor ifht nettopp utbrenthet og sykemelding. Håper at du klarer å ta fatt i dette her i stedet for å vende bebreidelsen mot deg selv.

Veldig godt å høre at det ordnet seg med fortsatt ansettelse, og at du har en fornuftig sjef! Kanskje han kan ta seg en alvorsprat med daglig leder?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er sjefen som har den avgjørende stemmen, så det var heldigvis han som fikk siste ordet. Men det er jammen ikke greit å skulle jobbe sammen med denne daglige lederen etter dette.

Det var en kjip story. Jeg hadde nok også slitt med samarbeidet om en kollega kom med noe slikt. Men det var nå godt du fikk fortsatt jobb.

[Mjau]

Denne har jeg veldig lyst til å svare på, men ammer, så litt vanskelig å skrive med en hånd. Kommer sterkere tilbake etter legging av snupp...

[Isolde]

Jeg har fått mye samme tilbakemeldingene fra daglig leder som deg Arietta. Desverre for henne så har jeg fast stilling Jeg ble sykemeldt for over 3mnd siden for betennelse i skulderen. Men når jeg satt hjemme kom det over meg hvor sliten jeg egentlig har vert. Er forsatt for gåen til å gå ut i jobb igjen. I går klarte jeg ikke de 3 timene i aktiv engang. Man skal være sprudlene mot barn, ansatte og foreldre hver dag. Ha overskudd til å takle dette samtidig som de presser flere barn, og ferre ansatte inn på avdelingen. Og så skal man ha like godt humør etter at daglig leder oppfører seg ikke like hyggelig mot deg.

[Mett]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Og bankene kommuniserer med hverandre gjennom kondensstriper på himmelen!

Vel, hvis du mener å si at du ikke ser noe galt med verdensøkonomien som system, et økonomisk system som vil kollapse med mindre omformingen av naturressurser til penger for alltid fortsetter med å vokse eksponensielt inn i himmelen og forbi, så tror jeg noen må ha luktet på en helt annen type striper.

[Anuk]

Jeg var nok for glad i jobben min, hadde for høye krav til meg selv og var nesten ute av stand til å si nei eller ta opp problemene når de begynte å hope seg opp. Og så overvurderte jeg mine egne krefter. Jeg trodde at det bare hadlet om å bite tennene sammen og ta seg sammen, jeg var faktisk ikke klar over at det var en grense der kroppen sa nei.

Mange går nok på en større eller mindre smell av samme grunn. Kanskje man må det for å bli litt klokere? Livet mitt hadde veldig godt av den smellen, selv om det var tøft da det sto på.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Mett, her.

Vel, hvis du mener å si at du ikke ser noe galt med verdensøkonomien som system, et økonomisk system som vil kollapse med mindre omformingen av naturressurser til penger for alltid fortsetter med å vokse eksponensielt inn i himmelen og forbi, så tror jeg noen må ha luktet på en helt annen type striper.

Oh come on! Du bruker informasjonskilder som det her, som hevder at amerikanerne selv stod bak 9/11. Og beskriver det pengepolitiske systemet på måter som ikke henger sammen i det hele tatt. Og du mener det er jeg som svir i neseborene?