Krangling om arv

[him]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Det syns jeg blir noe annet (selvom det jo ofte er sånn at nr 2 arver mye mer klær?). Man har faktisk et forsørgeransvar for barna. Og de har ingen forutsetninger for å skaffe ting de har lyst på selv. Men når de er voksne så har de faktisk ansvar for sitt eget liv, og jeg syns ikke man kan forvente hjelp fra foreldrene hele tiden, enten det er som arv eller som økonomisk hjelp.

Nei, og jeg har ingen problemer med at foreldrene svir opp penger på cruice eller dill eller drikker opp pengene (OK, der hadde jeg hatt problemer, men av litt andre grunner enn arvespørsmålet), det jeg har problemer med er urettferdigheten. Og det er jo den jeg prøvde å skissere i eksempelet mitt.

Fordi at man oppfyller jo godt forsørgeransvaret sitt selv om det bare er ett barn som får gå på fritidsaktiviter som koster penger. Det er ikke barnemishandling å ikke få dra på dyre utenlandsferier for eksempel. Poenget mitt er at hvis man kun gir det ene barnet goder (og nå snakker jeg selvfølgelig om en konstant faktor. At ett barn får gå på et dyrt kurs ett år og det andre barnet får gå ett annet år er ikke urettferdig, men det er urettferdig hvis det bestandig er slik at ett barn blir forfordelt.)

[Polyanna]

Jeg husker at artikkelen var veldig utydelig der. Det virket som om barna siklet på arven sin, men det var jo faktisk farsarven, som strengt tatt er DERES penger, som de har vært snille nok til å la forelderen disponere, det er snakk om.

[Polyanna]

him: forfordeler man sånn når barna er små så syns jeg faktisk man svikter i oppdragergjerningen. For man skal "skape" trygge og mentalt sunne mennesker, og det tror jeg ikke man gjør på den måten.


Men om man ikke ønsker at sønnen som er pastor i en obskur menighet som stenger inne kvinner og ellers er ganske loco, men heller han andre sønnen, han som bruker halve tiden sin og mesteparten av pengene på å jobbe for leger uten grenser, skal arve pengene, det syns jeg er fair.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns ikke man skal kunne banke eller negilsjere den gamle mora si i årevis og så forvente at mor fortsatt behandler barna likt. Det fortjener man ikke, rett og slett.

Nei, der er jeg enig med deg. Problemet slik jeg ser det, er jo heller oftere at barn blir forfordelt av foreldrene fordi foreldrene mener at ett barn "trenger pengene mer enn de andre" (og noter! Dette barnet som "trenger pengene mer enn de andre" er ofte det samme barnet som banker og/eller neglisjerer den gamle moren sin. Er ikke dette sjebnens ironi - eventuelt tristesse - så vet ikke jeg).

[Polyanna]

Joda, den ser jeg. Og jeg blir sur på foreldre som forfordeler sånn, som oftest, som du sier, gjennom hele livet (SE! Lillebror (28) har gjennomført videregående!! :hurra: Fest!! Sjampis! Å, storesøster ferdig med doktorgraden sier du? Disputasmiddag? Ja, det var vel ikke noen stor sak for deg som alltid har vært så flink. Vi kan nok ikke komme, for vi må passe lillebrors barn den dagen. Han er så sliten, vet du).

Men jeg vil jo ikke FORBY det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men jeg vil jo ikke FORBY det.

Nei, det er jo umulig å forby det. Ta eksemplet mitt med forferdeling av små barn, man oppfyller helt greit det loven sier man skal gjøre i forhold til å ha barn. Det er et kjempeproblem generelt sett å regulere mellommenneskelige relasjoner. Til og med noe så groteskt som konemishandling er enormt vanskelig å lovregulere (på grunn av beviser, kanskje ikke hun som blir mishandlet vil at den som mishandler henne skal straffes, hvilke tiltak skal man dømme? Og det er jo nettopp derfor vi har en masse instanser som skal dekke opp for det "glippet" som oppstår mellom loven og hva som bør håndteres uten innblanding. Barnevernet, familiekontorene, krisesentrene etc er jo alle slike instanser som fungerer som et buffer mellom domstolene og "privatlivets fred".)

Det jeg sier er at jeg uten tvil ville ha opplevd et urettferdig arveoppgjør som krenkende. Og jeg synes det er rimelig (men uten loven i hånd) at man forlanger et rettferdig arveoppgjør. På samme måte som jeg forlanger at mannen min ikke er utro (men jeg anmelder han jo ikke hvis han hadde vært det. Og jeg ville ikke ha argumentert for at utro menn - eller kvinner - skulle fengsles.)